jeg sitter på vg. jeg liker det ikke alltid, men jeg har det som bokmerke og det er kanskje en av mine mest besøkte sider. de er greie å ha for å få greie på noe som har med "big picture stuff"; stortingsvalget, hvorfor usa er stengt. men de dedikerer likevel altfor mye tid og plass til ylvis og hyller dem som om de skulle ha funnet en kur for kreft. de skrev en sang. nå er den litt berømt på nettet og i usa. det er det. og kommentarfeltet er alltid en godbit hvis man skal ha tak i den vanlige rasistiske, homofobe, kjønnsdiskriminerende mannen i gata. de er det veldig mange av, og kommentarene deres får overraskende mange "likes". men av og til har de noen gode kronikker. jeg likte spesielt anders gieværs spalte om valget i usa i papiravisen. jeg leste en her om dagen som handla om hvorfor KrFs nye abortlov er et hav tilbake hva likestilling angår og ikke noe den nye regjeringen kan finne seg i. link her.
men så kom jeg over denne lille skatten. den lille fantastiske overskriften og jeg begynte å akseptere at vg er kanskje mer enn en ok avis. overskriften lyder som følger: søstre på 16 og 19 kom ikke hjem i akershus: sier de har reist til dette blodbadet (med bilde av noen som skyter mot hverandre i hva som ser ut som et muslimsk land). og denne overskriften, denne skatten av en overskrift, får meg til å tenke "ja." jeg må vite mer. mer mer mer mer. kommer det til å være verdt det? kommer det til å være så verdt det? og såklart var den det.
med en gang får jeg vite at dette ikke bare er en uskyldig liten sak om to søstre som var litt fanden i voldske i løpet av høstferien og brukte konfirmasjonspengene til lillesøstra for å betale for en ukes ferie i egypt. ånei. dette er to jenter som er dedicated to the cause, som tror på noe som bare unge kvinner kan. og som vil hjelpe. the best kind. vi får lese en e-mail jentene sendte timer etter forsvinningen:
"Det er nå slik at muslimene blir angrepet fra alle hold og vi må gjøre noe. Vi vil så gjerne hjelpe muslimene og den eneste måten vi kan virkelig hjelpe dem er ved å være med dem i deres lidelser og gleder. Det er ikke lenger nok å sitte hjemme og sende penger. Med tanke på dette har vi bestemt oss for å reise til Syria og hjelpe til der nede med alt vi kan."
¨
hvor magisk er ikke det? får du ikke lyst å hjelpe til litt du og? om ikke med å faktisk dra til syria (because that shit's dangerous), men så iallfall med noe smått hjemme. lage middag en ekstra dag i uka. hjelpe bestemoren din med noe hjemme. vær en bedre deg!
når jeg leser dette tenker jeg på alle de menneskene jeg har møtt gjennom historien, fv, film og litteratur, disse menneskene som er lagd av det samme tøyet som de to søstrene der. umiddelbart tenker jeg på mitford-søstrene. jeg leste om dem i en biografi jeg tilfeldigvis kom over. de var en enorm søskenflokk på 5,6,7-søstre (husker ikke heelt), som hadde polaropposisjoner innad i familien. en fantastisk bok forresten. les den hvis du kan! (The sisters: The saga of the Mitford Family).
den ene var en av de yngre søstrene, unity, som forelsket seg i tyskland, tysk og hitler og endte opp med å være en veldig prominent britisk nazist. dette var selvfølgelig lenge før krigen brøt ut og da britene ante fred og ingen fare hva hitler angikk. da krigen faktisk brlt ut prøvde unity å ta livet sitt. (fun fact: unity ble unnfanget i den kanadiske byen swastika. and that is no joke).
den nest eldste søsteren, diana, mitfordkronjuvelen når det kom til utseende, endte opp med å ha en affære med molsley, en av englands største fascister. det hele var en stor skandale, men hun elsket denne mannen, hjerte og sjel, og i et eksteskap og et fullverdig forhold tar du de gode dagene med de dårlige. ja, de endte opp med å gifte seg. diana tilbragte også store deler av andre verdenskrig bak lås og slå og holdt ut med mannen til slutten av åtti-tallet.
den siste er min favoritt, en av de yngste, decca, brøt fullstendig med deler av familien og reiste til spania for å krige mot fascistene på 30-tallet, ble kommunist og som senere levde i sus og dus i statene resten av livet?
de får meg til å tenke på penny lane i almost famous. vakre kate hudson som forelsker seg i musikken og reiser land og strand med bandene hun elsker så høyt. kvinnen som er definisjonen av ordet "muse". dama som bryter sin egen regel da hun forelsker seg selv i en gitarist. åh, den filmen er for bra.
alle disse skikkelsene i historien og popkulturen er så uendelig viktige. de får meg til å ville gjøre ting. de får meg til å ville våge ting. de får meg til å ville leve livet til det ytterste. disse er delvis (vanskelig å se bort fra nazisme og fascisme) sunne idoler det er lov å ha. kvinner som mener at man er der, alltid. kvinner som føler så mye at det å vise sårbarhet vitner om at de bare har vært nødt til å ha vært sterke veldig lenge. disse kvinnene med utrolige livshistorier. disse ekspertene når det kommer til livssnyting. dette er jenter som hopper først uti sjøen om sommeren. jeg elsker det. og de finnes på ekte!
(takk for den assossiasjonen, vg!)
No comments:
Post a Comment