om hår

i løpet av det siste året, halvåret kanskje, har jeg utviklet en intens obession når det kommer til hår. jeg snakka med julie over facechat for ikke så lenge siden og vi prata om hår. hun hadde nettopp tatt dip dye og jeg skulle farge håret mitt brunt om ikke så lenge, og julie sa "jeg elsker å prate om hår". og da slo det meg "det gjør jeg også!" skulle gjerne starta en hårblogg hadde det ikke vært for at jeg er bloody useless når det kommer til frisyrer av noe som helst slag. det hele begynte når jeg begynte å merke hvor flokete håret mitt ble etter jeg vaska det. dette var selvsagt etter jeg ble gradvis blondere. jeg ble derfor meg og mer opptatt av å ta vare på det. jeg hadde aldri tidligere gjort det. det var liksom bare fruktis shampoo og børste det 1 gang i måneden. jeg fortsatte med dette. kjøpe nye produkter. børste børste børste. jeg ble med tiden sikker på at grunnen til at håret mitt var så flokete var fordi det var i skikkelig dårlig stand. sannheten er den at etter jeg børsta det var det fortsatt silkemykt og fint og tykt som bare det. jeg har alltid hatt tykt hår. etter alt hårdrama i jula nådde det et visst bristepunkt og jeg farga det brunt igjen. det er fortsatt flokete, så bortsett fra hårfargen er det ikke mye som har forandra seg. sannheten er den at jeg savner det blonde håret mitt! sånn skikkelig. jeg elsker blondt hår. og jeg tror at hvis man er nøye med å ta vare på det, så vil håret overleve, selv om det koster noen kroner ekstra. for meg er det verdt det.

foto: emma

jeg kommer nok ikke til å farge det blondt igjen med det første. det ville jo bare vært dumskap. jeg er heller mer gira på å la det gå tilbake til en naturlig hårfarge, for å så gå tilbake til å bli gradvis lysere. det var tross alt det jeg gjorde sommeren for to år siden da jeg bestemte meg for å ta sjansen og bli litt lysere. 

selv da var det ganske mørkt og sykt langt. det er kanskje en smule overfladisk å snakke om hår, spesielt når man har vært vitne til at ei kreftsyk venninne mista alt håret. men vi mennesker er jo overfladiske. er man ikke fornøyd med håret sitt har det en tendens til å gå utover selvtillit og nattesøvn og det som er.

så kjære lesere, hvordan tar dere vare på håret deres? er hår noe dere bryr dere om? eller gir dere faen? jeg er veldig interessert i å vite dette, nemlig.