om inspirasjon

jeg elsker hvordan inspirasjon fungerer. det er tilfeldig og herlig. jeg har i den siste tiden følt meg veldig uinspirert. jeg var i mange uker sikker på at vinterdepresjonen i år unnlot sitt årlige besøk, grunnet mangel på søvn. når jeg er vinterdeprimert går jeg mer eller mindre i hi og sover 14 timer om dagen. dette skjedde ikke i år og jeg sov kanskje fem timer per natt. men depresjoner fungerer jo på flere plan. og denne gangen var det mangel på inspirasjon. en giddaslaushet, som vi sier på nordmøre. og det kan være irriterende. spesielt når du vil skrive kule ting og generelt lage noe som betyr noe. apatisk. ingen reaksjon. ingen vilje. noe som er kjipt. men ja, den siste uka har inspirasjonen vært som en ulmende gryte som bare venter på å renne over. jeg leste endelig ut a memory of light, sisteboka i wheel of time, og jeg begynte på to nye bøker. bøker som ikke er pensum. noe som er befriende. inspirasjon hos meg tar som ofte form i noe helt banalt eller vanlig som jeg ser, men som jeg vrir om til noe helt annet. den kalde lukta om kvelden. ei jente på campus. noen setninger i ei bok. dialog i en tv-serie. den type ting. og det er fantastisk. får hjernen til å snurre og røre på seg. eller så opplever jeg noe som etterlater seg rester som sitter igjen. en god følelse i magen. noe varmt og godt. bliss. og når den følelsen kommer så må man jage den. jage den for alt den er verdt. og det er det jeg skal gjøre nå.