Project: Petite Mort av Beatrice Hitchman

Jeg holder på med et lite bokprosjekt som du kan lese mer om her.

I 1967 blir en over 50 år gammel film funnet i noens kjeller. Filmen er Petite Mort, som ble spilt inn i 1914, men som aldri har blitt vist før. Et klipp mangler, noen har fjernet det. Hvem? Hvorfor?

I 1913 flytter 17-åringen Adéle fra den franske landsbygda til Paris for å prøve lykken som filmstjerne. Helt siden hun var liten har hun latt seg fascinere av cinematekets magi og nå skal hun prøve seg selv. Det går naturligvis ikke helt etter planen og etter et lite opphold som syerske hos filmselskapet Pathé ender hun opp som personlig assistent for en av bransjens største stjerner; Terpischore aka Luce.

Denne boka er veldig smart, eller den prøver hvertfall å være det. Helt siden første side vet man at noe kommer til å gå galt; en brann kommer til å starte på Pathé og Adéle vil være involvert i en mordrettsak. Og det er helt greit. Mens jeg leser har jeg lyst å finne ut hvorfor det kommer til å skje og hvordan vi kommer til å havne der. I tillegg er også den nærmest myteoppspunnende filmen Petite Mort i sentrum. Hva er greia med denne filmen? Ifølge wikipedia betyr Petite Mort "den kvinnelige orgasmen" eller "den lille død" og man blir ikke akkurat klokere av det.

Det er en interessant bok fordi den tar for seg et tema som jeg ikke har hatt noen som helst erfaring med tidligere; nemlig fransk film, og da spesielt fransk film fra tidlig 20-tall. Det er et helt nytt medium, vi har filmskapere som stadig prøver ut nye ting og tester grensene for hva som er mulig å få til uten datateknologi. Da det snakkes om ulike "triks" de bruker for å få det til å se ut som det f.eks er et et spøkelse på scenen måtte jeg søke det opp selv for å se hvordan det funka. Hitchman skrever på sånn en levende, men fortsatt lyrisk måte at man blir svøpet opp i glamouren og lysene av bransjen selv, alt føles så flott og vakkert. Alt er så pent.

Hele tiden hopper man i tid. Fram og tilbake mellom ulike karakterer og deres bakgrunner og hvordan de alle endte opp i Paris. Det er greit til å begynne med, men etterhvert føler jeg at jeg gikk fram og tilbake mellom så mange karakterer og epoker at det til tider var vanskelig å henge med. Mest fordi jeg hadde vanskelig for å bry meg.Trenger jeg å vite hva denne karakteren gjorde i 1891? Er det nødvendig? Hva tilfører det egentlig fortellingen?

Jeg gikk også rundt med følelsen hele tiden at det blir bygget opp til noe, en twist, at den var uunngåelig, og at det var noe i fortellingen som det ble unnlatt å snakke om, fordi den hadde med twisten å gjøre. Dette gjorde det til at twisten, når den endelig kom, ikke hadde den effekten jeg ville den skulle ha.

Men alt i alt er Petite Mort en nydelig skrevet liten bok og et greit avbrekk etter svulstig fantasy.

En av de store neste: One Hundred Years of Solitude av Gabriel García Márquez