det fineste

igår kom vi hjem fra en restaurant i byen rundt halv elleve. en av de bedre restaurantene jeg har vært på i norwich. ikke det at jeg skal skryte på meg et ivrig restaurant-liv. vi drar som oftest på kfc eller bestiller pizza. men så dro vi på den tapasbaren den ene gangen og det var da vi begge skjønte det tror jeg. en fredag det også. fredager er hellige innedager. har det blitt. og det er fint. så kom vi hjem igår og begge var så utrolig trøtte. et sted mellom fire til fem timers søvn dagen før, og mot slutten av middagen gikk det ikke an å ikke gjespe. sovna nesten i milkshaken min. en milkshake som bare var for god og tykk og deilig. 'let's nap for an hour or so.' 'make it two.' jeg våkna i ørska rundt fire og kunne ikke fatte og begripe at jeg hadde sovet så lenge. våkner senere rundt syv og vi ser på iplayer og drikker cola og ler litt. så ser vi se7en (en meget bra film) og han sovner og jeg fortsetter og se og når den er ferdig sier jeg 'i know what's in the box.' 'her head. but that's what they want us to think.' så legger vi oss tett inntil og kysser til det blir altfor varmt og så sovner vi. jeg våkner av en drøm. en drøm så ekkel at når du våkner har du egentlig bare lyst å gråte. så jeg hvisker navnet hans og ber han holde rundt meg og så gjør han det. det fineste er at uansett hvor tidlig det er og uansett hvor trøtte vi begge er, så kan vi fortsatt gjøre sånn. siden jeg må stå opp til umenneskelige tider på onsdager og torsdager (åtte og ni) setter jeg alarmen litt tidligere sånn at det alltid blir mer tid til dette. det fineste og det beste og det verste. når vi begge lukter av søvn, når det nettopp har blitt lyst og når det siste man vil er å forlate varmen for å dra ut i kulda. og om ei uke på denne tida befinner vi oss i amsterdam hvor vi skal se på syklene og husene og red light district og dra på sex-museum (vi må jo det) og kanskje oppleve juledekorasjon på en litt mer subtil måte enn hva man har i england. og om tre uker drar jeg hjem til norge og blir borte i en måned og allerede gleder jeg meg. gleder meg til lakris (britene skjønner ikke lakris) og julebrus og julemat og ordentlig frokost og mamma og pappa og bruttern og min egen seng og rommet mitt og bøkene. men allerede gruer jeg meg også fordi det kommer til å bli så utrolig vanskelig. en hel måned. en hel måned ensom i ei seng og uten skrekkfilmer og baconsmørbrød og kyss på ribbeina og skuldrene og overalt i ansiktet og høytlesning og latteranfall av banale ting. det klisset der har aldri vært meg, men man skal jo aldri si aldri fordi nå skjønner jeg jo hva alle har snakket om hele tiden. nå skjønner jeg jo hva greia er.