ting man kan gjøre i romjula hvis man har fått jula opp til halsen

- se freaky friday. jeg vet ikke med dere, men jeg elsker lindsay lohan. da jeg var lita var foreldrefellen favorittfilmen min (noe den fortsatt også er, forsåvidt) og i tenårene var mean girls og freaky friday to av mine grunnpillarer. jeg driter litt i hvordan lindsay lohan har endt opp, jeg tror hun er på rett kjøl og jeg kommer alltid til å elske henne. og jamie lee curtis spiller i freaky friday og vi vet jo alle at hun er badass.

- hør på stevie nicks. men det skal man jo alltid. edge of seventeen og wild heart er en bra plass å begynne.




- spis sushi. jeg tror ikke julemat er helt greia for meg. jeg elsker jo fet mat (burger og fries og smelta ost HELLOW), men julemat blir ei litt anna røre føler jeg. derfor er det godt med noen avbrekk av og til. keeps me sane.

- begynn med yoga. til neste år har jeg store ambisjoner om å begynne å trene. pilates og yoga har jeg lyst å gjøre. og jeg har egentlig litt lyst å begynne å jogge. men jeg føler jeg bør ta det ett steg om gangen, og yoga virker som et greit sted å begynne.

god jul! stay sane. 

reiseplaner!

jeg har nevnt et par ganger at jeg og luke reiser til amsterdam i desember. vi drar nå på mandag og gleder oss begge noe helt sykt! men man må jo alltid tenke framover og jeg har lenge lurt på hva jeg skal gi luke i bursdagspresang neste år. jeg kom over dette innlegget på bloggen til flora for noen dager siden og siden da har jeg vært besatt av tanken på å dra til stockholm. og da luke fortalte meg at pearl jam skulle på europa turné i juni var det liksom bestemt. de legger ut billetter neste uke så vi får håpe vi får tak i et par! vi blir der i to dager, skal bo på hotell, spise masse digg mat og oppleve svensk sommer. hva er vel mer perfekt enn det? gleder meg ihjel.

source: tumblr

i jula vil jeg danse til denne hele natta

julegavetips: internett

jeg skal som sagt bare kjøpe gaver på internett i år. jeg vet ikke om dere vet det, men mengder er på min topp 10-liste over ting jeg ikke kan fordra og når julesesongen nærmer seg orker jeg aldri å dra på byen. for mye stress. for mye mas. og her i england er det en milliard ganger verre fordi det bor så masse folk her! for hver nordmann eksisterer det sikkert 500 briter. og nå overdriver jeg ikke engang. det er en ting jeg misliker med å bo her. det er altfor masse mennesker. men nok om det! jeg tenkte jeg skulle tipse dere om de sidene jeg kommer til å besøke i år for å fullføre julehandelen min.

antropologie: denne butikken er kjempesøt og selger utrolige mye flott. alt fra klær, sko, accessories til ting til hjemmet. perfekt når man skal se på julegaver! noen av tingene deres er kanskje litt dyre, men da passer det ekstra bra til å finne den ene awesome tingen du vil gi til mora di eller venninna di.

urbanoutfitters: klærne deres er kanskje ikke noe helt for meg, men de har utrolig mye flott når det kommer til hjemmet og de selger fantastiske julekort!

asos: ikke til å slippe unna. sjekk ut herreavdelingen for noe til kjæresten, pappa eller bruttern. sjekk kjoleutvalget for en ekstra gave til deg selv.

notonthehighstreet: denne butikken oppdaga jeg da jeg og luke satt på tuben for noen uker siden. i england er det utrolig mange kjedebutikker og selv om de kan være kjekke for å finne de basis tingene du trenger (har et pledd fra primark, faktisk), så vil man jo helst ha noe som ikke alle andre har. eller hva? denne siden er perfekt for det. tar du deg tid på denne siden kan du finne utrolig masse kult, ting du kanskje ikke trodde du trengte.

etsy: denne plassen er en gullgruve. ifjor kjøpte jeg et par ting herifra. føles så spesielt å gi noe som er håndlaget, synes jeg. og å gi smykker er noe av det mest personlige som finnes. her kan du finne den perfekte gaven til kjæresten, mamman din eller venninna di. og de kommer til å sette sånn pris på det. bare søk på hva som helst egentlig; personlige ringer, smartphone case, hodepynt, soveromspynt. den type ting.
noen gode etsy-butikker: ladybird likes
paperface studio
strangely yours

amazon: hvis du er sånn som meg og liker å gi bort bøker til folk til jul er amazon din beste venn. vær sikker på å sjekke ut de brukte bøkene. som oftest kan du finne splitter nye bøker for halvparten av prisen. hvis du har tenkt å kjøpe videospill, sjekk for guds skyld amazon. ved begynnelsen av skoleåret bestilte jeg og luke sikkert 10 spill som endte opp med å koste 300 kr! og alle spillene var som nye.

bathandunwind: jeg brukte denne siden mer før, da jeg var besatt av hårprodukter. nå tar jeg det mer medro, men disse er uansett mye billigere enn sin norske variant. 250 kr for en liter redken? jatakk. de har også søte gavepakker. + bareminerals. kjøper det fortsatt her! du kan også tjene deg opp poeng og få rabatter senere.
(andre beautysider: feelunique. disse har masse billig og de har som regel alt.
andotherstories: har aldri brukt denne siden, men jeg liker deres rene estetikk. dessuten selger de alt av klær, sko, bager osv, så verdt en titt!)

men bestill i god tid! ingenting er kjipere enn en pakke som ikke kommer fram i tide fordi det norske postvesenet har bestemt seg for å være en bitch.

livet

jeg er snart ferdig med den gotiske novella mi. har bare slutten igjen og et par scener. har lest den for luke mange ganger og han har gitt meg kritikk. han har ikke likt hvor mye popkulturelle referanser jeg hadde lurt inn der; charmed, veronica mars, x-files, twin peaks, hbo. ton det ned, sa han. javel. og mens jeg sitter her og snart er ferdig med novella mi, tenker jeg over hvor fornøyd jeg er med den. jeg har elsket å skrive om det novella handla om. hekser, sørstatene, nåtid, jeg-person (noe jeg veldig sjeldent gjør, men ofte skulle ønske jeg heller gjorde), kule karakterer, en badass bestemor, magi. sånne kule ting. den handler om ei jente som heter misty day, hun er skuespiller og er hjemme i louisina på sommerferie. hun blir kontaktet av to gærninger, harriet & francis, to søsken som er overbevist om at hun er ei hekse! and shit goes down. ouija board og flashbacks og drittslenging og foodporn (haha, måtte snike inn litt sørlige delikatesser som chicken wings og calamares, haha) og sataniske ritualer. shit gets dark. jeg er så fornøyd med novella mi. jeg føler den er så original. jeg føler den er virkelig noe jeg hadde likt å lese. digger det!

og mens jeg er fornøyd over novella mi, lever på denne varmen, sitter jeg selvfølgelig på internettet. det er ikke et minutt jeg ikke er på internett, tenker jeg over. bortsett fra når jeg sover selvsagt og hvis jeg ser på en film eller en tv-serie. og koser med luke, ikke minst! men ja, jeg sitter på internett, har akkurat sett the mid-season finale (hvor teit er ikke det) av the walking dead og nå leser jeg om ulike utslipp av bøker denne kommende desembermåneden. disse er bøker de kaller genre-benders. bøker som bryter grensene for de ulike sjangrenes normer, men heller blander ulike ting og lager noe helt unikt. dette er da selvsagt utrolig kule bøker.

selv leser jeg ei utrolig kul bok av ei britisk dame som heter jeanette winterson som heter the stone gods. den er nærmest en kritikk av dagens mennesker. den handler om hvordan mennesker som ødelegger jorda og ved moderne vitenskap finner måter å lokalisere beboelige planeter når jorda endelig tar kvelden. og når vi da kommer til denne planeten, denne andre sjansen, så kommer vi til å gjøre akkurat det samme igjen. ødelegge. drepe. for det er det vi kan. fordi vi er dumme aper som ikke fortjener en luftetur ut av buret. spør du nå meg. jeg har beef med menneskeheten kan du vite. jeg har gitt opp menneskeheten. nå tror jeg kun på individuelle helter. og babydyr. vil alltid ha stor tro på babydyr. men ikke noe av reptilt slag.

men ja, jeg skal begynne å kjøpe julegaver. skal kun bestille på nettet i år. alt! det gjør livet mitt så mye enklere. liker det! så skal jeg gjøre meg noenlunde ferdig med bacheloroppgaven min og naturligvis skrive ferdig novella mi. er så fornøyd med innsatsen min i år når det kommer til skriving og ikke minst lesing! har lest så utrolig mange kule bøker. dracula er en av disse. elsket dracula. jeg har lest angela carters the bloody chamber på nytt, som er mer en nyadapsjon av dracula hvor the new woman ender opp med å drepe dracula - drepe the eldgamle patriarkiet, med andre ord. og jeg har oppdaget jeanette winterson og a.m homes. og jeg har skrevet ufattelig mye. to gotiske noveller! holder på med en liten fantasysak som jeg er skikkelig gira over. hovedpersonen er clair dunphy i krigskostyme. hvor awesome høres ikke det ut? og så selvfølgelig bacheloroppgaven min. jeg har ALDRI jobbet så hardt med en tekst før. jeg har redigert og tenkt og skrevet og skrevet på nytt så mye når det gjelder den oppgaven der. føles ut som om jeg skal utgi en bok nesten. så hardt tror jeg at det må være å gi ut bok. den har gitt meg utrolige panikkanfall og utrolige høyder. jeg vet jeg har en god idé, en utrolig god idé, jeg må bare ta meg tid til å la den utfolde seg, balansere den og gi den liv. det tar tid å skape ting.

TIPS!

det er sjeldent jeg legger ut bloggtips her som er mer enn et par beskjedne setninger og en link. nå går jeg litt lenger. et helt innlegg. da jeg gikk på folkehøgskole ble jeg kjent med mange utrolige folk fra norges land og strand. og disse utrolige folka hadde også naturligvis venner som jeg ble kjent med i løpet av året. kjersti er en sånn jente, venn av en venn. ikke bare er hun bestevenn med min bestevenn, johanne, hun er også ei sabla kul dame med bein i nesa og mot så det holder i massevis. ja, hun er kanskje en av de kuleste folka jeg kjenner. for kjersti har nemlig en drøm (en drøm hun er sååå nær å fullføre) og den drømmen er å starte café i nairobi, kenya. ja, kenya. KENYA. hvor sykt er ikke det? hun har uansett jobbet med dette prosjektet nesten like lenge som jeg har kjent henne og nå har hun endelig dratt nedover til nairbo for å fullføre drømmen. og hun har en blogg. selvfølgelig har hun en blogg.

themurmuration.net

sjekk den ut. hver gang jeg leser bloggen hennes og hver gang jeg snakker med kjersti så blir jeg fylt med sånn en varme og glede og en vilje til å gjøre noe. jeg skrev et innlegg om badass unge kvinner som drar ut i verden for å oppfylle drømmene sine og kjersti er en av de! jeg kjenner en sånnen badass. så sjekk ut bloggen hennes, etterlat en oppmuntrende kommentar, still spørsmål om det er noe du lurer på, så lenge du leser bloggen hennes.

ah, fantastiske mennesker som gir meg trua på menneskeheten når man tror alt håp er ute.

mer høstmusikk

eller denne versjonen




klarer ikke bestemme meg hvor hvilken jeg liker best. men hvorfor velge når du kan ta begge to? ren magi dette altså. denne sangen gir levet mening! and all that jazz.

høstliste

beskriv høsten din med 3 ord.
bacheloroppgave, forelska og komfortmat.

hva er det beste/verste med høsten?
det beste med høsten er været. hvordan det skifter mellom å være strålende sol til plaskende regn, og at man kan nyte begge to på hver sin måte. høsten er også perfekt fordi tv-programmene begynner på igjen, fordi man kan se halloweenfilmer og også begynne så smått å se julefilmer. jeg og luke har sett et utrolig antall allerede. vi legger også masse planer om høsten. på tirsdag reiser vi til london. i slutten av desember reiser vi også til amsterdam (juletradisjon?). følelsene altså. det verste med høsten, spesielt denne høsten (for meg), er at tredjeårsalvoret kicker inn, noe jeg så absolutt ikke er klar for. har hatt flere sammenbrudd de siste to ukene, men nå svever jeg på en rosa sky og skal tviholde på denne sinnstemningen så lenge det lar seg gjøre.

hvordan høstkoser du? 
det er ikke så mye som har forvandlet seg egentlig. vi ser på filmer, tilbringer late dager i senga og bestiller take-away. men jeg synes det er viktig å lese om høsten og jeg er så sykt takknemlig for at vi har bra pensum å se framover disse siste ukene. jeg prøver også å skvise inn så mange pubbesøk som mulig. elsker å møte folk over et par øl om høsten. på lørdagen skal jeg også på teater, så det er vel ganske kos. drikker også masse te. men det gjør jeg jo alltid.

dine tre beste høsttips.
american horror story: coven (så latterlig bra), stand-upen til dylan moran og novellesamlingen the safety of objects av a.m homes.

hvordan ser høstoutfiten din ut?
jeg kjøpte meg en svart parkas fra monki for ikke så lenge siden og den har jeg bodd i siden jeg fikk den. den er så varm at jeg tror jeg lett kunne klart meg på nordpolen med den jakka. bortsett fra det går jeg i mine beste jeans, helst en fin bluse med den gamle, hullete, loete, svarte genseren min over. og en stilig neglelakk.

har skole/jobbstarten ført med nye innsikter?
absolutt. jeg skriver jo bachelor denne høsten og veilederen min har hjulpet meg så sykt. han er en publisert forfatter og jeg suger til meg absolutt alt han sier. han har lært meg at skriving skal være tungt men også så sykt givende mot slutten av dagen.

hva har du på to-do-lista akkurat nå?
skremmende lite! jeg må se over novella mi til imorgen og levere den. bortsett fra det skal jeg nyte disse to dagene uten å gjøre stort. i helga skal jeg begynne å skrive bachelor for fullt, fordype meg i den og skrive noe skikkelig bra. jeg må også lese ei bok til mandag. bortsett fra det- kos og klining.

tips for å ikke bli høstdeppa?
jeg tror kanskje det har noe med å gjøre at jeg har flytta til england, dvs. det blir ikke så mørkt her så veldig lenge og så veldig tidlig, men jeg har unnsluppet høstdepresjonene de siste årene. men det betyr ikke at jeg har glemt hvor mørk og tung og sucky en norsk vinter kan være. mine beste tips er å skaffe seg en skikkelig døgnrytme sånn at man kan nyte godt av de dyrebare timene hvor sola faktisk er å se. sol og natur er så sykt viktig for psyken har jeg funnet ut. et annet tips er å planlegge morsomme ting man vil gjøre. konserter, teaterbesøk, kino, reiser. her i huset samles vi en gang i uka for å se harry potter og denne uka har vi kommet til sjuern del 1. sånne koselige ting er viktig om høsten synes jeg.

beste musikken for regndager:
fleetwood mac- second hand news
florence & the machine- strangeness and charm
alt av the replacements
taylor swift- red
the futureheads- hounds of love
tom waits- hold on

hvilke serier anbefaler du? eller en film kanskje?
herregud, se for guds skyld twin peaks nå om høsten. bortsett fra det: parks & rec, community, spaced og it's always sunny in philadelphia. morsomme, rare og fantastiske serier alle må se. sånn seriøst. når det kommer til film, jesus hvor skal man begynne. paranorman, blackfish, this is the end, national lampoon's christmas vacation, suckerpunch, the way way back og away we go. for å nevne noen.

hvilke blogger fråtser du i akkurat nå?
det er ikke veldig mye som har endret seg på den fronten. men jeg anbefaler på det sterkeste disse to:
rockstar diaries og bleubird. fantastisk fine bilder som lyser opp enhver grå dag, bebiser overalt, masse gode oppskrifter og generelt hverdagslykke.

hva er det høstigste matretten?
sausage & mash! og det skal vi ha ikveld. sikler bare av tanken.

hvor henger du helst i helga?
her hjemme. skal skrive masse i helga, samtidig kose masse.

har du noen reise planlagt den nærmeste framtida?
jah! reiser til london på tirsdag for å se jimmy eat world. det kommer til å bli så sykt bra. elsker musikken deres. og så får jeg jo se min kjæreste soulsister elisabeth igjen. og det kommer til å bli ganske så digg.

hvordan forbereder du deg til vinteren?
hah, nei si det. planlegger å kjøpe et par dr. martens sånn at jeg bare trenger å bruke et par sko uansett vær denne vinteren. bortsett fra det? vinteren tar meg alltid litt på senga, uansett hvordan jeg planlegger. men så blir det jo ikke skikkelig vinter her uansett. litt snø har jeg lyst på da. og jeg trenger å kjøpe meg et skjerf!

xxx react to xxx

welcome to the space jam

så denne filmen tidligere idag. ELSKER introen. hele filmen er jo et mesterverk.

popkulturelle helter i hverdagen

jeg sitter på vg. jeg liker det ikke alltid, men jeg har det som bokmerke og det er kanskje en av mine mest besøkte sider. de er greie å ha for å få greie på noe som har med "big picture stuff"; stortingsvalget, hvorfor usa er stengt. men de dedikerer likevel altfor mye tid og plass til ylvis og hyller dem som om de skulle ha funnet en kur for kreft. de skrev en sang. nå er den litt berømt på nettet og i usa. det er det. og kommentarfeltet er alltid en godbit hvis man skal ha tak i den vanlige rasistiske, homofobe, kjønnsdiskriminerende mannen i gata. de er det veldig mange av, og kommentarene deres får overraskende mange "likes". men av og til har de noen gode kronikker. jeg likte spesielt anders gieværs spalte om valget i usa i papiravisen. jeg leste en her om dagen som handla om hvorfor KrFs nye abortlov er et hav tilbake hva likestilling angår og ikke noe den nye regjeringen kan finne seg i. link her.

men så kom jeg over denne lille skatten. den lille fantastiske overskriften og jeg begynte å akseptere at vg er kanskje mer enn en ok avis. overskriften lyder som følger: søstre på 16 og 19 kom ikke hjem i akershus: sier de har reist til dette blodbadet (med bilde av noen som skyter mot hverandre i hva som ser ut som et muslimsk land). og denne overskriften, denne skatten av en overskrift, får meg til å tenke "ja." jeg må vite mer. mer mer mer mer. kommer det til å være verdt det? kommer det til å være så verdt det? og såklart var den det.

med en gang får jeg vite at dette ikke bare er en uskyldig liten sak om to søstre som var litt fanden i voldske i løpet av høstferien og brukte konfirmasjonspengene til lillesøstra for å betale for en ukes ferie i egypt. ånei. dette er to jenter som er dedicated to the cause, som tror på noe som bare unge kvinner kan. og som vil hjelpe. the best kind. vi får lese en e-mail jentene sendte timer etter forsvinningen:

"Det er nå slik at muslimene blir angrepet fra alle hold og vi må gjøre noe. Vi vil så gjerne hjelpe muslimene og den eneste måten vi kan virkelig hjelpe dem er ved å være med dem i deres lidelser og gleder. Det er ikke lenger nok å sitte hjemme og sende penger. Med tanke på dette har vi bestemt oss for å reise til Syria og hjelpe til der nede med alt vi kan."
¨
hvor magisk er ikke det? får du ikke lyst å hjelpe til litt du og? om ikke med å faktisk dra til syria (because that shit's dangerous), men så iallfall med noe smått hjemme. lage middag en ekstra dag i uka. hjelpe bestemoren din med noe hjemme. vær en bedre deg!

når jeg leser dette tenker jeg på alle de menneskene jeg har møtt gjennom historien, fv, film og litteratur, disse menneskene som er lagd av det samme tøyet som de to søstrene der. umiddelbart tenker jeg på mitford-søstrene. jeg leste om dem i en biografi jeg tilfeldigvis kom over. de var en enorm søskenflokk på 5,6,7-søstre (husker ikke heelt), som hadde polaropposisjoner innad i familien. en fantastisk bok forresten. les den hvis du kan! (The sisters: The saga of the Mitford Family).

den ene var en av de yngre søstrene, unity, som forelsket seg i tyskland, tysk og hitler og endte opp med å være en veldig prominent britisk nazist. dette var selvfølgelig lenge før krigen brøt ut og da britene ante fred og ingen fare hva hitler angikk. da krigen faktisk brlt ut prøvde unity å ta livet sitt. (fun fact: unity ble unnfanget i den kanadiske byen swastika. and that is no joke).
den nest eldste søsteren, diana, mitfordkronjuvelen når det kom til utseende, endte opp med å ha en affære med molsley, en av englands største fascister. det hele var en stor skandale, men hun elsket denne mannen, hjerte og sjel, og i et eksteskap og et fullverdig forhold tar du de gode dagene med de dårlige. ja, de endte opp med å gifte seg. diana tilbragte også store deler av andre verdenskrig bak lås og slå og holdt ut med mannen til slutten av åtti-tallet.
den siste er min favoritt, en av de yngste, decca, brøt fullstendig med deler av familien og reiste til spania for å krige mot fascistene på 30-tallet, ble kommunist og som senere levde i sus og dus i statene resten av livet?

de får meg til å tenke på penny lane i almost famous. vakre kate hudson som forelsker seg i musikken og reiser land og strand med bandene hun elsker så høyt. kvinnen som er definisjonen av ordet "muse". dama som bryter sin egen regel da hun forelsker seg selv i en gitarist. åh, den filmen er for bra.

alle disse skikkelsene i historien og popkulturen er så uendelig viktige. de får meg til å ville gjøre ting. de får meg til å ville våge ting. de får meg til å ville leve livet til det ytterste. disse er delvis (vanskelig å se bort fra nazisme og fascisme) sunne idoler det er lov å ha. kvinner som mener at man er der, alltid. kvinner som føler så mye at det å vise sårbarhet vitner om at de bare har vært nødt til å ha vært sterke veldig lenge. disse kvinnene med utrolige livshistorier. disse ekspertene når det kommer til livssnyting. dette er jenter som hopper først uti sjøen om sommeren. jeg elsker det. og de finnes på ekte!

(takk for den assossiasjonen, vg!)

ting jeg har lært om meg selv de siste to årene

- at jeg liker basisene i matveien. brunsaus, ovnstekte poteter, sprø skorpe på pizzaen.

- jeg kan fungere fint i bofellesskap så lenge kommunikasjon alltid er tilstede.

- hår er ikke så viktig som jeg en gang trodde. nå bestiller jeg ikke 1l-flasker med sjampo og balsam fra redken på nettet lengre. vrir meg nesten i angst når jeg tenker tilbake til hvor utrolig obnoxious jeg måtte høres ut før i tida da det eneste jeg ville prate om var hår. herregud, bigger fish, woman!

- jeg har lært å virkelig sette pris på andre. har blitt mye flinkere på å gi komplimenter, anerkjennelse og ros til mennesker jeg er glad i.

- ydmykhet. i skolesammenheng, som kjæreste i et seriøst forhold. når det kommer til skolesammenheng gjelder det å akseptere at jeg ikke er like god som noen. at jeg er mer eller mindre midt på treet, og at det er greit. at jeg ikke trenger å prøve så hardt for å gjøre det bra, men at jeg også kan gå på smeller hvis jeg selv føler jeg har gjort det bra. når det kommer til kjæresteting handler dette om å "pick your fights". jeg har aldri vært noen fan av småkrangling og dette er et mantra jeg har fortsatt står ved. jeg orker ikke krangle med luke om noe som er totalt meningsløst, noe som ikke er verdt det i det hele tatt. jeg skal ikke peke en finger mot noen, men jeg tror dette er en leveregel flere kunne dratt nytte av. vi er tross alt bare flytende atomer som tilfeldig krasjer inni hverandre i et uendelig mørke. en god og sunn virkelighetssjekk til oss alle, der. det bunner helt enkelt i dette ordtaket: when life gives you lemons, make lemonade! snu ting til noe positivt. alltid.

- jeg bruker heller penger på opplevelser enn ting. dette står jeg veldig ved. jeg og luke tilbringer ukene våre i prat om hva vi har lyst å gjøre i framtiden. det kan være i nær framtid; reiser, konserter, kinobesøk. det kan være i den fjerne framtid; hvordan vi vil tilbringe pensjonisttilværelsen vår, hvor vi har lyst å bosette oss etter universitetet, hvor mange/ hvilke hunder vi vil ha.

- verdsette de små tingene. om de så er dobbeltseng, nye sengetrekk, gode hårdager, late dager i senga, frokost sammen tidlig på mandagsmorngener, sinnsykt gode kopper med te som man bare får kjøpt på matbutikken på campus, animasjonsfilmer (da spesielt paranorman og alle toy story-filmene), postkort fra slektninger i norge. den type ting. fine ting. fantastiske ting.

- at jeg drar nytte av et hardbarka liv i kalde norge. nå som det har begynt og blitt kaldt her, har jeg funnet ut at jeg ikke trenger å dra på meg haugevis av klær for å nødvendigvis være varm. kroppen min klarer å tilvenne seg ganske bra til utetempereaturer. dette reagerer selvfølgeligvis negativt om sommeren, da jeg svetter ukontrollert øyeblikket jeg går inn i et romtempererert rom etter å ha vært ute i varmen. derimot, hvis det er kaldt inne klarer ikke kroppen min å tilvenne seg til kalde innetemperaturer. jeg har nok vært bortskjemt på godt isolerte hus i kristiansund og 0 sparing på varmen. jaja.

- at jeg ikke trenger sååå mye søvn, men at jeg kan hvis jeg vil.

tjueto

jeg bruker å si at bursdager ikke er så viktige. at de ikke er så viktige for meg. det er ikke så nøye hva muttern gir meg i gave og når svigers spør hva jeg ønsker meg til bursdagen min, nei, det har jeg hvertfall ikke peiling på. men så kom torsdagen. jeg hadde et møte på campus klokka 1230 med en forfatter/foreleser om han kunne tenke seg og overse bacheloroppgaven jeg skal skrive dette semesteret. jeg hadde våkna tidlig. full av angst og anger ettersom jeg egentlig skulle ha funnet ut av dette for lenge siden. jeg skulle ikke ha trengt og brydd meg om dette nå. det eneste jeg skulle ha fokusert på i uke 3 var å faktisk skrive den fordømte oppgaven. men jeg kjenner jo meg selv, og jeg vet at jeg kom til å utsette dette til bokstavelig talt den siste time. fredag var frist. jeg og luke beveger oss ut av huset, det blåser noe kraftig og det lukter høst i lufta, rått og vått, akkurat som høst skal lukte, og vi går mot campus. klokka 1300 er møtet ferdig og jeg har en bacheloroverseer. han likte ideen min og ville hjelpe meg dette semesteret. ord altså, kan ikke beskrive denne lykketilstanden. og med dette kunne bare helga begynne. på torsdag drakk vi et par pints på puben før vi dro hjem og chilla hele dagen, med harry potter og roommates. igår våkna vi sent og luke laga frokost til meg. høsten har kommet til norwich så tanken på å bevege seg ut av døra for et bedre måltid ble nedprioritert og isteden laga luke en skikkelig fantastisk middag til meg. åh, den mannen. resten av kvelden bestod av kos, litt mer harry potter og litt gears of war. idag derimot, fortsetter bursdagsfeiringen. foreldrene til luke kommer til norwich og de har leid ei lita hytte uti landsbygda for helga hvor vi skal bo. gleder meg så sykt. til lange turer og pubmat og mer kos. så ja, denne bursdagen er litt viktig.

onsdagsmusikk

hei

idag så jeg almost famous med luke for første gang. det var magisk. føles ut som en milestein i forholdet selv som det egentlig ikke burde være det, med tanke på at han elsker musikk og jeg elsker almost famous.

igår var en skikkelig bra og rar dag. jeg våkna klokka 08 og jeg og luke gikk til uni halv 10. vi spiste frokost sammen og hørte på radio omgitt av freshers som ikke visste bak fram på seg selv. jeg hadde mitt første seminar for semesteret og det var skikkelig skikkelig bra. jeg har egentlig bare to fag dette semesteret og seminaret igår var for det ene; nemlig the gothic. tror det kommer til å bli et fantastisk fag. ellers skal jeg skrive bacheloroppgave resten av uka. resten av dagen ble tilbragt på puben hvor vi møtte så utrolig mange kule folk. elsker sånne dager.

en av våre ambisjoner for dette året er å spille masse videospill og her om dagen bestilte vi kanskje ti spill på amazaon for sånn 300 kr og idag fikk vi fire av de. bioshock: infinite (ORD kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg til dette. bioshock er noe av det mest originale jeg noen gang har sett innen poplulærkultur i mitt liv, når det kommer til litteratur, film og spill og det nye bioshock-spillet skal visst være enda bedre. ORD altså. jeg har de ikke), gears of war 3 (vi spilte gears of war for noen uker siden og det var ganske kult), dragon age: origins (dette spilte jeg jo for mange år siden da jeg fortsatt gikk på vgs, men det er jo så utrolig awesome og jeg har lyst å spille det en gang til hvor jeg tar meg skikkelig tid) og fallout 3 (vet egentlig ikke så mye om dette bortsett fra at det ser badass ut og at når det kommer til dystopi er jeg alltid game).

updates

da har vi bodd i nyhuset i ei uke. vi fikk internett idag. for noen dager siden tok laderen min koken. matt flytta inn idag. jeg og luke har spilt gears of war i to dager. nå må vi bestille toern. og flere spill. vice city. dragon age. oblivion. kjøkkenet vårt er latterlig stort. hagen vår er gigantisk. senga vår er så utrolig komfortabel. hver morgen rundt 9 blir jeg vekt av den gamle og feite nabohunden som står og bjeffer i sikkert 1 time. idag blir den tredje dagen på rad hvor vi spiser indisk. jeg har bare 30% igjen av batteriet mitt og de skal tilbringes på bloglovin. jeg har over 300 poster å ta igjen. vi snakkes senere med bilder og slikt!

det er dagen for å bruke calvin harris-lyrics i overskriften: i feel so close to you right now

de siste dagene har jeg gått rundt med konstant sommerfugler i magen for imorgen er jeg i england igjen! altså. ord kan ikke beskrive. jeg har brukt tiden på å se siste sesong av sex and the city. så siste episode for noen minutter siden og nå er jeg så fylt av kjærlighet og glede og lykke at alle de timene jeg skal tilbringe på flyplasser (kristiansund-oslo-stockholm-manchester... phew!) ikke engang kan sette en demper på hvor godt det skal bli å se mannen i mitt liv på flyplassen i manchester. vi skal ta toget til grimsby og tilbringe noen dager der før vi drar nedover til norwich den 31.august. da flytter vi inn i nytt hus som er rent og har fått et strøk maling med stor hage og stort kjøkken og dobbeltseng. altså. ord kan ikke beskrive. nå har det nesten gått to måneder siden sist jeg kyssa og klemma denne vakre mannen min and my little heart can't take it no mo'. avstand er så kjipt. jeg skjønner ikke at jeg gidder å utsette meg for dette hver sommer. at jeg skal gå to måneder uten å se og snakke og holde og kysse og elske og sove med denne fantastiske mannen i mitt liv. jeg må jo være helt gal. noen gi meg en diagnose sånn at jeg hvertfall ha noe å skylde på. neste sommer vet jeg ikke om det blir sånn. neste sommer er jeg ferdigutdannet og ferdigutdannet til hva sier folk hver gang jeg forteller dem hva jeg studerer (seriøst, noen skyt meg) og spør hva jeg blir etter disse tre årene over dammen. jeg veita faen. skal du bli lærer? jeg veita faen. skal du bli forfatter? i don't fucking know. and unless you're a doorman or a person disguised as a bacardi breezer i don't want anything to do with you so leave me alone! (jeg har sett masse dylan moran den siste tiden også, forresten. han bør dere alle sjekke ut. hilarious ire som alltid får meg til å le på selv de mørkeste dager. og det er egentlig bare luke som får til det) men ærlig talt. jeg vet ikke. jeg vet ingenting. bare at jeg skal være sammen med luke og sammen så finner vi nok ut av det. men tanken på fast jobb og frasen "slå meg til ro" gir meg angst, så neste sommer skjer nok ikke det. jeg vil reise. til usa. til tokyo. til berlin. på safari. til thailand. til toskana. jeg vil leve. skjønner ikke alle som stresser med å jobbe. vi skal jobbe resten av livet vårt. vi får sikkert ikke pensjon heller nå som det ser ut at frp kommer i regjering og bruker opp hele oljefondet på fyll og fanteri. jeg stemte igår. det føltes godt. det må dere også gjøre. vær så snill. don't be those guys. har du ikke stemt kan du ikke klage, sier nå jeg. og du er en taper. enkelt og greit. men nå skal alle disse tankene fly ut av vinduet for nå har jeg ferie i en hel måned før skolen begynner den 23. september. ååååh. livet er så godt dere. og imorgen blir det perfekt! for imorgen skal jeg sove inntil en varm og naken lukekropp og våkne opp til kyss og klemmer og evig med lovin'. LIVET. vi snakkes en dag jeg ikke er så rusa på kjærlighet. karina, OUT.

la oss snakke om feminisme

for det første, denne videoen.

jeg skypa med emilie og vi begynte å snakke om hvor mye vi har begynt å bli obs på kjønnsdiskriminering og hvordan vi ser på dette som et reelt samfunnsproblem. jeg følger en twitterkonto som heter everydaysexism (check it out, du er garantert å miste all tro på menneskeheten (les: MANkind)) og hun følger den svenske svaret på denne kontoen, vardagsssexismen. disse twitterkontoene tar for seg den daglige trakasseringen kvinner (i noen tilfeller også menn) blir utsatt for pga kjønnet sitt, hvordan voldtektsoffere blir sett på som sexual predators og generelt dette evige kvinnehatet som eksisterer i vårt samfunn. jeg går så langt som å si kvinnehat, fordi det fins vel ikke noe verre her i verden enn å være kvinne? og da tenker jeg egentlig ikke på at kvinner verden over har det for jævlig, men at det er denne tanken menn flest sitter inne med. at det største marerittet er å våkne opp i en kvinnes kropp. å ikke være mann lenger. don't be such a girl. take your tampon out. det gjør meg forbanna.

på jobb blir jeg nesten daglig utsatt for seksuell trakassering. jeg kan ikke gå så nært inne på det pga taushetsplikt (ain't that convenient) men jeg finner meg selv stadig til å ta til forsvarsmekanismen "jeg har kjæreste". for å redde meg selv fra en annen mann må jeg altså ty til forsvaret til en annen mann. men make the world go round, eh? jeg tilhører en annen mann, derfor kan jeg ikke la den 70 år eldre penisen din komme inn i min 70 år yngre vagina. det høres jo helt fjernt ut. svaret skal jo være, jeg har ikke lyst å ha noen som helst form for seksuell kontakt med deg, derfor vil jeg ikke ha din 70 år eldre penis inn i min 70 år yngre vagina. ikke sant? som oftest er ikke dette bra nok. og jeg bør jo kanskje ha forståelse for at dette medmennesket er dement og har mistet alle form for hemninger når det kommer til dette med sex, men det faen meg så jævlig creepy og ubehagelig at jeg har lyst å klore istykker nervesystemet mitt. 'ikke ta det personlig, han er sånn med alle', får jeg høre. det verste er stillheten og tabuet. men jeg skal ikke gå mer inne på det fordi jeg føler allerede jeg har krysset en form for grense når det kommer til taushetsplikt, så jeg får vel holde kjeften min enda mer. ingenting er vel verre enn en kvinne med en stemme?

for meg blir det tristeste likevel hvordan ordet feminisme nesten blir ytret om et skjellsord i disse dager. er du feminist ja da er du faen meg rabiat og du hater alle menn og du er ei trailerlesbe og du er sinna hele tiden og du HATER mannfolk. jeg tror det har blitt sånn (kall meg gjerne paranoid) fordi de "feministene" vi ser i media nettopp er sånn. OTTAR etc. jeg tror det ligger en konspirasjon bak. en konspirasjon satt igang av det eldgamle og utdaterte patriarkiet. dette patriarkiet som styrer verden. som bestemmer hva det er vi skal se på tven og i debattene, lese om i avisene. som bestemmer at de "feministene" verden har lov til å se er nettopp disse rabiate trailerlesbene som fråter ved munnen og som hater mannfolk mer enn hitler hatet jødene. fordi folk skal føle en avsky mot feminismen. fordi patriarket føler seg truet av denne stadig voksende gruppen av kvinner som har stemmer og som setter foten sin ned og sier at nei, fyfaen, det er ikke greit at jeg går ned gata og får hørt av ti fremmede hvor deilig rompa mi er og hvor mange måter de har lyst å ta meg bakfra på søndag. hvordan de sier at vi trenger flere kvinner ved makta. hvordan det ikke er greit at en kvinnes eneste funksjon i en tv-serie er å fungere som kjæresten til en mann som er sin egen person. hvordan kvinner i media må bli sine egne personer, hvordan kvinner ikke på død og liv skal dømmes utifra utseende og hvor jævlig deilig hun er. hvordan det ikke er greit at hvis en kvinne redder sønnen sin fra å drukne så er det eneste media fokuserer på er hvordan hun hadde en nipple glip på stranda (denne artikkelen handla om heidi klum). hvordan det ikke er greit at hvis en kvinnelig offentlig figur holder en tale så er det eneste folk legger merke til er hvordan håret hennes så ut (dette skjedde med michelle obama). hvordan det ikke er greit at disney markedsfører superheltekolleksjonen sin med gutteplagg som sier "be a hero" og jenteplagg som sier "i need a hero". hvordan menn ikke har rett til å kalle en kvinne "bitch" hvis hun tar dem på trakasseringen sin. hvordan det ikke er greit at eldre kvinnelige skuespillere går ut på dato fordi de har passert grensen for hva som er akspetabelt for milf-standaren og hvordan hollywood fortsetter å spy ut yngre og yngre kvinnelige skuespillere, mens mennene kan holde på så lenge de vil og fortsatt være sexy og badass uten at de har gått ut på dato. hvordan usa fortsatt i fuckings 2013 har en debatt når det kommer til abort og hvordan det er middelaldrende hvite MENN som bestemmer over KVINNEKROPPEN.

kjønnsdiskriminering er noe som opptar meg veldig og det er noe jeg brenner for. brenner for å kjempe imot og brenner for å gjøre noe med. det er min hjertesak.

ting og tang

- jeg hater brune plagg. they bring me down.

- om 9 dager får jeg lønn og selv om mesteparten skal settes av for betaling av leie til dette året klør det i fingrene etter å kjøpe en fin kjole eller en snasen badedrakt. jeg sitter på modcloth og drømmer meg bort.

- jeg har blitt hekta på the walking dead. jeg datt tidlig i sesong 2 men nå er jeg back on track. jeg hater hovedpersonen og syns han er en skikkelig dårlig skuespiller, men jeg elsker alle de andre. og jeg elsker zombier.

- mine to favorittblogger det siste året har vært rockstar diaries og bleubirdvintage . begge er familieblogger, men ikke la deg tro at det rasler i eggstokkene mine av den grunn.

- idag våkna jeg halv 3. jeg har vært underernært på søvn denne uka. den ene hellige fridagen min ble bombardert med fæle byggere som holder på å rive huset bytte planker og de begynner forferdelig tidlig.

- på torsdag hadde jeg besøk av fineste elisabeth og vi drakk øl og prata om skole og game of thrones.

- idag fikk jeg et loveletter i posten av kjæresten min. han hadde tegna meowth i en dress og alien fra toy story. han er så flink og jeg elsker han så mye.

- ikveld har jeg veldig lyst å bestille meg en pizza. jeg tror jeg gjør det.

sommerkarina

dagene tilbringes på jobb og i senga, i hagen og hjemme hos venner. jeg leser asoiaf bok nr.4 og sara stridsbergs darling river og mette karlsviks vindauga i matsalen vender mot fjorden (ja, på nynorsk, tenke seg til). jeg spiser grillmat og drikker kaffe (på jobb) og sparer på den dyrebare teen min fra england hjemme. jeg ser på the walking dead og orange is the new black, har skypedater med gubben som varer i fem timer. jeg har fått en jævla bra døgnrytme selv om jeg sov altfor lenge i morges og nå er jeg groggy as hell. jeg er ferdig med min første jobbhelg og nyter en etterlengtet fridag med vann & lime. jeg har skaffa meg en sommeruniform (svarte "haremsbukser" fra h&m og den nærmeste toppen/genseren jeg finner). håret er i en ball og jeg har gått over til butikkhårprodukter. jeg lengter. jeg lengter etter hjertet mitt og nyhuset og camping i cornwall. til å sette meg på flyet til manchester hvor luke skal møte meg. jeg lengter til en måned med luft og kjærlighet. til kos og spooning. til klining og videospill. til å sette opp de søte lysene i storhagen vår som jeg kjøpte på indiska da jeg var i oslo (mitt eneste handlekjøp). til øl i sommervarmen med verdens beste mann. sommeren i kristiansund har vist seg fra sin beste side den siste uka, men livet er fortsatt ikke perfekt. ikke enda. følelsen av tilfredshet kommer ikke før litt over tjue dager. sommeren er en bittersøt opplevelse her i gården, men man må gjøre det beste ut av det. så jeg sørger for å flire mye på jobb, godta enhver invitasjon til grilling, juble over at når jeg er på nettet så ser det ut som jeg befinner meg i statene og å leve på minnene fra bjørkelangen og østlandet ekstra lenge.

things i'm excited about

ifjor, da vi flytta inn i huset, ble de fleste dagene brukt til å spille bioshock. det er uten tvil det mest originale spillet jeg noen gang har spilt og jeg gleder meg skikkelig skikkelig til å spille bioshock: infinite. jeg kommer over denne baseball-genseren på spreadshirt og nå har jeg veldig veldig lyst på den. i tillegg til det er baseball-gensere blitt mitt favorittplagg her på jorda, så alt er bare et stort pluss egentlig.




jeg kom over denne traileren for en stund siden. spekkhoggere er awesome (husker dere den ariel-episoden hvor hun har en spekkhogger som kjæledyr?) . dessuten har jeg sett kjempemange dokumentarer i år. greit nok, de fører til at min tro på menneskeheten ligger på en all-time low, men de er fortsatt veldig interessante og gir meg ferske og klare perspektiv på ting.

om snaue to uker skal jeg på verdens beste reunion med verdens beste mennesker. nemlig noen av de jeg gikk i klasse med på folkehøgskole. herregud som jeg gleder meg. det finnes faktisk ikke ord. disse folka er sjelevennene mine og jeg savner dem så ufattelig mye. åh, det kommer til å bli perfekt!

to bra filmer jeg har sett de siste dagene. sucker punch har jeg hatt lyst å se lenge. steampunk, kvinnelige hovedroller, kvinner som faktisk sloss, stemninga. den type ting. og den skuffet ikke. tror den har blitt min nye yndlingsfilm. likte den skikkelig skikkelig godt. europa report handler om en gjeng med astronauter som blir sendt ut i verdensrommet i retning europa, en av jupiters måner. de har lyst å borre i isen for å se om det eksisterer liv der. sci-filmer som utspiller seg i verdensrommer er kinda my thing og jeg ble veldig gira da jeg kom over denne. i tillegg til at det er snakk om mulige livsformer andre steder i verdensrommet skal de i tillegg lete etter liv under vann. jeg skulle egentlig blitt marinebiolog, men det ganske ok å leve ut drømmen sin gjennom pop-kultur også. 

og denne sangen. because of reasons.

brev til regine

kjære regine,

idag tok jeg opp boka di og leste de siste sidene mora di skrev. jeg gråt og jeg gråt. jeg savner deg, men jeg har det bra. etter jeg traff luke har det blitt mye enklere å snakke om deg, fortelle hva vi brukte å gjøre da vi var sammen. jeg introduserte han for twin peaks og han elska det like mye som oss. vi så det på hytta i fjor vinter, perfekt twin peaks-stemning og det var som du var der du også. dere hadde kommet til å funnet tonen, det er jeg sikker på. og det sier jeg til han og jeg trenger at han vet det. jeg trenger at han vet at jeg hadde ei jente som deg i livet mitt før jeg traff han. fyfaen jeg savner deg. jeg tar meg selv så ofte i å tenke at nå skulle det vært fint og hatt regine her. dette kunne jeg snakka med regine om. for var det noe jeg satt pris ved deg, så var det din evne til å lytte, virkelig lytte, på andre mennesker og komme med råd. du ville blitt en utmerket psykolog. at jeg ikke har deg i livet mitt lenger. det er så vanskelig å akseptere noen ganger. for litt siden leste jeg ut boka til patti smith, just kids. du hadde elska den boka. du og patti smith var soul sisters, er jeg sikker på. hun mista også bestevennen sin, robert, og hun skrev en sang da robert mista kjæresten sin som heter 'paths that cross' om nettopp døden, en sang som fortsatt var gjeldende da robert døde. jeg har hørt mye på den sangen i det siste. natta du fylte 22 drømte jeg at en stor gjeng satt rundt bordet på loftet ditt og drakk oss fulle og feira. da jeg leste at mora di hadde drømt om deg, men bare om deg den natta, og at det var som om du kom for å si hei til henne, kom jeg tilbake til drømmen min om deg og på denne måten tenker jeg at du likevel fikk feire 22-årsdagen din, selv om du ikke her fysisk tilstede her på jorda lenger. kanskje det var sånn våre veier krysset. kanskje det er sånn de vil fortsatte å krysse, helt til jeg og forsvinner inn i mørket og evigheten. kanskje vi da møtes igjen? jeg vet ikke, men holder egentlig med deg om dine tanker rundt døden hvor alt bare blir svart og vi sover evig uten å drømme. jeg har vanskelig for å tro noe annet. men jeg har mine minner. våre minner. og det gjør tankene om dødens mørkhet og endelighet enklere å akseptere. det blir enklere å akseptere at vi aldri kommer til å sees igjen når jeg har minnene våre. og jeg skal bevare de minnene så lenge jeg lever, de er mine og jeg vil aldri gi slipp, aldri aldri aldri for de er gull verdt, nei de er verdt så mye mer enn gull, hvem bryr seg om gull? de er verdt hemmeligheter i natten og den godeste klemmen og øl i sommersola og david lynch.

speak to me, speak to me heart
i feel a needing to bridge the clouds, softly go
a way i wish to know, to know
a way i wish to know, to know

oh, you'll ride, surely dance
in a ring backwards and forwards
those who seek feel the glow
a glow we all will know will know
a glow we all will know will know

on that day filled with grace
on the way to heart's communion
steps we take, steps we trace
all the way the heart's reunion

paths that cross
will cross again
paths that cross
will cross again

din karina xo

just a quick observation

da jeg hadde skole brukte jeg store deler av dagene mine på tumblr-titting og altformye tv-serier. nå som jeg har sommerferie leser jeg hele dagen. sup with that?

a storm of swords: blood and gold

jeg elsker re-reads. jeg følger de på tor.com hvor de leser gjennom mine favorittbøker og kommer med masse hjelpsomme kommentarer som bare forsterker leseropplevelsen. små detaljer som det er lett å overse ved første gjennomlesing blir dratt fram i lyset og analysert. denne gangen er det a song of ice and fire som står for tur, eller a game of thrones som de fleste av dere kaller serien. jeg leste meg til begynnelsen av del 2 av a storm of swords og lenger har ikke re-readen kommet. men jeg var så nysgjerrig selv, for det er kanskje to-tre år siden jeg leste den boka og jeg husker hvordan jeg slet meg gjennom a game of thrones og a clash of kings. tung lesing syntes jeg det var. så mange karakterer og så mange navn som hørtes så like ut. men så begynte jeg på del 2 av a storm of swords og det er som om jeg aldri slapp, samtidig som denne re-readen har hjulpet kraftig på min forståelse av serien og jeg leser gjennom scener jeg helt hadde glemt og ikke husket utspillet av. leste siste kapittel av boken nå for noen minutter siden (sansa) og hjertet satt i halsen for hva som skjedde mot slutten der. åh, martin har det med å gjøre deg familiær med settinger og karakterer, for å så rive teppet under føttene på deg. opp mot del 2 av a storm of swords er jo ca hvor langt de har kommet i hbo-serien også. noen plotlines har kommet lengre enn andre i forhold til tidslinjen i boka, men det er ca på midten. jeg har bare epiologen igjen og så vet jeg ikke om jeg skal begynne på a feast for crows. kanskje i sommer engang. jeg har så mye annet jeg har lyst å lese først. just kids b.la, og noen ungdomsbøker har jeg lyst å ta fatt på. jeg har også mange bøker som har forblitt ulest på kindle'n min som jeg kanskje ikke bør forsømme lengre. men nå har jeg altså fortapt meg i a song of ice and fire igjen. jeg har lyst å lese a game of thrones og a clash of kings også fordi jeg har lyst å lese alle disse hintene. ting som har gått meg hus forbi tidligere. jeg vil lese hintene til jon snow's opphav, om the martell's, om forholdet mellom loras og renly, jeg vil tenke mer over karakteren littlefinger, jeg vil lese grundigere gjennom dany's opplevelse i the house of the undying. slike ting. men vi får se. epiologen venter!

a need to share

scarlett johansson tror ikke på å dele alt med gud og hvermann. disse sosiale mediene. og jeg er enig. men det gjør meg til verdens største hykler fordi jeg finnes på nesten samtlige sosiale medier. dog, jeg vurderer nesten daglig å slette meg selv fra facebook bare fordi tanken på være assosiert med all den møkka (ca. 87% av alle "vennene" mine på facebook) gjør meg fysisk dårlig. men så blir jeg grepet av denne usikkerheten, denne tvilen som sier at hvis jeg ikke er på facebook så kommer jeg ikke til å få med meg noe. holde kontakten med noen. og jeg hater at vi har blitt redusert til dette. at vi har blitt så avhengig av noe så... åh. nei, min avsmak for nesten alt som befinner seg på facebook kan ikke beskrives med ord. føler nesten at facebook nå har blitt litt som internet explorer. og jeg føler dette bildet forklarer det ganske godt.  men ja, jeg er er overalt på nettet. jeg begynte å blogge i... 2006 og holder fortsatt koken. selv om det er en drøy overdrivelse da jeg nesten aldri skriver noe her. jeg joina facebook og senere twitter og jaggu meg kom jeg meg på instagram også. mest fordi jeg vil se hva andre kule folk legger ut bilder av. det er nesten ingenting interessant i mitt liv som er verdt å dokumentere med et bilde hver dag, så jeg gjør det med sporadiske mellomrom. men helt ærlig aner jeg ikke hvor denne trangen til å dele kommer fra. vise at jeg har en stemme? har disse sosiale mediene blitt som en bok for ettertiden, mine memoarer som jeg alltid kan komme tilbake til og lese hele tiden hvis jeg vil. minne meg selv på at jeg faktisk skriver. en annen ting jeg har joina men holdt hemmelig er forresten tumblr. og nå elsker jeg tumblr. og på min tumblr vil dere finne masse rart. http://barekarina.tumblr.com. så hvis dere blir skuffa over oppdateringene her kan dere alltids dra der.

ting som er fint for tida

det har vært kanskje i overkant mye syting på bloggen den siste tiden, men jeg trenger å få ting ut av systemet og skriving er for meg den beste terapien, så sånn er det med den saken egentlig. men siden de fleste bloggere er forkjempere for alt det "fine" med livet, å fokusere mest på det, så tenkte jeg å slenge meg på den vogna. for idag hvertfall. så hva er fint for tida?

daughter har endelig sluppet debutalbumet sitt. jeg har hørt på candles i flere måneder og dette har jeg gledet meg til! finnes på spotify. the strokes har også sluppet sitt femte album, comedown machine, men det albumet finnes dessverre ikke på spotify enda, så jeg får bare vente!

hjertet mitt knuste i tusen biter da jeg fant ut at veronica mars, en av mine favorittserier of all time, en av mine favorittkarkterer på tv og den første serien jeg ulovlig lasta ned, ble cancelled. det skjedde for sånn... 6 år siden? og hjertet mitt har ikke vært det samme siden. MEN. MEN. nå har de samla inn nesten $4mill og en film er in the works! noe som betyr at jeg får mer magi av det dere ser ovenfor. jeg er en happy camper, dere.

foto: min instagram

for ei uke siden vant jeg min første budrunde på ebay! £5.99 kosta denne lekkerbisken. så nå kan jeg se glamorøs ut, samtidig som jeg har masse masse swag i tillegg. win win win. 

imorgen stikker jeg og gubben til norge for å feire påske på hytta og vi blir der i litt over ei uke. påske er min favoritthøytid og ifjor var jeg jo i england på denne tiden noe som var ukult. jeg må ha påske i norge. og jeg gleder meg gleder meg masse masse masse! 

foto: weheartit

og om to uker stikker jeg og gubben avgårde igjen. til tenerife! sammen med foreldrene hans. for å slikke sol i ei uke og bade i havet (jeg har ikke ord for hvor mye dette gleder meg), drikke øl på stranda, spise ut hver kveld og for å bare være i VARMEN. idag snør det her i norwich og jeg gråter litt på innsiden, men snart snart snart er det verdt det for snart er vi her! 

fuck it i'm leaving

jeg nærmer meg slutten på det andre året mitt her i england. påskeferien er rett rundt hjørnet, fulgt av to innleveringer og en eksamen (ja, jeg har bare en eksamen. 20 mai. suck on that suckers.) tiden går så fort at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg og før jeg vet ordet av det er jeg ferdig med tredjeåret og voksenlivet står for tur. tanken gjør meg mildt sagt depressiv. jeg er ikke klar for å bli voksen enda. for å skaffe meg jobb og jobbe resten av livet. i det siste har jeg vært ganske besatt av tanken på å reise. se verden. det er så mye jeg vil se. øverst på lista står en roadtrip til statene. en endeløs vei som strekker seg ut foran deg, dinerfood, new york, chicago, san franscisco, new orleans, seattle, småbyer, billig øl, motellrom (helst som de i supernatural), grand canyon, veier som går gjennom skoger, gjennom ørkener, sitte timesvis i bil, rasteplasser. ja. den type ting. jeg trenger det.

\

bildene er hentet fra weheartit

hvor vil dere reise?

om inspirasjon

jeg elsker hvordan inspirasjon fungerer. det er tilfeldig og herlig. jeg har i den siste tiden følt meg veldig uinspirert. jeg var i mange uker sikker på at vinterdepresjonen i år unnlot sitt årlige besøk, grunnet mangel på søvn. når jeg er vinterdeprimert går jeg mer eller mindre i hi og sover 14 timer om dagen. dette skjedde ikke i år og jeg sov kanskje fem timer per natt. men depresjoner fungerer jo på flere plan. og denne gangen var det mangel på inspirasjon. en giddaslaushet, som vi sier på nordmøre. og det kan være irriterende. spesielt når du vil skrive kule ting og generelt lage noe som betyr noe. apatisk. ingen reaksjon. ingen vilje. noe som er kjipt. men ja, den siste uka har inspirasjonen vært som en ulmende gryte som bare venter på å renne over. jeg leste endelig ut a memory of light, sisteboka i wheel of time, og jeg begynte på to nye bøker. bøker som ikke er pensum. noe som er befriende. inspirasjon hos meg tar som ofte form i noe helt banalt eller vanlig som jeg ser, men som jeg vrir om til noe helt annet. den kalde lukta om kvelden. ei jente på campus. noen setninger i ei bok. dialog i en tv-serie. den type ting. og det er fantastisk. får hjernen til å snurre og røre på seg. eller så opplever jeg noe som etterlater seg rester som sitter igjen. en god følelse i magen. noe varmt og godt. bliss. og når den følelsen kommer så må man jage den. jage den for alt den er verdt. og det er det jeg skal gjøre nå.

syting

kjenner jeg er passe lei av livet om dagen. folk insisterer på å bruke de vakre koppene mine uten å vaske de og jeg er såå nær å dra på en vill mordtokt. igår snødde det også her i norwich og jeg vet at i norge er det tusen ganger kaldere, men jeg har vendt meg til en viss tilværelse her over dammen og er det noe jeg har lært så er det at snø i mars er så ukult som du får det. for bare en uke siden satt jeg og luke på uteservering og jeg husker at jeg sa "nå er jeg fornøyd." det var liksom ingenting som kunne ødelegge den gleden der og da. ikke det havet av skolearbeid som venter meg både før og etter påske (et annet irritasjonsmoment. bare la oss bli ferdig med arbeidet før påske. la oss få ferie. drittfolk) ikke mine teite roomies. ingenting. alt var bra. men nå? nå er det kaldt og det snør og jeg kjenner at jeg trenger å få ut dette. denne irritasjonen. jeg trenger å skrive ferdig dette essayet og jeg trenger å begynne på prosjektet mitt og jeg trenger å ta ei pause for å komme hjem til norge og til hytta og til mamma og til pappa. jeg trenger å komme tilbake igjen for å dra til luke sånn at vi kan dra på akvarium. og jeg trenger sol. fyfaen jeg trenger sol og varme. heldigvis skal vi til tenerife i april, så suck on that. og jeg trenger å flytte ut av dette mugne rottehølet for å bo med kule folk som ikke skriker og hoier og snakker i munnen på deg og hverandre og som ikke bruker tingene dine uten å vaske de men heller la de ligge i bløt i tre hundre år. fyfaen det klikker snart for meg. takk for meg.

kjøkkendrømmer

i disse dager er vi (endelig bank i bordet!) i de siste fasene av dette årets husjakt. jeg har ikke ord for hvor godt det skal bli å flytte ut av dette huset. dere aner virkelig ikke. det har vært noen ganske kjipe måneder den siste tiden og når depositumet er betalt skal jeg endelig klare å puste litt lettere. ettersom kjøkkenet i nyhuset er helt gigantisk og så utrolig mye flottere enn det vi allerede har (kjøkkenet vi nå har er kanskje det beste rommet i hele huset, så that's sayin' something) har jeg begynt å drømme meg bort til hva jeg vil fylle det med. jeg har allerede en iittala-koppsamling som har vokst seg ganske stor og som brukes hver dag hele dagen, men jeg vil ha så mye mer. den siste tiden har jeg sett veldig mange studio ghibli-filmer og har drømt en god del i japansk animasjon. alt er bare så mye bedre i japansk animasjon. og da spesielt maten. noe jeg lar meg inspirere av.

jeg er veldig glad i den ideen at det ikke skal se helt perfekt ut. det skal ikke se ut som dette er fat og boller man kunne servere på en femstjerners restaurant. men at kjøkkenserviset vitner om at det elsker å bli tatt i bruk.  rustic er ordet. 

jeg er også forelsket i tanken om å servere mat på treplater. 

source: har funnet alt på amazon. bare søk dere fram i deres kitchen & dining-kategori. de har så utrolig mye!

en tekst

nå er det på tide med mer skriblerier her. her har dere en ny tekst jeg skrev før jul. 

Stories of my sister

I want to tell you about my sister. I want to tell you about the person she was to me. Not the poet, the prostitute, the bleached out blonde, the mother, the paranoid trainwreck.
    No, simply,
    My sister.

She entered the world quietly, which was always a surprise to everyone who knew her, considering the life she led and left behind, in secret diaries and public bathroom stalls. She did, however, enter with a splash. In June 1982 she was found floating amidst toilet paper and urine in the upstairs bathroom. 'How rude!' she would declare at dinner parties, Christmas or Easter, never quite getting over the indignation of having been born in a toilet. She never fully forgave our mother for not letting her have been born in fresh air and clean sheets.
    But she didn't make a fuss, no matter how much she liked to complain about it. Our panicking mother, who wasn't really aware of what had just happened, was put at ease by the look on the new-born's face. She looked up at my mother, eyes big as plates, occasionally smiling; a new human being simply content with having made a successful transition from womb to world.

'Do you get scared?' she asked as she climbed into my bed in the early hours of the morning, gently pulling me out of a heavy sleep, willing me to stay awake with her.
    'No,' I lied and I could tell she knew. Because she knew all too well how I wanted to be like her, fearless and stubborn. How I longed to see the world through her eyes. She lived in a world of dreams, a world I wanted nothing more than to be a part of.
    She didn't say anything, satisfied with my answer for now, because she wanted to help me be more like her. She made me believe I could, if I wanted it enough.

Six years seperated us, but she never treated me like the annoying younger sibling, never talked about me to her friends. She wasn't eager to pick a fight or wreak havoc when I was treated to the benefit of the doubt most younger siblings get. You know how some people are born to be something? I think she was always born to be a sister. When I was born it was as if something fell into place inside her. Something was made whole and right.
    I think they were worried, both of my parents, when I was born. Even though they never complained of her openly, at least not to me, I could tell they were, and always had been, walking on eggshells around her. Plagued by mood swings as she was, you didn't know what kind of reactiong your words would prompt. But when I was born, she calmed the tempest inside her, willed it to silence.

'Has she left for good, do you think?' I asked my mother. We were both sat in front of the telly, nursing steaming mugs of hot chocolate none of us felt comfortable about drinking.
    'It's difficult to say with your sister,' she told me, sighing.
    'But...why did she leave? Why did she leave tonight?' I looked up at my mother expectantly. I knew why my sister had left this house, the same reason why I was having such a hard time having a mug of hot chocolate in the presence of my own mother. There was nothing left there that made us want to stay. But I wanted to hear her say it. I wanted to hear her say 'she probably couldn't stand it anymore.' Instead she only looked at me, face ashen and devoid of human emotion. For a split second she looked dead.
    'I...' she began and took a sip of the hot chocolate.

Hi poppy,
Sorry to be leaving you like this, but sometimes you just have to do the right thing. Even though that means leaving you behind. One day I'll come back for you, remember that. There really was no other choice. Mum and dad both knew they couldn't keep me locked up for too long. This was always going to happen. I need to unfold, you know? Make my mark on this ugly world. 
I will be seeing you, don't you worry about that.
Miss you already and love you always,
Yours until the end of time,
Dot. 

One summer we went to Scotland. I had just learned how to ride a bike and would count my time wasted if I wasn't riding one. My sister would roll her eyes, but always joined me on her bicycle, too scared to disappoint me. All she wanted to do was go exploring, scale cliffs and venture into dark caves. She didn't care how we got there as long as we got there.
    I realised, years later, that the journey is everything. I wonder why she didn't know that.
    No matter where we went, she would always be there to hold my hand. We spent hours outdoors, my sister finally set free, at least for the time being. It was the happiest I ever remember seeing her, that sumer. She looked perfect when she laughed with the wind whipping her hair in some completely desolate yet beautiful part of Scitland. I was always able to hear my own heartbeat, almost ringing in my ears. I got so scared and nervous every time we ventured into territory that seemed completely forgotten by the rest of civilisation. Questions and thoughts would pop up in my head like "what if something happens to us?" or "they'll never find us", but I was too afraid to say anything. I didn't want my sister to think I was scared. I hated myself for not being able to experience the same gleeful delight she felt whenever we went somewhere new.
    I broke my foot on that trip and spent about two days in hospital. No matter how much my parents wanted to blame my sister, it wasn't her fault. It was all mine. I woke up in the hospital, drugged an pain free, to her sitting by my bed, mascara all over her face.
    'Hi,' I croaked and she let out a sigh that sounded long overdue.
    'Thank God,' she said and took hold of my hand and squeezed it gently.
    'I'm so sorry,' I said. I didn't know what more to say. I felt like a complete idiot. Why couldn't I simply have confidence in myself and let go for a little while? Thinking always got the better of me.
    'What happened?' she asked.
    I didn't want to look at her. Her blue eyes piercing into my mind, exposing my pathetic little soul and I knew she could see me on that bike, both hands in the air and then eventually falling off.
    'I got scared,' I finally said and felt a wamr tear trickle down my cheek and on to the pillow.

One night when I was fourteen we made arrangements for her to come visit. I couldn't remember the last time I had seen her and we both agreed upon a night when my parents were out of town. My grandmother was watching telly downstaris in the living room and I knew she would fall dead asleep during the nine o'clock news, but I couldn't take any chances. I found my mother's sleeping pills and ground a couple to a fine powder I slipped in her last cup of tea for the night. I stood by the chair next to her, stomach in knots, listening to her going on about whatever was on the news, sipping her tea until she finally gulped the whole thing down. I had no idea what ground sleeping pills tasted like. After a while her speech grew slurry and a couple of minutes later she was snoring softly. Five minutes after that my sister was in the house again and it felt like waking up to a sunny day after weeks of rain. Her presence felt so right in mine. That's she effect she had on my and maybe if I had been a little bit more mature, if I hadn't been so woefully selfish, I would have asked her about how skinny she'd gotten, how it looked like she hadn't slept in days. I would have asked,
    'Are you OK?'
    But I didn't. Our time together was too precious for that.
    The night grew into a long one of cheap red wine and catching up. She told me about all the parties she went to and all the boys she met.
    'Are you being sexually active?' I asked her in a mock teacher- voice and instead of laughing like I suspected she would, she just looked at me for a long time.
    'I want you to bleach my hair,' she said finally.
    'But your hair is black,' I told her.
    'Yes, it is, poppy,' she said and walked towards the bathroom.
    'It's going to take a lot of bleach,' I said and followed her.
    'Oh, I know,' she said and her flashing smile gave me chills.
    After a while of mixing and adding I asked her, 'Why bleach anyway?'
    'I want to look pure in the fakest way possible.'
    I wanted to laugh at her endless row of stupid ideas and ask 'What's the point?', but when I looked at her something stuck in my throat. She was being so deadly serious I was afraid of what would happen if I had laughed.
    Hours later, her hair was a snowy white, tinged with orange, and dense tufts of hair lay scattered all over the bathroom. I looked at my work, resisted an urge to grind my teeth and looked back at my sister as she lit a cigarette.
    'I think we have to cut a lot of it off.'
    'Do it,' she said and blew a grey cloud of cigarette smoke, obscuring her reflection in the mirror.

I finally turned eighteen and was able to escape the incredible hollow house that had been known as home. I went to university and that first year felt like one long visit to my sister's flat. I spent hours on clammy trains and smelly buses, simply living for the times when I would get back to her. There was never a time when it was "inconvenient" for me to visit and for that I loved her even more. I felt so awkward everywhere else, never fitting in anywhere other than in her presence. But as much as I longed to see her, I was also so terribly afraid. A shifty look at replaced her relaxing countenance and she seemed so eternally lost. I had seen the needles. I had seen the bruised marks on her sinewy arms. I knew about the nameless men who all wandered into her life and her apartment and left without as much as a kiss goodbye. I knew there would always be a twenty pound note missing when I got back to uni. So I kept coming back. Without a plan. Without asking the questions I should've been asking.
    One night I was woken up by loud shouting and doors baning, so I got up and walked into the nursery. The baby I found awake and restless, but the minute I picked her up she went quiet. I sat back in the rocking chair, the only gift from our parents, and sang lullabies I had thought long forgotten. I felt that I was finally able to repay my sister for all the times I knew she had picked me up in the night and done the same. Hours later, when everything was silent, she came in and stared at us.
    'She looks like you,' she said.
    'No, she doesn't.' But I knew she was right and it pained me. I didn't want the baby to look like me. The baby was something that should be hers, only hers. But my sister hadn't been born to be a mother and I couldn't deny the constant growing love I felt for that little life, sleeping soundlessly in my arms. I couldn't deny how good she felt. My sister smiled sadly at us, lingering a few seconds at the door before she was gone.

and you don't breathe, so you can't leave

god valentinesdag, folkens. eller whatever. jeg lever altså. radiatoren vår lekker. jeg er på min andre grolsch for kvelden. gubben skal lage tapas til meg. jeg har nettopp begynt på dagens tredje (fjerde?) supernatural-episode. sånn er ståa på denne torsdagen. to be fair, hver dag er valentinesdag i dette huset. luke har laga middag til meg hver dag i kanskje to uker. fin gubbe. og når jeg sier at jeg vil drikke meg full idag så er han selvfølgelig game. fint ja.

i need these in my life

asos, £40

de er så fine at det ikke er klokt engang. disse i april med solbrune ben og så senere om sommern. det har jeg ingen problem med å forestille meg.