the song that set me swimming is now the lifejacket that burst

hører på denne idag.

om å studere i norwich. del 3

er det mange norske der?
for meg har aldri dette kavet om å velte meg i nordmenn vært noen stor utslagsgiver på hvor jeg skal studere. jeg vil ikke høres arrogant eller forræderisk ut, men jeg måtte bare vekk fra norge og nordmenn og den mentaliteten. england har vært drømmen min i så mange år og det var alt jeg brydde meg om. men nei, det er ikke mange norske her. tror jeg leste et sted at det var rundt 30 stk. av og til tror jeg at jeg kan høre nordmenn snakke norsk, men det ender som oftest opp med å bare være engelsk eller noe annet språk jeg ikke forstår. jeg har derimot ved to anledninger overhørt to norske jenter, både på bussen og på biblioteket. tror de er fra trondheim. trøndelag en plass hvertfall. men det er rart at jeg ikke har møtt nordmenn når jeg har vært ute. gjorde forsåvidt det 1 gang for leeenge siden, men han var ikke student, bare bodde i norwich. det er ei jente fra usa som bor i samme halls som meg som visstnok er besatt av everything norwegian. hun fortalte meg for ikke lenge siden at hun hadde prata med folk som var fra stavanger. uansett, jeg har ikke møtt dem. de studerer hvertfall ikke engelsk litteratur og bor heller ikke i suffolk terrace!

er relativt sjenert rundt nye mennesker og mennesker som tar stor plass, tror du likevel det er godt valg å flytte til norwich?
den første uka er grunnleggende for resten av året ved universitetet. dette er nemlig freshers week. som internasjonal student får du noen dager ekstra å komme deg på før det hele braker løs. kjøp så mange billetter til events som du bare kan. denne uka er til for å vorse med flatmatesene, gå videre til større fester rundt om i studentboligene, for å så dra videre på en større event. her blir du kjent med masse nye folk og du danner et visst bånd med folk du skal bo med 1 år fram i tid. her må man ikke ligge bakpå. det er slitsomt å dra ut hver dag, men hvis du ikke sosialiserer deg den første uka kan det bli vanskelig å komme innpå folk, da spesielt dine flatmates, senere. når det gjelder mennesker som tar stor plass, jeg har alltid trodd på det å kunne velge hvem man omgås. bare sørg for å vær hyggelig og blid og over alt høflig! det kommer man langt med. det er også viktig å huske på at ALLE starter med blanke ark og alle er i samme situasjon. folk har nettopp flyttet hjemmefra, de fleste av dem for første gang, og alle er naturligvis supergira på å bli kjent med nye mennesker og å få venner. alt ordner seg! dessuten er alt på campus på et sted. dette synes jeg er viktig med tanke på alle de forskjellige studentboligene. dette betyr at hvis du blir kjent med noen i klassen din, slipper du å stresse med at de bor langt unna, fordi alle bor på campus uansett.

maybe not the skulls. i'm not that sinister

snart er det påske og etter påske er det eksamen og så er jeg ferdig med førsteåret mitt her i england. sykt å tenke på. det betyr at det begynner å nærme seg for å flytte inn i hus, et eget hus, for første gang og da er det jo et par ting man må tenke på. hvordan rommet skal se ut f.eks. jeg har lenge vært splittet mellom minimalisme og maksimalisme, men jeg har funnet ut at jeg er altfor rotete til å klare å holde på en form for minimalistisk tilstand. jeg lever i kaos, men det er orden i det. til en viss grad. maksimalisme kan være litt ekstremt det også, men jeg tror min estetikk hviler mer bestemt mot en mørk shabby chic. noe sånt. uansett, her kommer det litt inspirasjon for hvordan rommet mitt (forhåpentligvis) kan se ut til høsten.

foto: weheartit

glossybox

jeg har da slengt meg på trenden og fikk idag min første glossybox i posten. for deg som ikke vet hva dette er; du betaler £10 (underkant av 100 kr) i måneden og får en pakke i posten med ulike produkter. du må svare på ulike spørsmål angående håret ditt, huden din, stilen din etc. etter den første pakken får du pakker som er rettet mot deg og dine preferanser. en veldig smart idé synes jeg. dette var i pakken min denne gangen:

body butter, hudkrem, bodylotion, parfyme og neglelakk. fint!

for mer info gå her: http://www.glossybox.co.uk/

132

dette har vært en fin dag. våkna opp på gulvet på madrassen til luke (hull i luftmadrassen igjen) av frokost på senga. ren og skjær kos fram til klokka ble tre før jeg bestemte meg for å rydde rommet mitt og begynne på essayplanlegging. føles godt å komme i gang. dere vet når dere først leser oppgavene og det første som går gjennom hodet på deg er "hvordan i alle dager skal jeg klare å skrive noe om dette?", men så senker du skuldrene, leser oppgavene nøye og tar notater og vips kan man klare å skimte et lys i enden av tunellen. nå skal straks jeg og luke ta bussen til byen for å spise middag på en ordentlig amerikansk diner. har drømt om dette så lenge. endelig!

ikveld har jeg på meg ei blå skjorte fra nastygal og et skjørt fra american apparel. 

jeg elsker den rosa leppestiften min fra maybeline. knæsj. jeg har også kjøpt meg ny foundation fra bareminerals. er så fornøyd med den. passer perfekt til hudtonen min og føles så mye bedre på huden. 

tenkte også jeg skulle tipse om denne. det er jo ikke bare håret som trenger kjærlighet, hodebunnen trenger det også! philip kinglsey er en hårdoktor (hvor kult er ikke det?) og har kommet opp med denne. har brukt den i to uker nå og hodebunnen min elsker det. jeg kjøpte min på feelunique. 

fredag

jeg skal ikke si endelig fredag for når du har to dager på timeplanen din hvor du ikke har noen timer, kan mange dager føles ut som fredager, lørdager og veldig ofte søndager. men det er fint med helg. spesielt når man har seminarer om kule bøker som angela carters nights at the museum, får tilbake essay man har jobba så hardt og lenge på og får bra resultater og finner ut at favoritten man hadde har vunnet masterchef. slike små gleder i livet. og på en fredag! dette blir nok ei rolig helg med essayplanlegging, restaurantbesøk og freudlesing. inatt hadde jeg også forresten en ny drøm om at jeg farga håret mitt blondt. dette er andre gangen det har skjedd. tror vi alle nå trygt kan si at jeg har utviklet en mer eller mindre form for besettelse når det kommer til blondt hår. og med det skal dere få litt hårinspirasjon fra meg; de vakreste blondinene.

foto: weheartit, style.com, kirsten-dunst.org, kisskissbangbang.devote.se, niotillfem.rodeo.se og the fashion spot

torsdagsnetter

det har vært en lang dag, fyllesjuke is a bitch, jeg har lyst på is og jeg får ikke sove. da er det greit å høre på j.lo og snakke med sandra.

om å studere i norwich. del 2

hvordan er selve universitetet og studentmiljøet?


universitetet ligger ca. 20-30 minutter unna sentrum med buss. det som er flott med uea er at det ikke er et byuniversitet. som f.eks at hvis man bor i halls så må man fortsatt regne med reisetid for å faktisk komme til universitetet. sånn er det ikke her. alle studentboligene ligger på campus, så man trenger bare regne med (MAX) 10 minutters gåtid. noe jeg synes er flott. alt dette kommer selvsagt til å forandre seg neste år da jeg flytter inn i hus (anbefaler virkelig ALLE som skal studere i storbritannia og bo i halls hvertfall det første året!), men tror det å bo på campus gjorde førsteåret mye lettere enn hva det ville vært hadde jeg bodd i hus. dessuten er det så utrolig vakkert her. kanskje ikke alle bygningene som for det meste er granitt, men bare omgivelsene. grønt og frodig og små kaniner overalt.

jeg husker da jeg først kom hit, alle de internasjonale studentene som ble henta på heathrow samlet seg i the lcr for å få nøkler til rommene våre og for å skrive under på papirer og slikt. vi ble kjørt til de ulike studentboligene våre og jeg husker hvor forvirra jeg var. hele plassen var jo en labyrint! hvordan skulle jeg klare å navigere meg fram her? klarte jo såvidt å finne fram til matbutikken de første dagene. heldigvis gikk det bedre. campus er stort sett sammensatt av walkways. man befinner seg stort sett oppi lufta når man går fra forelesning til forelesning. det gir et greit overblikk over hvor man befinner seg.

når det kommer til studentmiljøet skrev jeg litt om det i forrige innlegg, når det kommer til societies. de fleste studentene melder seg på masse forskjellige ting, men det er ikke dermed sagt at du trenger å være aktiv i alle societies du melder deg inn i. møt opp på de du synes høres interessante ut, finn ut om du liker det og hvis ikke er ikke det verdens undergang. utover det har vi også en ganske aktiv fagforening som arbeider for at ting skal være mest mulig tilrettelagt for studentene. og de gjør så utrolig mye! alt fra å planlegge eventer, hjelpe studenter med å få bolig, til å sette igang demonstrasjoner hvis ting virker urettferdig. de sørger for at studentene ikke skal bli offer for byråkratiet, men heller gir oss noen å prate med hvis det er noe vi lurer på eller er usikre på. vi har nettopp hatt skolevalg hvor vi stemmer på ulike folk som skal lede de ulike grenene innenfor fagforeningen og jeg må si at de står virkelig på når det kommer til kampanjer og den type valgting.

en annen ting når det kommer til studentmiljøet, som jeg virkelig ikke kan understreke nok, er hvor åpne, hyggelige og hjelpsomme briter er. hvis du finner deg selv alene i en forelesning eller i køa på matbutikken skal du alltid klare å slå av en prat med noen. folk sier hei og smiler til hverandre når man går forbi hverandre. at briter generelt er det mest høflige folkeslaget i verden er heller ikke å legge skjul på. dette, for meg hvertfall, har vært utrolig viktig og en stor eye-opener. tror nordmenn, bare på et sosialt plan, har veldig godt av å studere i storbritannia generelt.

den siste tiden gjennom htc

jeg har endelig fått ræva i gir og fått kjøpt meg matvarer som man faktisk trenger å bruke. mel f.eks. så jeg og luke har spist pannekaker to ganger i uka den siste tiden. med sukker, lønnesyrup og bacon. jeg vet hva dere tenker "æsj, lønnesyrup og bacon", but trust me, hon, det er nydelig. 

jeg fikk jo besøk forrige helg! iiiih. av tone og johanne. men vi tok ingen bilder... vi er litt noobs, beklager for det. men en fyllesjuk lørdag fikk vi ræva i gir og dro til sainsburysenteret for å se på litt japansk kunst og drømme om alt det fine de hadde i butikken sin. jeg og tone tok bilde i et morsomt speil. vi er så gøyale noen ganger, altså. 

noen ganger orker ikke jeg og luke å dra ut med resten av pakket. det blir for mye barn, for mye dårlig musikk, for dyre drinker og for mye prat om usaklige ting vi ikke har noen interesse for. så vi lager vår egen moro! her om dagen hadde vi arrested developement-drikkelek. alltid en slager. 

vi var oppe til sju om morningen og var vitne til at natt ble til morgen og det er slike øyeblikk, dere, som gjør livet ekstra fint. 

jeg tok meg en tur til byen for å handle litt essentials (les: dusjsåpe og dusjhette) og for å møte bella for en early dinner og litt catch up. mens jeg venta begynte jeg å lese i denne fine boka av sarah winman og drakk en chailatte. jeg elsker chai, det er som å drikke jul!

så kom hun endelig og jeg fikk spist due for første gang. overraskende godt og mørt. etter å ha sett masterchef er både jeg og luke besatt av å spise fancy ting som due og rådyr. rådyr burger er forresten noe dere alle bør prøve. yum yum, gimme some!

bella spiste tapas platter med himmelske potetbiter og utenomjordisk chorizo. olivenene var heller ikke så verst. smaker ikke like mye som gjørme som jeg trodde. positivt overrasket. 

om å studere i norwich. del 1

Sophie stilte meg et par spørsmål angående norwich og hvordan det er å studere her. istedenfor å svare i kommentarfeltet tenkte jeg å skrive et innlegg om det for dere andre som kanskje også er nysgjerrig på plassen hvor jeg skal befinne meg hvertfall tre år, (to og et halvt nå da) fram i tid!

1. hvordan er byen norwich? bra shopping, uteliv, kulturelt?
for det første, norwich er en veldig vakker by. typisk britisk, store katedraler, vakre bygninger, trange smågater. den type ting. har et preg av å være en konservativ by, men ikke altfor streng der jeg tenker overkristent og i den retningen. bare... gammelt. om dere skjønner. og det regner nesten aldri her. norwich ligger i norfolk og det norfolk er kjent for er å være veldig tørt og veldig flatt.

elm hill

når det kommer til shopping kan man finne alt mulig. du har shoppingsentre med butikker som river island, ark, zara, mango, h&m etc. en egen topshop/topman-butikk. det største seksdagersmarkedet i england der man bokstavelig talt kan finne alt. mat, kaker, fisk, blomster, asiatisk mat, vintageklær, dr. martens, brukte bøker osv. så har du gatene som leder litt ut av sentrum hvor det er fokus på lokalt og selvstendige småbutikker, noe som er fantastisk for dem som vil styre unna kjedebutikkene. det er butikker overalt, noe for alle og enhver. det bruker også å være store markeder for vintageshopping, oftest i en eller annen kirke, for ærlig talt hva skal man ellers bruke de til? det bruker også å komme folk for å selge saker og ting på campus også.

markedet!

utelivet i norwich er naturligvis preget av at det går ca. 20 000 studenter på universitetet. uansett hvordan timeplanen din ser ut skal du nok få klart og skviset ut både to og tre utganger i løpet av ei uke. enten du liker den typiske musikken som spilles på de fleste utesteder i norge (da tenker jeg dj-remix av musikken man finner på listene), britisk indie rock , house music, rock eller hva du nå enn måtte ønske så skal det finnes noe for alle og enhver. det er de større klubbene som er massive og de som er litt mindre og intime. alle utestedene ligger relativt nærme hverandre også, noe som er et pluss hvis du blir lei av et sted, så kan du alltid gå til et annet. på de fleste klubbene må du regne med å betale inngangspenger. denne prisen varierer. noen plasser koster det £2, andre plasser £5. men de fleste klubbene har facebooksider hvor du kan sette deg på gjestelisten og prisen vil bli redusert. på campus har vi også en klubb som heter the lcr som har arrangementer hele uka, der tirsdager og lørdager er studentkveldene. ellers bruker det å være konserter og den type ting. tirsdager er fancy dress party som betyr temakveld. det kan være alt fra moviestars til wild west. under the lcr er det også en studentpub som er åpen hver dag og på tirsdager og lørdager trenger du kun betale £1,50 for øl/cider/jaegerbomb. ikke verst! det er et koselig sted og veldig stort, men det stenger relativt tidlig da de vil at de fleste skal gå til the lcr for å fortsette kvelden. ellers går det også an å sjekke http://www.ueaticketbookings.co.uk/ for ulike arrangementer som foregår overalt rundt om i norwich, norfolk og på campus.

kulturelt vet jeg stort sett bare om ting som foregår av litteratursorten, noe som er veldig mye. ettersom creativ writing-linjen ved universitetet et er at de mest populære i hele storbritannia er det mye av det kulturelle som dreier seg rundt nettopp dette. enten det er diktopplesninger eller romanopplesninger av kjente forfattere eller studenter selv som leser opp. dette foregår for det meste på the workshop, som er en bar/café på earlham road (gata hvor jeg skal flytte til høtsen og kanskje 5 minutt unna huset mitt) og the bicycle shop, en restaurant/café hvor det foregår alt fra opplesninger til konserterer nede i kjelleren deres. det er også alltid masse forelesninger om alle type temaer på universitetet og det er bare å delta hvis man finner noe som er interessant. andre uka på skolen var det også et societiesfair hvor man kan melde seg på alle type ulike foreninger. alt fra skoleavisa til feministsamfunnet til det nordiske samfunnet eller rugby eller fotball. den type ting. norwich har også et fotballag som er i premier league (de ligger vel midt på tabellen) og hvis man er tidlig ute kan man alltids klare å få billett til de store kampene. jeg har enda ikke vært på en fotballkamp, men det skal man nok få klare å ordne i løpet av studietida mi her. tror det vil være verdt pengene! sett at norwich fortsatt holder seg i premier league da. det er også verdt å nevne at på campus finner man the sainsbury center som er et museum. det er gratis for alle studenter og de har ulike utstillinger der. det er også en liten butikk som selger uberkule saker og en café.

det som ser ut som en stor utescene i bakgrunnen der er the sainsbury center.

bøkene jeg leste i: januar + februar

i januar leste jeg bare 1 bok! 1 bok (jeg skylder på luke), så jeg har valgt å slå sammen januar og februar sånn at ikke den ene boka i januar skal stå så stusslig for seg selv.

all my friends are superheroes av andrew kaufman. denne boka la vidar igjen da han dro til sør-amerika og jeg plukka den opp noen dager etter han dro og jeg ble så glad i denne. den handler om en fyr som bare har superheltevenner og en superhelt til kone, men hun kan ikke se han lenger, hun vet ikke at han finnes lengre, og han må prøve å overtale henne til å se han igjen. det er en hjerteskjærende bok med mange morsomme fortellinger og en veldig interessant vri på hele superhelt-temaet. jeg likte denne veldig godt!

carmen av prosper mérimé. ved første gjennomlesning er denne boka latterlig. vi leser om en mann som reiser rundt om i spania, møter en banditt og får høre historien om carmen. den er forferdelig generaliserende om sigøynere, der de er den verste banden mennesker som noen gang har eksistert på denne jord. carmen er djevelen inkarnert og får menn til å gjøre hva hun vil. dette er selvsagt ikke fordi mennene er så kåte at de åpenlyst sikler etter henne og vil gjøre hva som helst for å få henne til sengs, men fordi carmen har overnaturlige evner. karakterene er flate, språket bikker mot svulstig og det hele blir bare en for stor dose femme fatale. jeg skjønner ikke helt hva mérimé ville med carmen, om det var å eksponere skitten av sigøynere for omverdenen eller for å sette det hele på spissen. det er likevel utrolig hvor mye av carmen som har sneket seg inn i kultur idag. carmen og lolita er jo praktisk talt av samme ull. hva hadde film noir vært uten carmen?

mrs dalloway av virginia woolf. å lese denne boken var som å spise godteri. veldig godt og morsomt, men i for store mengder og det ble for mye. mrs dalloway er preget av å være en stream of consciousness-bok, hvor woolf var inspirert av t.s eliot og james joyce. jeg har hverken lest eliot eller joyce, men joyces ulysses skal visst være det største makkverket som noen gang er skrevet, selv om det er en klassiker. jeg har likevel ingen intensjoner om å streve meg gjennom ei bok uten komma eller punktsetting av noe som helst slag, no thank you. men tilbake til mrs dalloway; jeg elsker den verdenen hun lever i. alt hun har opplevd. de små detaljene ved det hverdagslige livet hennes. måten woolf skrever på også. det er lett og lekent. må lese mer av woolf.

daniel deronda av george eliot. dette er ei murstein av ei bok jeg aldri ville lest hadde det ikke vært for at det var pensum i et av fagene mine. jeg slet meg gjennom denne. uansett, det er historien om gwendolen harleth og daniel deronda. hvordan gwendolen egentlig ikke har lyst å gifte seg, hun har bare lyst å gjøre som hun vil der hun sitter som et utenomjordisk vesen ingen helt forstår seg på. så gifter hun seg og istedenfor å kontrollere ham som hun trodde hun ville, ender han opp med å kontrollere henne og reduserer henne til ikke halvparten engang av den kvinnen hun var. og daniel deronda? han blir kjent med et par jøder og forelsker seg i en av dem. greia med denne boka, det eliot ville få frem, var den stusslige tilstanden av den britiske kulturen. hun ville heve jødene opp av gjørma, gjøre de synlige, fjerne fordommene. for meg blir jødene (bortsett fra én av dem, men som egentlig ikke bør regnes som jøde fordi hun hatet det fra dag én.) i denne boka altfor perfekte, hvis dere skjønner hva jeg mener? alt for svart og hvitt. jeg trenger litt snusk. men ja, jeg har skrevet essay om denne boka og håper og aldri skrive noe om den igjen. jeg trenger ei lang pause fra viktorianske mursteinsromaner.

8. mars

The Most Astounding Fact from Max Schlickenmeyer on Vimeo.

passende med denne på kvinnedagen, synes jeg. vi er alle stjernestøv, folkens. vi mennesker.

life just now

noen ganger, folkens, blir jeg oppgitt over livet. 

jeg har endelig "fritid" og så presterer værgudene å la det regne to dager i strekk. hva for en dårlig spøk er det?

kur mot idiotiske værguder: en kopp dampende lykke. haha, har dere sett den reklamen? forferdelig, i know. men uansett. ELSKER denne teen. og koppen selvsagt. 

hvis ikke te funker så har man alltids verdens beste forsinka julegave fra verdens beste menneske. hadde jo besøk i helga, oops ingen bilder, jeg suger i know. men HALLO, hvor søt er ikke denne ugla? hjemmelaga og greier. nei, hu tone fårre til. 

kanskje ikke så mye kur mot idiotiske værguder, men dette er hvertfall pensum de neste... fem-seks ukene? bedre enn daniel deronda sier nå jeg. 

om hår

i løpet av det siste året, halvåret kanskje, har jeg utviklet en intens obession når det kommer til hår. jeg snakka med julie over facechat for ikke så lenge siden og vi prata om hår. hun hadde nettopp tatt dip dye og jeg skulle farge håret mitt brunt om ikke så lenge, og julie sa "jeg elsker å prate om hår". og da slo det meg "det gjør jeg også!" skulle gjerne starta en hårblogg hadde det ikke vært for at jeg er bloody useless når det kommer til frisyrer av noe som helst slag. det hele begynte når jeg begynte å merke hvor flokete håret mitt ble etter jeg vaska det. dette var selvsagt etter jeg ble gradvis blondere. jeg ble derfor meg og mer opptatt av å ta vare på det. jeg hadde aldri tidligere gjort det. det var liksom bare fruktis shampoo og børste det 1 gang i måneden. jeg fortsatte med dette. kjøpe nye produkter. børste børste børste. jeg ble med tiden sikker på at grunnen til at håret mitt var så flokete var fordi det var i skikkelig dårlig stand. sannheten er den at etter jeg børsta det var det fortsatt silkemykt og fint og tykt som bare det. jeg har alltid hatt tykt hår. etter alt hårdrama i jula nådde det et visst bristepunkt og jeg farga det brunt igjen. det er fortsatt flokete, så bortsett fra hårfargen er det ikke mye som har forandra seg. sannheten er den at jeg savner det blonde håret mitt! sånn skikkelig. jeg elsker blondt hår. og jeg tror at hvis man er nøye med å ta vare på det, så vil håret overleve, selv om det koster noen kroner ekstra. for meg er det verdt det.

foto: emma

jeg kommer nok ikke til å farge det blondt igjen med det første. det ville jo bare vært dumskap. jeg er heller mer gira på å la det gå tilbake til en naturlig hårfarge, for å så gå tilbake til å bli gradvis lysere. det var tross alt det jeg gjorde sommeren for to år siden da jeg bestemte meg for å ta sjansen og bli litt lysere. 

selv da var det ganske mørkt og sykt langt. det er kanskje en smule overfladisk å snakke om hår, spesielt når man har vært vitne til at ei kreftsyk venninne mista alt håret. men vi mennesker er jo overfladiske. er man ikke fornøyd med håret sitt har det en tendens til å gå utover selvtillit og nattesøvn og det som er.

så kjære lesere, hvordan tar dere vare på håret deres? er hår noe dere bryr dere om? eller gir dere faen? jeg er veldig interessert i å vite dette, nemlig.