Monday, 29 December 2014

mine beste tv-serier, 2014

dette året har jeg sett mye på tv. jeg ser alltid mye på tv. men ikke i en død-foran-sofaen-type, men mer som en treat hvilken som helst dag i uken. noe å se fram til. de fleste har det vel sånn. dette er mine beste programmer fra året som har gått.

fargo
lett den beste serien jeg så i 2014. inspirert av den brilliante coen-brødrene-filmen med samme navn. jeg synes ikke man trenger å ha sett filmen før man ser serien, men det er jo alltid greit å erkjenne hvor noe bra kommer fra, så du kan like gjerne se filmen fordi den er awesome. men serien. serien handler om lester (spilt av martin freeman) som mildt sagt har en dårlig dag. denne serien er en rad av dårlige dager for lester. og så dukker det opp en fremmed, spilt av den briljante billy bob thornton, som ser ut til å svare på alle bønnene. og det lokale politiet er involvert og er veldig inkompetente. utenom molly, spilt av allison tolman som generelt er min favoritt i 2014. helvete bryter løs, enkelt og greit. sykt morsomt og sykt spennende. ELSKET DENNE SERIEN OVER ALT PÅ JORD.





the apprentice uk
nå har ikke jeg sett the apprentice usa, men siden dette programmet er produsert av bbc så kan vi vel ærlig talt si oss enige om at apprentice uk er det overlegne programmet. denne sesongen var det 10års-jubileum og hele 20 kandidater startet i første episode om å bli lord alan sugars business partner. dette er et program om drittsekker og idioter. folk med altfor stort ego og for lite mellom ørene. hver uke får de en oppgave; lag en viral video, lag et brettspill, lag en drikke, selg alle disse tingene for mest mulig profitt. det er et enkelt premiss & hilarity ensues. dette er lett et av mine favoritt realityshow. hver episode er gull verdt og hver gang en episode er over har jeg lyst på mer.

   

masterchef uk
masterchef har ca 90% av skylden for at jeg begynte å interessere meg for mat og matlaging. jeg begynte å se på det under mitt første år på universitetet og har vært en fast følger siden det. det er veldig lite drama i masterchef, folk lager mat og noen ganger lykkes de og andre ganger feiler de. ingen allianser eller baksnakking, bare matlaging. og det er flott. i tillegg til det må du forberede deg på en hel horde av innuendos fra en av seriens hosts/dommere. mat kan være ganske sexy visstnok.


*knis*

community
å følge med community er en berg og dalbane. ifjor bestemte nbc seg for å gi dan harmon (hjernen bak community) sparken og resultatet av det var en veldig skuffende sesong 4. så bestemte de seg for å gi han jobben tilbake og det som fulgte var en helt utrolig sesong 5. og så trodde alle at det var slutten på community. men så kommer yahoo og sier at de har kjøpt rettighetene og skal lage 13 episoder. og tre av seriens originale skuespillere er ikke med lenger.  six seasons and a movie! men ja, sesong 5. community er kjent for å lage episoder med spesielle referanser til filmer/folk/serier innen popkulturen. hvis du liker popkultur kommer du til å elske community. det er ca en referanse til hvilken som helst film/serie i verden, så så lenge du liker tv er du sikra. alt fra apollo 13 til glee, fra goodfellas til law & order. dessuten er det dritartig. og har noen av de beste julepisodene jeg har sett før i hele mitt liv.



skint
delt årets nykommer med fargo. dette er mer en dokumentarserie som tar for seg de fattigste folka som bor i grimsby (der gubben kommer fra! the eastmarch (en plass i grimsby) ble kåret til the most depraved place i england). ulike folk som har havna utenfor for ulike grunner. og da mener jeg utenfor. denne serien rørte meg på en veldig dyp måte. er det noe jeg hater så er det folk som på død og liv mener at alle som går på trygd gjør det fordi de er late og fordi de vil snylte på staten og fordi de er ubrukelige. når folk sier det i england blir jeg enda mer oppgitt fordi i england har klassesystemet veldig dype røtter. og hvis du blir født inn i fattigdom er det veldig sannsynlig at du kommer til å bli der. det er situasjoner folk ikke kan kontrollere, fordi klassesystemet må på død og liv opprettholdes. og folkene som skint filmer er folk som har hatt helt forjævlige barndommer, som er født inn i narkotika og faenskap, og som fra dag en er skjebnebestemt til å ende opp som foreldrene. jeg tror på arv og miljø, og jeg tror at miljø spiller 95% av hvordan du kommer til å ende opp. og folk har det for jævlig. men de finner lysglimt og de tar vare på hverandre og de har også et ønske om å bli bedre, om å gjøre bedre. la oss ikke dømme noen før vi vet hele historien, eller hva?

hva var det beste du så på tv i 2014?

truth

Feminism has always been about liberating women from the patriarchy. It's a revolution, it's not about having the same rights that men have. I don't want to have the same rights they do, I don't want to be able to rape without being put in jail, I don't want to be the head of a big company that gain money by using slaves. I want to be liberated from a world that is ruled by men and make something new, something better.

Tuesday, 23 December 2014

andre ting jeg er besatt av

pottermore/ harry potter
for ca et halvår siden joinet jeg siden pottermore, som er en nettside (det føles ut som det er mer enn en side, mer som et samfunn) laget av j.k rowling herself, hvor du kan delta interaktivt i harry potter-samfunnet, se gjennom "moments", interaktive bilder tatt fra ulike kapitler i serien, lage potions/trylletrikker (en av mine favoritter, fullførte nettopp polyjuice potion part 2 og det tok over 1 dag å fullføre den!), utføre "spells" og ikke minst bli sorted i de ulike hogwartshusene og ikke minst å få tryllestaven din fra ollivander. som en utrolig stor harry potter-nerd har denne siden virkelig det meste en kunne ønske seg.  en annen positiv er at de ulike bildene fra bøkene veldig ofte inneholder original skriving fra rowling hvor hun utdyper om verdenen hun laget i harry potter.








denne høsten/vinteren har det vært vanskelig å komme i julestemning. ting har lenge vært usikkert, med tanke på bolig og jobb, hvor vi har bodd store deler av høsten i grimsby hos svigers før vi endelig fikk flyttet til norwich i slutten av november. det har ikke vært nok tid til å sette pris på sesongen, at jula er på vei, og derfor virka det som at da desember kom, var det eneste jeg egentlig tenkte på var "det er så kaldt i denne loftleiligheten", "jobb jobb jobb jobb". men så kom julaften ekstra tidlig. jeg vet ikke hvor mange år jeg har lest harry potter. jeg skal innrømme at jeg ikke leste serien fra starten av. jeg var ikke en av de. gubben var en av de, men så har han bare lest den første boka en gang og det var felles sammen med klassen hans. så ja... jeg har lest harry potter mange ganger. det er lett en av de beste bøkene jeg har lest, sett som ett stort verk. jeg elsker j.k rowling. jeg elsker historien hennes, hvordan hun started med en historie og en gutt kalt harry potter. hvordan hun var helt alene i verden med bare datteren hennes, en bittelitten baby, og så gir hun ikke opp og får utgitt noe som kommer til å definere vår generasjon for alltid, uten tvil. j.k rowling er ikke bare en av mine favoritt forfattere, men også en av mine favoritt personer. dama er awesome sauce, nuff said.



og j.k rowling er julenissen min i år. hun er julenissen jeg har venta på siden jeg oppdaga at jula handla om mer enn presanger og en perfekt fasade. i år feirer jeg jul i england, borte fra norge og alt som er kjært, men hos noe minst like kjært, hos hjertet mitt, familien til min favorittgubbe, og siden jeg har vært så besatt av england i så altfor lenge, og da tenker jeg masse på love actually som er sånn en viktig film nå i jula, så må jo det å feire jul i england være noe jeg må oppleve. og det er jeg veldig glad for. jeg er glad for at jula her i england kommer til å være 100% annerledes. jeg snakka med mamma på telefonen for noen timer siden og hun snakka om snø og haggel og alt sånt ulumske, mens her i grimsby var det 14 grader da vi parkerte i oppkjørselen. og uansett hvor mye jeg elsker tanken på snø, så er det veldig greit at det ikke er pisskaldt, you feel me? men rowling bestemte seg da altså for å dele nye øyeblikk, denne gang fra den sjette boka, the half- blood prince. (jeg håper at mange av dere som leser bloggen min også har lest harry potter. jeg håper dette fordi jeg har lyst å være venner med dere i virkeligheten og henge med dere og det betyr å snakke om ting som harry potter fordi harry potter er awesoooome.) og denne delingen ville starte fra 12 desember og vare frem til jul. noe som er fantastisk. fordi pottermore er fantastisk. og jeg håper hvis du er harry potter-fan men ikke er medlem av pottermore av en eller annen grunn, så håper jeg du blir medlem og at du adder meg jeg heter FangAuror30321 :)) xx

Friday, 19 December 2014

my emotions

det er så mye jeg føler, for tiden. så mye jeg ikke klarer å ta avstand fra men som istedenfor sluker meg nærmest opp. både positivt og negativt.

taylor swift.
jeg har det siste... 18 månedene blitt en relativt stor fan av taylor swift. jeg husker da romeo & juliet kom ut for gudene vet hvor mange år siden og at jeg ikke likte den. den var overalt og jeg var irritert på swift fordi hun mente at kjærligheten var noe som ordna seg. referer til romeo & julie, et av tidenes litterære verk som nettopp tar for seg ulykkelig, tragisk kjærlighet, og så våger hun å la alt ordne seg til slutt. julie skal ikke ende opp med romeo, end of. men så skjedde det noe og jeg vet egentlig ikke hva som skjedde. men jeg begynte å like taylor swift. jeg hørte på red, det nest siste albumet hennes hver dag jeg gikk til universitetet og mima teksten mens jeg gikk snarveien bak alle husene, der jeg brukte å gå da det var bekkmørkt og jeg nesten ikke klarte å se noe og hvis noe hadde skjedd mens jeg gikk der så ville det ikke vært en sjel som ville syntes synd på meg fordi hva forventer du skal skje hvis du tar en snarvei nærmest i skogen når det er bekkmørkt? har du ikke lært noenting? heldigvis skjedde det aldri noe verre enn at jeg snubla i noen røtter eller at ei katt skremte vettet av meg et par ganger. og så begynte jeg og på alvor interessere meg for tumblr og oppdaga mange flotte gifs av swift som snakker om feminisme og likestilling og jeg skjønte at denne jenta hadde vokst opp og var ikke ei jente lenger men heller en ung kvinne som hadde så utrolig mye vettugt å si om ulike ting jeg elsker å høre vettige folk snakke om. senere oppdaga jeg at dama hadde ikke bare én men TO dritsøte katter og da skjønte jeg at wow, jeg er forelska. så nå hører jeg på 1989 og fantaserer om å drikke hvitvin med henne i pysjamasen.

havet.
havet er lett en av mine topp ting å snakke/se/høre/lære om. det er så stort og så jævlig stort og mye av det er tomt men mye er også fullt av sykt dyreliv som jeg er så fascinert av. jeg husker da jeg så hav-episoden i planet earth-serien og at jeg ble skuffa fordi de snakke jo nesten ikke om noe, bare et par arter og selv om de var kjempekule (vampyrblekksprut, hallo), så var det ikke nok. da jeg var lita var den lille havfrue favorittfilmen min (+ disney-serien de laga senere) og den største grunnen til det var nettopp pga hvor mye av handlingen fant sted, nemlig havet. hadde jeg møtt ånden i lampa da dette var tilfelle ville jeg nok brukt et av ønskene mine på å bli havfrue. det er derfor jeg nesten er litt irritert på meg selv for å være så bunnløst forelska i litteratur og veldig trangsynt når det kom til valg av yrke, fordi det hadde vært litt kjekt og vært marinebiolog. så hvis jeg en dag vinner i lotto eller finner tilbake til lysten til å studere skal jeg definitivt studere biologi. for ja, det som befinner seg på bunnen av havet er ikke annet enn awesome. hvor kul er ikke denne videoen for eksempel.



alt som foregår i usa. 
vet liksom ikke hvor jeg skal begynne. black and unarmed. urettferdighet på en nasjonal skala, noe som befaller alle bare fordi de alle har en ting til felles. og her sitter jeg hvit og priviligert heldigvis bor jeg ikke i usa. amerikanske fotballspillere ikledd klær som viser solidaritet til offerene, a plea for justice, og så ber politiet om å få en unnskyldning. aviser som trykker tegneseriestriper om mørkhudede barn som ber nissen om beskyttelse mot politiet og igjen forlanger politiet en unnskyldning. på en veldig ufin måte. the nerve, sier jeg bare. det suger, synes jeg.









Wednesday, 20 August 2014

hallo i luken

jeg lever altså. har fullført tre års utdanning ved uea og mottatt en 2:1 i engelsk litteratur & kreativ skriving, hatt den beste sommeren her i norwich med mannen i mitt liv bestående av sykt mye grilling, helt utrolige temperaturer + campingtur, sverigetur og en liten norgetur. nå sitter jeg ved stupet av det store og fryktinngytende gapet som heter "voksenlivet"  og ja, jeg er ikke mye klokere enn hva jeg var før sommeren starta. vi blir i norwich enn så lenge. til vi har spart opp nok penger til å dra på eventyr rundt om i verden. jeg har lyst til asia og hele amerika, sør så vel som nord. jeg vet egentlig ikke hvem jeg skriver dette for, fordi det er ikke så mange av dere som fortsatt titter innom. men noen av dere gjør fortsatt det, jeg aner ikke hvem dere er eller hva dere håper å finne her, men dette er ikke en plass jeg kommer til å befinne meg så veldig mye i framtiden. jeg kommer alltid til å elske ideen om å skrive og det at folk leser det jeg skriver, men jeg føler ikke denne bloggen er akkurat det idealet jeg har i tankene. personlige tanker om eget liv er ikke noe jeg har lyst å bruke så veldig mye tid på. men det er jo en fin plass å publisere egne tekster, så kanskje, når jeg kommer inn i skrivinga igjen etter en lat sommer så kan vi finne ut av det. puss.

Wednesday, 28 May 2014

la oss hylle dovendyret






It is estimated that there are anywhere from 30,000 to 40,000 sloths left in the world in early 2013. There are six different species of sloths. They are all medium in size and a type of mammal. Most ground sloths are already extinct. Sloths are very good for the environment because they may house any number of fungi, beetles, algae, cockroaches, and moths. Sloths have been around for about 60 million years, though they have changed in many ways to adapt to the environment.

Wednesday, 14 May 2014

to bøker jeg har lest denne uka


the blade itself av joe abercrombie (den første i the first law-trilogien hans). jeg har hatt denne på kindle'n min veldig lenge og nå som jeg endelig er ferdig med utdannelsen min (japp, leverte min siste oppgave ever (har ikke eksamen, hvor smooth er ikke det?) forrige mandag) så jeg endelig tiden for å lese denne 600-siders mursteinen. dette er grimdark, en sub-sjanger innenfor fantasy-litteratur, og en av den beste av sitt slag. det tar godt over hundre sider å komme inn i den, syntes jeg. vi begynner fortellingen i the north hvor vi møter logen ninefingers som har kommet vekk fra gjengen sin og som nå må klare seg alene. vi går deretter sør hvor vi møter inquisitor glokta, en mann som jobber med å få tilståelser av folk som kanskje eller kanskje ikke har begått noe kriminelt. dette foregår som oftest under tortur. glokta er selv et torturoffer og tilbragte 2 år i fangenskap hos et land the union (landet glokta kommer fra og hvor mesetparten av handlingen finner sted) var/er i krig med. glokta er en krøpling i kronisk smerte og beskrivelsene av glokta som må gå opp og ned trapper for å gjøre jobben sin, samtidig som han befinner seg i enorm smerte, er noe av det mest grøss-inngytende og fæleste jeg har lest på lenge (og dette er en bra ting, i min bok). vi møter også den største idioten jezal som trener til å være med i en fektekonkurranse, samtidig som vi blir gitt lange tirader om hvorfor han er det beste som har skjedd verden ever, mens alle andre rundt ham er smålige peasants. en gammel magi (aka trollman aka gandalf the grey) kommer til hovedstaden for å ta tilbake det som hører til han, en gærning i nord vil ha krig og en kriger besatt på hevn ender opp i hovedstaden og er litt vel ut av hennes komfortsone. jeg likte denne boken sykt godt og hadde det ikke vært for at jeg ga meg selv et løfte om å hvertfall lese ut de 12 (nå 11) bøkene jeg ikke har lest på kindle'n min hadde bok nr to i denne trilogien vært neste bok på min leseliste. 

world war z av max brooks. jeg lasta ned denne ganske kjapt etter å ha sett filmen, fordi jeg fant ut av boka er så mye bedre og siden jeg ikke har lest en zombie-roman før tenkte jeg at dette var en grei plass å begynne (jeg ELSKER zombier). vi befinner oss i en nær framtid, i kjølevannet av en zombie-plage som nesten sendte menneskeheten til utryddelse. hva vi får er historier, store og små, fra ulike deltagere i denne krigen mot de udøde; hvordan det hele startet, hva de ulike landene i verden gjorde da de innså at "shit we've got a zombie apocalypse on our hands!", hvor menneskeheten failet, hvor menneskeheten seiret. den leses nesten som en novellesamling, men det spiller egentlig ingen rolle, fordi alt har en sammenheng. og det er virkelig noen perler i denne boken. vi har en pilot som har krasjlandet i et sump-terreng i louisiana, omringet av zombier, men som får radiokontakt med en kvinne kalt mets, som hjelper henne gjennom hele greia. vi har en japaner, blind etter usas angrep på nagasaki i ww2, som bestemmer seg for å dra ut i naturen for å død, istedenfor å være en byrde for samfunnet. en australier som befinner seg i verdensrommet på the international space station, som sammen med teamet sitt er vitne til, ved hjelp av satelitter, de mange grusomhetene som finner sted på jorda. og en av mine personlige favoritter, historien om en mann som driver en veterangård for pensjonerte hunder som forteller sin historie om hvor stor del hundene spilte under krigen.