om å studere i norwich. del 2

hvordan er selve universitetet og studentmiljøet?


universitetet ligger ca. 20-30 minutter unna sentrum med buss. det som er flott med uea er at det ikke er et byuniversitet. som f.eks at hvis man bor i halls så må man fortsatt regne med reisetid for å faktisk komme til universitetet. sånn er det ikke her. alle studentboligene ligger på campus, så man trenger bare regne med (MAX) 10 minutters gåtid. noe jeg synes er flott. alt dette kommer selvsagt til å forandre seg neste år da jeg flytter inn i hus (anbefaler virkelig ALLE som skal studere i storbritannia og bo i halls hvertfall det første året!), men tror det å bo på campus gjorde førsteåret mye lettere enn hva det ville vært hadde jeg bodd i hus. dessuten er det så utrolig vakkert her. kanskje ikke alle bygningene som for det meste er granitt, men bare omgivelsene. grønt og frodig og små kaniner overalt.

jeg husker da jeg først kom hit, alle de internasjonale studentene som ble henta på heathrow samlet seg i the lcr for å få nøkler til rommene våre og for å skrive under på papirer og slikt. vi ble kjørt til de ulike studentboligene våre og jeg husker hvor forvirra jeg var. hele plassen var jo en labyrint! hvordan skulle jeg klare å navigere meg fram her? klarte jo såvidt å finne fram til matbutikken de første dagene. heldigvis gikk det bedre. campus er stort sett sammensatt av walkways. man befinner seg stort sett oppi lufta når man går fra forelesning til forelesning. det gir et greit overblikk over hvor man befinner seg.

når det kommer til studentmiljøet skrev jeg litt om det i forrige innlegg, når det kommer til societies. de fleste studentene melder seg på masse forskjellige ting, men det er ikke dermed sagt at du trenger å være aktiv i alle societies du melder deg inn i. møt opp på de du synes høres interessante ut, finn ut om du liker det og hvis ikke er ikke det verdens undergang. utover det har vi også en ganske aktiv fagforening som arbeider for at ting skal være mest mulig tilrettelagt for studentene. og de gjør så utrolig mye! alt fra å planlegge eventer, hjelpe studenter med å få bolig, til å sette igang demonstrasjoner hvis ting virker urettferdig. de sørger for at studentene ikke skal bli offer for byråkratiet, men heller gir oss noen å prate med hvis det er noe vi lurer på eller er usikre på. vi har nettopp hatt skolevalg hvor vi stemmer på ulike folk som skal lede de ulike grenene innenfor fagforeningen og jeg må si at de står virkelig på når det kommer til kampanjer og den type valgting.

en annen ting når det kommer til studentmiljøet, som jeg virkelig ikke kan understreke nok, er hvor åpne, hyggelige og hjelpsomme briter er. hvis du finner deg selv alene i en forelesning eller i køa på matbutikken skal du alltid klare å slå av en prat med noen. folk sier hei og smiler til hverandre når man går forbi hverandre. at briter generelt er det mest høflige folkeslaget i verden er heller ikke å legge skjul på. dette, for meg hvertfall, har vært utrolig viktig og en stor eye-opener. tror nordmenn, bare på et sosialt plan, har veldig godt av å studere i storbritannia generelt.

om å studere i norwich. del 1

Sophie stilte meg et par spørsmål angående norwich og hvordan det er å studere her. istedenfor å svare i kommentarfeltet tenkte jeg å skrive et innlegg om det for dere andre som kanskje også er nysgjerrig på plassen hvor jeg skal befinne meg hvertfall tre år, (to og et halvt nå da) fram i tid!

1. hvordan er byen norwich? bra shopping, uteliv, kulturelt?
for det første, norwich er en veldig vakker by. typisk britisk, store katedraler, vakre bygninger, trange smågater. den type ting. har et preg av å være en konservativ by, men ikke altfor streng der jeg tenker overkristent og i den retningen. bare... gammelt. om dere skjønner. og det regner nesten aldri her. norwich ligger i norfolk og det norfolk er kjent for er å være veldig tørt og veldig flatt.

elm hill

når det kommer til shopping kan man finne alt mulig. du har shoppingsentre med butikker som river island, ark, zara, mango, h&m etc. en egen topshop/topman-butikk. det største seksdagersmarkedet i england der man bokstavelig talt kan finne alt. mat, kaker, fisk, blomster, asiatisk mat, vintageklær, dr. martens, brukte bøker osv. så har du gatene som leder litt ut av sentrum hvor det er fokus på lokalt og selvstendige småbutikker, noe som er fantastisk for dem som vil styre unna kjedebutikkene. det er butikker overalt, noe for alle og enhver. det bruker også å være store markeder for vintageshopping, oftest i en eller annen kirke, for ærlig talt hva skal man ellers bruke de til? det bruker også å komme folk for å selge saker og ting på campus også.

markedet!

utelivet i norwich er naturligvis preget av at det går ca. 20 000 studenter på universitetet. uansett hvordan timeplanen din ser ut skal du nok få klart og skviset ut både to og tre utganger i løpet av ei uke. enten du liker den typiske musikken som spilles på de fleste utesteder i norge (da tenker jeg dj-remix av musikken man finner på listene), britisk indie rock , house music, rock eller hva du nå enn måtte ønske så skal det finnes noe for alle og enhver. det er de større klubbene som er massive og de som er litt mindre og intime. alle utestedene ligger relativt nærme hverandre også, noe som er et pluss hvis du blir lei av et sted, så kan du alltid gå til et annet. på de fleste klubbene må du regne med å betale inngangspenger. denne prisen varierer. noen plasser koster det £2, andre plasser £5. men de fleste klubbene har facebooksider hvor du kan sette deg på gjestelisten og prisen vil bli redusert. på campus har vi også en klubb som heter the lcr som har arrangementer hele uka, der tirsdager og lørdager er studentkveldene. ellers bruker det å være konserter og den type ting. tirsdager er fancy dress party som betyr temakveld. det kan være alt fra moviestars til wild west. under the lcr er det også en studentpub som er åpen hver dag og på tirsdager og lørdager trenger du kun betale £1,50 for øl/cider/jaegerbomb. ikke verst! det er et koselig sted og veldig stort, men det stenger relativt tidlig da de vil at de fleste skal gå til the lcr for å fortsette kvelden. ellers går det også an å sjekke http://www.ueaticketbookings.co.uk/ for ulike arrangementer som foregår overalt rundt om i norwich, norfolk og på campus.

kulturelt vet jeg stort sett bare om ting som foregår av litteratursorten, noe som er veldig mye. ettersom creativ writing-linjen ved universitetet et er at de mest populære i hele storbritannia er det mye av det kulturelle som dreier seg rundt nettopp dette. enten det er diktopplesninger eller romanopplesninger av kjente forfattere eller studenter selv som leser opp. dette foregår for det meste på the workshop, som er en bar/café på earlham road (gata hvor jeg skal flytte til høtsen og kanskje 5 minutt unna huset mitt) og the bicycle shop, en restaurant/café hvor det foregår alt fra opplesninger til konserterer nede i kjelleren deres. det er også alltid masse forelesninger om alle type temaer på universitetet og det er bare å delta hvis man finner noe som er interessant. andre uka på skolen var det også et societiesfair hvor man kan melde seg på alle type ulike foreninger. alt fra skoleavisa til feministsamfunnet til det nordiske samfunnet eller rugby eller fotball. den type ting. norwich har også et fotballag som er i premier league (de ligger vel midt på tabellen) og hvis man er tidlig ute kan man alltids klare å få billett til de store kampene. jeg har enda ikke vært på en fotballkamp, men det skal man nok få klare å ordne i løpet av studietida mi her. tror det vil være verdt pengene! sett at norwich fortsatt holder seg i premier league da. det er også verdt å nevne at på campus finner man the sainsbury center som er et museum. det er gratis for alle studenter og de har ulike utstillinger der. det er også en liten butikk som selger uberkule saker og en café.

det som ser ut som en stor utescene i bakgrunnen der er the sainsbury center.

bøkene jeg leste i: januar + februar

i januar leste jeg bare 1 bok! 1 bok (jeg skylder på luke), så jeg har valgt å slå sammen januar og februar sånn at ikke den ene boka i januar skal stå så stusslig for seg selv.

all my friends are superheroes av andrew kaufman. denne boka la vidar igjen da han dro til sør-amerika og jeg plukka den opp noen dager etter han dro og jeg ble så glad i denne. den handler om en fyr som bare har superheltevenner og en superhelt til kone, men hun kan ikke se han lenger, hun vet ikke at han finnes lengre, og han må prøve å overtale henne til å se han igjen. det er en hjerteskjærende bok med mange morsomme fortellinger og en veldig interessant vri på hele superhelt-temaet. jeg likte denne veldig godt!

carmen av prosper mérimé. ved første gjennomlesning er denne boka latterlig. vi leser om en mann som reiser rundt om i spania, møter en banditt og får høre historien om carmen. den er forferdelig generaliserende om sigøynere, der de er den verste banden mennesker som noen gang har eksistert på denne jord. carmen er djevelen inkarnert og får menn til å gjøre hva hun vil. dette er selvsagt ikke fordi mennene er så kåte at de åpenlyst sikler etter henne og vil gjøre hva som helst for å få henne til sengs, men fordi carmen har overnaturlige evner. karakterene er flate, språket bikker mot svulstig og det hele blir bare en for stor dose femme fatale. jeg skjønner ikke helt hva mérimé ville med carmen, om det var å eksponere skitten av sigøynere for omverdenen eller for å sette det hele på spissen. det er likevel utrolig hvor mye av carmen som har sneket seg inn i kultur idag. carmen og lolita er jo praktisk talt av samme ull. hva hadde film noir vært uten carmen?

mrs dalloway av virginia woolf. å lese denne boken var som å spise godteri. veldig godt og morsomt, men i for store mengder og det ble for mye. mrs dalloway er preget av å være en stream of consciousness-bok, hvor woolf var inspirert av t.s eliot og james joyce. jeg har hverken lest eliot eller joyce, men joyces ulysses skal visst være det største makkverket som noen gang er skrevet, selv om det er en klassiker. jeg har likevel ingen intensjoner om å streve meg gjennom ei bok uten komma eller punktsetting av noe som helst slag, no thank you. men tilbake til mrs dalloway; jeg elsker den verdenen hun lever i. alt hun har opplevd. de små detaljene ved det hverdagslige livet hennes. måten woolf skrever på også. det er lett og lekent. må lese mer av woolf.

daniel deronda av george eliot. dette er ei murstein av ei bok jeg aldri ville lest hadde det ikke vært for at det var pensum i et av fagene mine. jeg slet meg gjennom denne. uansett, det er historien om gwendolen harleth og daniel deronda. hvordan gwendolen egentlig ikke har lyst å gifte seg, hun har bare lyst å gjøre som hun vil der hun sitter som et utenomjordisk vesen ingen helt forstår seg på. så gifter hun seg og istedenfor å kontrollere ham som hun trodde hun ville, ender han opp med å kontrollere henne og reduserer henne til ikke halvparten engang av den kvinnen hun var. og daniel deronda? han blir kjent med et par jøder og forelsker seg i en av dem. greia med denne boka, det eliot ville få frem, var den stusslige tilstanden av den britiske kulturen. hun ville heve jødene opp av gjørma, gjøre de synlige, fjerne fordommene. for meg blir jødene (bortsett fra én av dem, men som egentlig ikke bør regnes som jøde fordi hun hatet det fra dag én.) i denne boka altfor perfekte, hvis dere skjønner hva jeg mener? alt for svart og hvitt. jeg trenger litt snusk. men ja, jeg har skrevet essay om denne boka og håper og aldri skrive noe om den igjen. jeg trenger ei lang pause fra viktorianske mursteinsromaner.

life just now

noen ganger, folkens, blir jeg oppgitt over livet. 

jeg har endelig "fritid" og så presterer værgudene å la det regne to dager i strekk. hva for en dårlig spøk er det?

kur mot idiotiske værguder: en kopp dampende lykke. haha, har dere sett den reklamen? forferdelig, i know. men uansett. ELSKER denne teen. og koppen selvsagt. 

hvis ikke te funker så har man alltids verdens beste forsinka julegave fra verdens beste menneske. hadde jo besøk i helga, oops ingen bilder, jeg suger i know. men HALLO, hvor søt er ikke denne ugla? hjemmelaga og greier. nei, hu tone fårre til. 

kanskje ikke så mye kur mot idiotiske værguder, men dette er hvertfall pensum de neste... fem-seks ukene? bedre enn daniel deronda sier nå jeg. 

om hår

i løpet av det siste året, halvåret kanskje, har jeg utviklet en intens obession når det kommer til hår. jeg snakka med julie over facechat for ikke så lenge siden og vi prata om hår. hun hadde nettopp tatt dip dye og jeg skulle farge håret mitt brunt om ikke så lenge, og julie sa "jeg elsker å prate om hår". og da slo det meg "det gjør jeg også!" skulle gjerne starta en hårblogg hadde det ikke vært for at jeg er bloody useless når det kommer til frisyrer av noe som helst slag. det hele begynte når jeg begynte å merke hvor flokete håret mitt ble etter jeg vaska det. dette var selvsagt etter jeg ble gradvis blondere. jeg ble derfor meg og mer opptatt av å ta vare på det. jeg hadde aldri tidligere gjort det. det var liksom bare fruktis shampoo og børste det 1 gang i måneden. jeg fortsatte med dette. kjøpe nye produkter. børste børste børste. jeg ble med tiden sikker på at grunnen til at håret mitt var så flokete var fordi det var i skikkelig dårlig stand. sannheten er den at etter jeg børsta det var det fortsatt silkemykt og fint og tykt som bare det. jeg har alltid hatt tykt hår. etter alt hårdrama i jula nådde det et visst bristepunkt og jeg farga det brunt igjen. det er fortsatt flokete, så bortsett fra hårfargen er det ikke mye som har forandra seg. sannheten er den at jeg savner det blonde håret mitt! sånn skikkelig. jeg elsker blondt hår. og jeg tror at hvis man er nøye med å ta vare på det, så vil håret overleve, selv om det koster noen kroner ekstra. for meg er det verdt det.

foto: emma

jeg kommer nok ikke til å farge det blondt igjen med det første. det ville jo bare vært dumskap. jeg er heller mer gira på å la det gå tilbake til en naturlig hårfarge, for å så gå tilbake til å bli gradvis lysere. det var tross alt det jeg gjorde sommeren for to år siden da jeg bestemte meg for å ta sjansen og bli litt lysere. 

selv da var det ganske mørkt og sykt langt. det er kanskje en smule overfladisk å snakke om hår, spesielt når man har vært vitne til at ei kreftsyk venninne mista alt håret. men vi mennesker er jo overfladiske. er man ikke fornøyd med håret sitt har det en tendens til å gå utover selvtillit og nattesøvn og det som er.

så kjære lesere, hvordan tar dere vare på håret deres? er hår noe dere bryr dere om? eller gir dere faen? jeg er veldig interessert i å vite dette, nemlig. 

let it be friday already!

satan i gatan! jeg er sliten. etter å ha vekslet mellom å skrive to essay i hele dag skal det bli godt med litt avslapping. jeg skal møte luke på puben for å ta ei frekk øl til 13,50 kr! ikke verst på en tirsdag. etter det barer det nok hjem igjen for å sitte opp hele natten og å sjekke henvisninger og skrivefeil. livet altså! men alt kommer til å være verdt det på torsdag for da skal jeg nemlig hente verdens besteste jenter på busstasjonen! Æ GLÆR MÆ JA. 

hverdagsuniformen

jeg sitter inne når det er solskinn ute (noe som har blitt litt av en tradisjon de siste dagene...) og skriver essay på denne flotte søndagen. fordi jeg ikke har noe bedre å pryde denne bloggen med (det kommer snart, kjære lesere, patience!) så skal dere få to bilder av antrekket jeg har så og si hatt på meg hver dag den siste uken. jeg hadde helt glemt at jeg hadde med meg dette skjørtet og bestemte meg for å parre det opp med min favorittstripete genser fra cubus. skjørtet er egentlig en kjole som ble gjort om til både skjorte og skjørt en gang i sommer. jeg har ikke brukt så mye farger siden 1996!

velvet, red lips and curly hair

herregud, tre bilder tatt i speilet? sosialt selvmord jk lol. ehem...

uansestt, på lørdag dro vi ut. det var på tide å bruke krølltanga igjen og den lille svarte. 

vi satt i gangen mens vi venta på å gå videre og spilte kortskalle. jess vant. 

men jeg kom på andre og var denne superkule duden her!

noen slet veldig. 

i am going to eat you sandwich

ja, jeg beklager for dårlige oppdateringer. sannheten er den at jeg ikke har så mye vettugt å komme med. men, når gubben begynner å klage, som leser dette skvipet via google translate som oversetter de mest vanlige ord til african potted plant så får jeg vel skrive noe her da. den siste uka har vært fin og rar på samme tid. dere vet når man har eksistensielle kriser om hva i helvete er det man gjør her på denne planeten og hvorfor i helvete er jeg ikke i uganda og redder løskatter eller noe annet meningsfullt men istedenfor holder på med noe av det mest verdiløse og altoppslukende og konkurrerende studiet i universet, så føler man bare at verden er et litt traurig sted. heldigvis har jeg verdens beste gubbe som får meg til å le gjennom tårene og som stryker meg på magen og holder rundt meg til det ikke går an å puste lenger. jeg føler eksistensielle kriser er nødvendige. spesielt når man er ung. hvis man ikke tviler på noe da er man enten bare super super intelligent og smart ala steve jobs eller bare veldig uviten og dum. jeg liker å tro at jeg havner på midta av den kategoriseringen. så når jeg ikke strever meg gjennom essay om death of the author, narrative eller fictions of resolution ligger jeg i en varm armkrok eller spiller masterchefdrikkelek eller bestiller take-away. kjærligheten er fin altså, folkens. husk det. bortsett fra det har jeg oppdaget tegnehanne (SPØR meg ikke hvorfor jeg ikke har oppdaget denne bloggen før, men bedre sent enn aldri sei nå æ) og formiddagen har blitt tilbrakt på luftmadrassen med cola og latterkrampe og en følelse av at "denne jenta skjønner meg!" da er livet fortsatt ganske fint. denne helga er det fotball galore så jeg skal tilbringe den blant bøkene og essayplanlegging og litt kos innimellom. 

oh my life is sweet like cinnamon, like a fucking dream i'm livin' in

etter frisøren igår stakk jeg på marks & spencer for å kjøpe sushi. det var altfor lenge siden sist og jeg har hatt cravings i mange uker. men går man inn på marks & spencer for å kjøpe én ting, kommer man etter all sannsynlighet ut med flere. b.la dette. vårruller og og wontons. så dette ble lunsjen min idag. ikveld skal jeg lage laks & pasta. dette får være uken jeg skjemmer meg selv bort litt ekstra.

søndager

hva skal man ta seg til på søndager? når gubben ligger og sover i senga og du prøver febrilsk å få med deg stand-upen dere begge satte på for et par timer siden. du har ledd altfor mye og reflektert over livet, mens han sover fordi han visstnok ikke har sovet på et døgn. det er snø i england og landet er i lockdown. det er helt utrolig dette med snøen og det forundrer meg så kraftig. jeg skjønner bare ikke hvordan folk kan bli tatt så fullstendig på senga hvert jævla år denne hvite flassen daler ned fra oven. england er riktignok 10 ganger verre enn norge og jeg trodde norge var ille. men nei. jeg snakket med en av mine flatmates imorges om denne snøen og visstnok forvandles hele england til en eneste stor hodeløs kylling som springer rundt og roper usammenhengende ting som visstnok skal gi mening men man må gå på syre for å forstå det. forelesninger og seminarer blir visst avlyst fordi folk ikke kan komme seg på jobb. jeg sitter der og klarer ikke helt forstå hva hun sitter og sier til meg. fordi jeg skjønner ikke at 2 cm snø skal skape trøbbel for noen. den ligger der jo bare og ser fin og hvit ut og av og til kan noen finne på å lage ubrukelige ting av den som snømenn og snøballer. men neida, det visst djevelens verk og de har ikke engang piggdekk her. greit, jeg skjønner at det kanskje ikke er så mye vits siden snøen ikke er så iherdig som i norge der den ligger i fjorten måneder. her er det snakk om to uker, men likevel, det er helt utrolig. så neida, istedenfor å være logiske og rasjonelle stopper hele landet opp og ingen vet noen ting lengre. det forbløffer meg virkelig. så det er visst det man skal gjøre på en søndag istedenfor å lese pensum som egentlig er ganske bra denne gangen. jeg fant jo ut at lolita er ikke før uka etter, denne uka er det mrs. dalloway av virginia woolf som jeg liker adskillig bedre enn lolita. pedofili er et ålreit tema å skrive om det, fascinerende og alt det der, men egentlig er det bare en manns romantiske forestillinger om hva pedofili er og at det gjøres om til denne poetiske formen finner jeg egentlig litt urovekkende fordi det er et såpass makabert tema. mrs. dalloway er en evig røre av tanker og begivenheter og mennesker som til slutt skal komme sammen og danne et helhetlig bilde og språket er så rikt og levende og jeg tenker allerede at jeg burde lese mer av virginia woolf for hun virka som ei kul dame. jeg trodde alltid hun var av samme ulla som sylvia plath og kanskje er hun det, språkmessig, men ikke temamessig. eller, nei, det er kanskje ikke sant det heller. i mrs. dalloway leser man jo faktisk om en deprimert mann som ikke får til å ta livet av seg. så ja, de er kanskje av samme materiale og det får meg til å smile for at jeg faktisk har klart å skimte disse litterære sammenhengene. men nå må jeg vekke gubben. han er jo kanskje den eneste europeeren i verden som faktisk kan reglene i amerikansk fotball og som faktisk heirer iherdig på et amerikansk fotballag og derfor også en person som bør få med seg the suberbowl. men istedet ligger han bare og klynker i søvne. jeg lurer på hva han drømmer om. eller kanskje han er halvvåken og egentlig bare protesterer på musikken jeg hører på. man vet aldri med slike ting. menn altså.

hils på nyhuset!

(google streetview)

hit flytter vi inn til høsten! denne uka har mildt sagt vært stress. masse visninger, en god del skuffelser, et par tårer og mye usikkerhet. skal ikke være greit å finne hus. men tror vi har funnet et ganske bra et. med kinarestaurant over gata, skal absolutt ikke klage på det. 

tirsdag

jeg sitter på luftmadrassen på gulvet med en rykende kopp te og leser menn som hater kvinner istedenfor å lese pensum som er lolita men jeg tenker at jeg har god tid på meg fordi den skal ikke være ferdiglest før neste fredag uansett. selv om jeg leste to bøker på norsk i desember, føles det fortsatt rart å lese noe på norsk nå. rart men også utrolig godt, på en måte. etter hele to seminar etter hverandre er jeg nå ganske sliten, men igjen, det er på en god måte. og jeg må le av meg selv. i writing texts idag snakket vi om talemåter og uttrykk og hvordan de er forskjellig på forskjellige språk. som f.eks et uttrykk på engelsk kan være annerledes men fortsatt likt på fransk. vi har ei jente i klassen som er fra tsjekkia som snakker med en ganske tydelig aksent og hun ble spurt om hun kunne komme med noen uttrykk på tsjekkisk og hun sa noe så vakkert som "jeg har et vindu" når man skal beskrive at man har glemt noe. en gutt i klassen visste at jeg var norsk og mente derfor jeg skulle si noe også. jernteppe. faen faen. og det beste jeg ender med å komme med er "å bæsje på leggen", så tenker jeg senere at jeg ikke helt vet om dette er bare noe vi sier i kristiansund eller om dette gjelder for hele landet. jeg får hvertfall hele klassen til å le. luke skjønte ikke uttrykket og mente det ikke ga mening, men de skal vel ikke gi mening, skal de det? de er bare ment å beskrive en følelse eller en handling eller hendelse på en veldig muntlig måte. mens jeg skriver alt dette hører jeg på lana del reys nye album og tenker hvor sinnsykt bra albumet faktisk er. jeg tenker at jeg gir en så lang faen i om hva som er greia med dama der. er hun ekte? er hun bare et fabrikert resultat av produsentmoguler i los angeles? har hun egentlig superrike foreldre? var hun egentlig prostituert? har hun botox i leppene? jeg bryr meg ikke fordi jeg har aldri egentlig brydd meg om artister eller bands egentlige historie. det har bare aldri interessert meg i noen som helst grad fordi jeg er opptatt av musikken deres. jeg vet ikke om det høres pretensiøst ut eller ikke, men igjen så bryr jeg meg fint lite, fordi lana del reys musikk treffer meg så langt inne et sted og sangene hennes føles så ekte og genuine. (emilie, vi må snakke om det albumet snart). snart skal jeg og gubben ut å handle middag for kvelden. vi planlegger enchiladas fordi det er hans favoritt og når han ikke kan få kfc er enchiladas en god nr.2. jeg tenker tilbake til morgenen og smiler fordi morgenene er så fine. på grunn av hans tilbakestående døgnrytme våkner han opp klokka sju etter fem timer søvn. da er det fint å bli kysset på ryggen og snudd rundt og få høre "i love you" istedenfor "god morgen" og man vet ikke helt om man fortsatt sover eller om man er våken. "du snakka på norsk til meg i søvne. da har vi hvertfall fått avklart det. du drømmer på norsk." jeg tror ikke det nødvendigvis er sant, men heller at jeg drømmer på både engelsk og norsk og ikke noe språk i det hele tatt. jeg bryr meg ikke så mye om dette heller. hvilket språk jeg drømmer på. det er ikke noe jeg kan kontrollere akkurat og jeg liker at drømmene mine er overlatt til underbevisstheten. man kan ikke ha kontroll på alt her i livet. senere skal vi også ut for å se på hus. et hus som egentlig er vårt, men som vi bare ikke har sett enda. et hus som ligger rett over gata for en kinarestaurant i den lengste gata som heter earlham road. det blir fint. vi skal henge ron swanson opp på veggen i kjøkkenet og ha galakser på rommene. slik som er det er nå.

buy her tonight she's still shining

igår var jeg ute med jentene. vi begynte med å drikke på kjøkkenet, snakket om livet, universet, hvordan internett funker og slike generelle saker. vi hadde i utgangspunktet tenkt oss inn til byen på en eller annen bar, men det ble ganske sent for vi kom oss noen vei, så alt ville vært stappfullt uansett. så vi bestemte oss for å dra på the lcr (studentklubben for dere som måtte lure). der dansa vi masse masse, drakk jaegerbombs og hadde generelt en veldig veldig fin kveld. dagen idag har blitt brukt til å være sykesøster for en syk gubbe (seriøst, fyren tror han er døende. hva skjer med at gutter blir så store pingler når de er syke??), en del lesing i min viktorianske murstein, lana del reys nye album og litt filmtitting. på torsdag var jeg og chess på kino for å se the girl with the dragon tattoo og jeg føler meg litt skitten ettersom jeg alltid sa når de svenske filmene gikk på kino at jeg ville vente med å se dem sånn at jeg kunne lese bøkene først. har ikke lest krim på ei god stund, men har nå begynt på førsteboka. jeg MÅ vite hva som skjer videre. nå skal jeg og gubben bestille litt mat og nyte livet. ha en fin søndagskveld, dere!

torsdag

igår dro jeg og luke inn til byen. vi gikk langs de mange sidegatene i norwich, tittet innom en filmbutikk og litt vintage før vi fastslo at begge var så sultne at hvis vi ikke fikk noe mat kom det til å gå ille. etter litt forvirring endte vi opp på all bar one der luke sverget på at han hadde spist den beste burgeren noensinne.

vi hadde hele restauranten for oss selv. de hadde en lysekrone laget av vinglass og en vegg dekket av skjeer.

og burgeren var faktisk himmelsk. med smeltet camembert, karamelisert løk og verdens beste salsa. man skal aldri undervurdere en god burger.

etter restaurantbesøket hastet vi i vei til millets for å kjøpe luftmadrass. den er rød og funky.

januar

den siste uka har vært over gjennomsnittet opptatt med en rekke utganger, besøk fra norge og generelt det å være tilbake i norwich. det er så mye å ta stilling til nå som man først er tilbake. for det første er det spørsmålet om hus til høsten og hvem man skal bo med og slikt. jeg gleder meg så sinnsykt til å flytte inn i hus til høsten. vaskemaskin og stor seng og bare det å komme litt bort fra campus. plass i kjøleskapet. slike hverdagsting folk tar for gitt men som jeg faktisk ser på som en ren og skjær luksus. bare det å flytte inn i et tradisjonelt, trangt og lite engelsk murhus skal bli fantastisk. dessuten opplever jeg at jeg har blitt så sykt klengete. det blir aldri nok kos. samtidig syns jeg synd på gubben fordi selv om jeg kan være verdens beste person om dagene forvandles jeg til et monster om nettene. det er et hav mellom våre døgnrytmer og hvis jeg ikke får nok søvn blir jeg gretten og ikke veldig enkel å ha med å gjøre. jeg velger å skylde på 70cm-senga vi deler hver natt og ville blitt veldig glad om noen kunne sendt meg en luftmadrass i posten. dessuten var vidar her i helga. norwich var et lite mellomstopp før han tar turen videre til sør-amerika imorgen! vi tok oss en tur inn til sentrum igår og jeg oppdaga så mye mer av norwich enn hva jeg har gjort tidligere. elsker virkelig denne byen. har så mye å by på.

fant denne papirsakhuset i the book hive (beste bokhandelen jeg har vært i) og kunne godt tenkt meg en slik en.

160112

foto: weheartit

har da endelig kommet tilbake til norwich etter et lite opphold i grimsby med gubben. har ikke ord for hvor deilig det er å komme tilbake til england med plussgrader, 0 snø og skyfri himmel. samtidig som det virker som om flere kilo løfter seg fra skuldrene mine legges det også på litt flere. går liksom opp for meg hvor tøft dette semesteret kommer til å være. 0 kreativ skriving og bare seig litteratur. heldigvis er vi ferdig med middelalderdiktene så det er bare romaner igjen. men fysøren så mange romaner jeg skal klare å svelge i løpet av dette semesteret. denne uka kommer til å bli fin, likevel. så godt å se flatmates igjen, litt ekstra festing før reality kicks in og på torsdag kommer vidar! han skal være her hele helga og skal bli så godt å se han igjen. spise god mat, filosofere om verdenspørsmål og vise han rundt i vakre norwich.

januar

vet at det har vært litt stille her den siste tiden, men luke kom 4.januar så jeg har vært opptatt med å kysse og kose.

nyttårsaften

på nyttårsaften pusset jeg støv av vakre lanvin og brukte min nye knallrosa leppestift. bilde i speilet inne på et tomt wc på mocca er mer eller mindre obligatorisk. 

jeg og silje hadde ikke billett så vi syntes det var en god idé å komme et par timer for tidlig slik at vi (les:jeg) kunne bruke flere hundre kroner på overprisete drinker og fortsatt ikke bli like dritings som min relativt tynne lommebok dagen etter skulle tilsi. 

senere var det avgårde på et altfor gøy nach bestående av dansing, dialektprat, grandiosa og latter. jeg har aldri egentlig vært noen stor fan av nyttårsaften, men denne gangen har jeg varmet litt mer opp for tanken. men skal jeg være helt ærlig med meg selv så er ikke nyttårsaften spektakulært annerledes enn andre kvelder ute i kristiansund. sånn helt ærlig. 

hva jeg gleder meg til å gjøre når jeg kommer hjem

- spise lakris. det er det første jeg skal gjøre når jeg lander på norsk jord. løpe til nærmeste kiosk og fråtse i lakris. fyttikatta det kommer til å bli fantastisk.

luke: you should just buy a year's supply of liqourice, you'd never feel homesick.

- klemme mamma. lenge.

- sove i senga mi. og breie meg ut som en feit jævel og være så sykt fornøyd med livet.

- møte de fineste jentene 21. desember og drikke gode drikker og ta igjen det tapte. åh, det blir fint det.

- farge og klippe håret. etterveksten har nådd en ny høydare. og jeg trenger å bli stelt litt med.

- henge med silje og se almost famous og love actually. juletradisjon!

- ligge i senga og prate med sandra om alt mulig rart og le og le og le og le.

- jobbe! noe jeg er veldig veldig glad for. har ikke overmye vakter i jula og ingen på de viktige dagene (julaften, andre juledag, nyttårsaften), men det skal bli så koselig å komme tilbake. har savnet jobben noe helt sykt og snakket mye om det på fylla. ingenting er mer givende enn å jobbe på sykehjem.

- være lat og prøve å få lest en del.