Screenshots fra den siste tida

Føler blogging er et eneste stort prosjekt i narsissisme. Vi sier vi blogger for å dele av oss selv til folket. Men innebærer ikke egentlig det å vise andre hvor kule vi tror vi er? Uansett. Sandra Beijer har en ganske kul serie på sin blogg hvor hun viser leserne sine ulike screenshots hun har tatt den siste tida. Jeg liker å se hva andre luker rundt med på nettet, og da spesielt folk jeg synes er kule. For noen uker siden fikk jeg en ny telefon, noe som innebærte mye mer plass, som igjen innebærte enda flere screenshots. Så, se så kul jeg tror jeg er da!

Fikk dette bildet på snapchat en gang for en stund siden. 12 mars ifølge telefonen min. Husker ikke hvem jeg fikk det av men jeg husker at jeg tenkte "Norge <3"

Fikk også dette bildet av en skatt fra veldig lenge siden med meg, to søskenbarn og bruttern. Legg merke til meg som er kledd helt motsatt av gutta. Føler det betyr noe. Jeg hadde også rødt hår.

To ting fra Moomin sine nettsider jeg falt pladask for. Shopen deres kommer opp på facebookfeeden min daglig og etter intens markedsføring fikk de overtalt meg til å screenshotte disse. Har ikke kjøpt de enda, men. En dag. Snart.

Min gode venn Sandra fikk seg hund for ikke så lenge siden og SE PÅ HUN DAAAAAA. Dør.

I den siste tiden har jeg sett masse på Star Wars, ville gi sagaen en ny sjanse, og da jeg innså at Star Wars er noe man bør ta med hvertfall to klyper salt ble jeg konvertert. Så fant jeg denne twitter-kontoen og har ledd siden.

JEG HAR VERDENS SØTESTE FORELDRE <333

Hvis du ikke har sett Rick & Morty, vær så snill gjør det nå. Har fort blitt en av mine favorittserier.

Befant meg på Marks & Spener sine nettsider her om dagen (av alle plasser) og jeg trenger disse to plaggene i livet mitt. Så mye farger. Så mye sommer.

Oppskift: Frokosttaco

Tenkte jeg skulle dele en oppskrift med dere som har revolusjonert hverdagsfrokosten min. Jeg er en person som blir ganske deprimert av frokostblanding og brødmat. Det er greit en gang i blant, men hvis jeg først skal spise frokostblanding vil jeg at det skal være Nesquik og hvis jeg må spise brødmat bør det helst være toast. Jeg liker egg i alle former med noen gode grønnsaker for å livne opp det hele. So I bring you: Breakfast tacos!

Du trenger
-Tre-fire-fem cherry tomatoer (spørs hvor mye du liker)
-En håndfull fersk basilikum
-En halv avokado
-Lime
-En neve spinat
-To egg
-Paprikakrydder (hvis du vil)
-To tortillalefser (jeg brukte noen som var ekstra små og det ble litt grisete)
-Salt og pepper

Sånn gjør du
1. Sett en stekepanne på medium høy varme.
2. Skjær cherrytomater og avokado, hakk basilikum
3. Visp to egg i en bolle og tilsett litt paprikakrydder (hvis du vil)
4. Når pannen er varm, ha i eggene og vent i ca. 10 sekunder. Ta så en neve med spinat, riv i bladene med hendene og ha i pannen. Ta en stekespade og begynn å røre rundt i eggeblandingen (som du lager eggerøre). Ha så i tomatene, basilikum, salt og pepper. Stek i et par minutter, mens du rører rundt.
5. Ta så pannen av ovnen, men ikke slå av varmen. Legg en tortillalefse på stekovnen, vent i max 10 sekunder før du snur den. Vent max 5 sekunder og ta den av varmen. Gjør dette med den andre lefsen også (dette steget er ikke nødvendig, du kan varme opp lefsen i mikroovnen eller bare spise den som den er, men let me tell ya, denne stekingen gjør virkelig noe med smaken av hele retten så jeg anbefaler å gjøre det!)
6. Legg lefsene på et fat, ha i eggeblandingen og avokado, skvis lime over og viola!

Ønskeliste for sommeren del 1

Det har vært en lang vinter, folkens. Kanskje den lengste i mitt liv. Forrige helg var det over 20 grader her i Norwich og den lille smaken av sommeren gjorde at jeg nesten gråt av glede. Enda vondere er det selvfølgelig når du tror at våren har kommet så viser det seg at nei det var bare værgudene som ville være litt ekstra sadistisk og heller gi deg 10 grader og overskyet i to uker, men la oss ikke dvele ved detaljene! Jeg kan ikke vente til denne sommeren begynner. Vi skal flytte tilbake til Norge, jeg skal tilbake å jobbe hos verdens koseligste arbeidsplass, dra masse på hytta, henge med verdens beste jenter og kanskje en liten tur utenlands. Sommerfugler i magen har jeg. Og det er jo veldig passende. Derfor tenkte jeg å slenge med de største ønskene jeg har for sommergarderoben denne sommeren. Enjoy!

Jeansjakke

Har vært på utkikk etter ei jeansjakke en stund nå. Vil at den skal være lys og romslig, ideelt, men jeg liker også den mørke fra asos. Vet ikke om jeg har en indre punker i meg (vi har vel alle det?), men føler hun ville kommet fram hvis jeg kjøpte den jakka. På instagrammen til wishwishwish kom jeg også over denne jakka fra freepeople og kanskje er den litt "out there" og hippie, men jeg elsker virkelig mønsteret.

Fra Monki

Fra Asos

Fra Free People

Kjole

Jeg liker å holde kjolevalget enkelt om sommeren og går for monokromt; litt pastell, litt svart (ofc) og oliven og en hvit skjorteformet. Har også slengt med en "litt" mønstret kjole. Vet egentlig helt hva jeg synes om fargen, men jeg elsker formen. 

Fra Asos

Fra Asos

Fra Asos

Fra Nobody's Child

Fra Monki

Project: Petite Mort av Beatrice Hitchman

Jeg holder på med et lite bokprosjekt som du kan lese mer om her.

I 1967 blir en over 50 år gammel film funnet i noens kjeller. Filmen er Petite Mort, som ble spilt inn i 1914, men som aldri har blitt vist før. Et klipp mangler, noen har fjernet det. Hvem? Hvorfor?

I 1913 flytter 17-åringen Adéle fra den franske landsbygda til Paris for å prøve lykken som filmstjerne. Helt siden hun var liten har hun latt seg fascinere av cinematekets magi og nå skal hun prøve seg selv. Det går naturligvis ikke helt etter planen og etter et lite opphold som syerske hos filmselskapet Pathé ender hun opp som personlig assistent for en av bransjens største stjerner; Terpischore aka Luce.

Denne boka er veldig smart, eller den prøver hvertfall å være det. Helt siden første side vet man at noe kommer til å gå galt; en brann kommer til å starte på Pathé og Adéle vil være involvert i en mordrettsak. Og det er helt greit. Mens jeg leser har jeg lyst å finne ut hvorfor det kommer til å skje og hvordan vi kommer til å havne der. I tillegg er også den nærmest myteoppspunnende filmen Petite Mort i sentrum. Hva er greia med denne filmen? Ifølge wikipedia betyr Petite Mort "den kvinnelige orgasmen" eller "den lille død" og man blir ikke akkurat klokere av det.

Det er en interessant bok fordi den tar for seg et tema som jeg ikke har hatt noen som helst erfaring med tidligere; nemlig fransk film, og da spesielt fransk film fra tidlig 20-tall. Det er et helt nytt medium, vi har filmskapere som stadig prøver ut nye ting og tester grensene for hva som er mulig å få til uten datateknologi. Da det snakkes om ulike "triks" de bruker for å få det til å se ut som det f.eks er et et spøkelse på scenen måtte jeg søke det opp selv for å se hvordan det funka. Hitchman skrever på sånn en levende, men fortsatt lyrisk måte at man blir svøpet opp i glamouren og lysene av bransjen selv, alt føles så flott og vakkert. Alt er så pent.

Hele tiden hopper man i tid. Fram og tilbake mellom ulike karakterer og deres bakgrunner og hvordan de alle endte opp i Paris. Det er greit til å begynne med, men etterhvert føler jeg at jeg gikk fram og tilbake mellom så mange karakterer og epoker at det til tider var vanskelig å henge med. Mest fordi jeg hadde vanskelig for å bry meg.Trenger jeg å vite hva denne karakteren gjorde i 1891? Er det nødvendig? Hva tilfører det egentlig fortellingen?

Jeg gikk også rundt med følelsen hele tiden at det blir bygget opp til noe, en twist, at den var uunngåelig, og at det var noe i fortellingen som det ble unnlatt å snakke om, fordi den hadde med twisten å gjøre. Dette gjorde det til at twisten, når den endelig kom, ikke hadde den effekten jeg ville den skulle ha.

Men alt i alt er Petite Mort en nydelig skrevet liten bok og et greit avbrekk etter svulstig fantasy.

En av de store neste: One Hundred Years of Solitude av Gabriel García Márquez

Gotta get that list

Siden jeg nå har gått inn for å være min beste blog-self (takker yoga for dette) kan jeg likesågodt fylle ut lister også. Dere vet, I'm a slut for lists. Dette innlegget begynte jeg på før jul og jeg snakker om julemusikk og julemat jeg hadde kjøpt på butikken. Så litt oppdatering trengs nok. Jeg fant den visst hos hjartesmil.

fem ting du kjøpte på matbutikken denne uka
- Kyllinglår. Prøver å unngå å kjøpe kyllingbryst egentlig. Er mest smak i lårene!
- Påskeegg. Til Luke. Jeg er virkelig IKKE gira på sjokolade. Sånn i det hele tatt. Er det noe galt med meg?
- Tortillalefser. Skal lage hjemmelaget enchiladas ikveld!
- Ost.
- Egg.

fem siste episoder du har sett
Dette spørsmålet er litt teit syns jeg, så jeg bytter til serier, ok?
- Community. Har ikke telling på hvor mange ganger jeg har sett denne serien, men nå ser vi den uansett på nytt og er akkurat ferdig med sesong 1. Se for guds skyld Community. En av mine favoritter gjennom tidene.
- Masterchef UK. Den nye sesongen startet for noen uker siden og dette er en serie jeg virkelig må få med meg. Elsker å sitte i sofaen og dømme alle deltakerne. "Ricottatortellini med friterte reker?! Are you MF crazy?!"
- Broadchurch. Så nest siste episode av denne serien nå på mandag og jeg er litt lei meg fordi den første sesongen av denne var så sinnsykt bra. Sesong to var helt grei. Mens sesong tre har faktisk vært sykt skuffende. Alt føles bare så dårlig skrevet. Noe som er synd med tanke på at "mysteriet" de har valgt i år er voldtekt. GJØR DET SKIKKELIG!
- Line of Duty. Denne serien er så sykt spennende og bra og fucka og alle bør se den hvis de vil ha litt drama og intriger og cliffhangers i livet sitt. Handler om en bransje innenfor politiet i London som etterforsker korrupte politioffiserer. Er så mye drama og jeg sverger at jeg hyler hver gang en episode er ferdig.
- Four in a Bed. Må vel få skvise inn litt møkka-tv også nå som vi er igang. Fire B&B-eiere reiser rundt til hverandres B&B og dømmer dem. Er alltid mye drama over unødvendige ting, som typ. "Jeg regner med disse pølsene kommer fra den lokale slakteren?" eller "Jeg fant ET hår i senga mi! Denne plassen er en svinestie!" Hysterisk og teit og morsomt.

fem produkt du har brukt i det siste
- Itchy Scalp sjampo fra Philip Kinglsey. Sliter skikkelig med sensitiv og tørr hodebunn. Denne funker bra og lukter av eple.
- Hydro Boost Cleanser fra Neutrogena. Kjøpte denne for noen dager siden og jeg elsker den. Lukter så godt.
- Lasting Finish foundation fra Rimmel London. Garantert en av de beste foundationene jeg har brukt. Den har spf 20 og føles kjempelett på huden i tillegg til å koste 50 kr.
- Hypnôse mascara fra Lancôme. Hvem trenger vel løsvipper?
- Vital Vitamin Day Cream fra Simple. Gir huden min masse fuktighet og godhet, og har spf 15. Tror den kosta £3.


fem planer for uka
- Lese ut boka mi.
- Dra på puben med Luke.
- Sortere/kaste ting før flytten!
- Kanskje dra ut å spise med et vennepar.
- Spille Uncharted 3.

fem ting du spiste/drakk igår
- Havregrøt med eple og kanel.
- Ananas og grapefrukt-te.
- Hjemmebakt brød med shakshouka-saus* og fetaost
- Ragu*
- Øl

fem plasser du ikke har vært men som du lengter til
- Lisboa.
- Skotland. Bare Skotland generelt.
- Thailand
- USA
- Italia

fem kjendiser du har sett
Jeg ser kjendiser stort sett når jeg er ute og reiser.
På heathrow har jeg sett:
- Kanye West og Jonathan Rhys Meyers.
Jeg så Magnus Carlsen på et sasfly til London, han satt noen rader foran meg.
Og på Gardermoen har jeg sett:
- Maria Mena og Erik Thorstvedt.


fem ting du skulle ønske du kunne
- Tegne/Male.
- Spille piano.
- Kunne flere språk.
- Hoderegning.
- Hårting.

fem siste instagramfolk du fulgte
Moomin Official
Kristen Bell
Milo Ventimiglia
L'Oreal
Texts From Your Extentialist


fem uttrykk du bruker mer enn gjennomsnittsbefolkningen
- So cute!
- Dogshit.
- Bloody hell.
- Fuck sake.
- He/she/it is adorable!
Som dere kanskje skjønner er det ikke noe mellomledd med meg. Alt er enten eller.

* Oppskrift på Shakshouka finner du her og oppskrift på Ragu finner du her. 

Project: Elric: Stealer of Souls (Chronicles of the Last Emperor of Melniboné) av Michael Moorcock

'Tis Elric of Melniboné, great lord. Come to destroy thee!

Etter to bøker som ga meg mye både litterært og følelsesmessig, er det greit å lande på jorda igjen med ei bok som får deg til å vri deg av kleinhet. Michael Moorcock utvikla karakteren Elric på slutten av 50-tallet og utover på 60-tallet, hvor han skrev ulike noveller i fantasy og sci-fi-magasiner. Denne boka samler alle disse novellene og fire lengre noveletter (som en gang kunne bli roman) for å gi en full innføring i karakteren Elric.


Kort oppsummert er Elric den siste i en lang rekke magiske keisere som en gang hadde et rike kalt Melniboné. Men Elric er annerledes; han er ikke like sadistisk som sine forfedre, han har ingen interesse av å lede noe som helst og leier heller ut ferdighetene sine til høystbydene. Elric er også albino noe som gjør han til en naturlig svekling (nevnte jeg at dette ble skrevet på 60-tallet?) og uten sverdet, Stormbringer, hadde han sikkert kolva over før den første historien var ferdig.


Helt ærlig vet jeg egentlig ikke hvor jeg skal begynne med denne boka. Jeg kan ikke huske å ha lest så gammel fantasy (bortsett fra Tolkien) tidligere, og det vises godt at sjangeren var en eneste stor free for all. Verdensoppbyggingen er grei, med ulike navn og raser og historier knyttet til dem, men Moorcock har ikke gått skikkelig dypt i røttene på noen av folkeslagene han skriver om (selv ikke den myteomspunnede rasen Elric tilhører får aldri mer enn et par setninger). Temaene han tar opp er klassiske innenfor fantasy, de funker til en viss grad, og man føler alltid at man jobber seg mot noe i de ulike historiene og i de siste fire har vi den klassiske Good vs. Evil-kampen, som i dette universet blir Law vs. Chaos, selv om de dras veldig ut og godt kunne vært kortere, så drar han inn ulike elementer som er spennende nok. Moorcock snakker også mye om tørsten etter kunnskap og viten, hvordan dette alltid ikke er klokt, og det å finne ut meningen med livet kan være meningsløst.

Hvor Elric virkelig faller paddeflat er i dialogen. Det er så mye å vri seg i smerte over eller hvertfall himle med øynene. Moorcock bruker dialogen for å gi massive infodumps, noe som blir skikkelig slitsomt i lengden, fordi folk snakker jo ikke sånn. Folk sier ikke f.eks: "Nå skal jeg gjøre en ting og dette er er lang forklaring på hvorfor jeg gjør den tingen."  Han overlater absolutt ingenting til leseren.

Etter alle historiene er fortalt har Moorcock tatt med et par brev som han har skrevet til ulike personer hvor han beskriver prosjektet sitt, utdyper mer om Elric og går mer inn i dybden på hvorfor han har gjort som han har gjort. Det er fint å se fordi han er klar over hva som ikke helt funker med historien hans, selv om det føles litt ut som han jukser. Men når han sier "I think of myself as a bad writer with big ideas, but I'd rather be that than a big writer with bad ideas- or ideas that have gone bad." føler jeg at han hvertfall har hjertet på riktig plass. Han snakker om hvordan han skrev disse historiene for å betale husleien og det vises på mange måter, fordi alt føles egentlig litt flatt. Det er ikke noe som er fullstendig tenkt ut eller som får ta plass og utfolde seg. Enten så skjer alt slag i slag og følger et bevisst mønster eller så skjer det ikke noe i det hele tatt.

Men når alt kommer til alt så er det jo greit å sitte her i 2017 og dømme noe som kom ut for 60 år siden. Jeg respekterer arbeidet Moorcock har lagt i karakteren sin og jeg føler jeg kan se glimt av ideene hans i moderne fantasylitteratur, og da spesielt hos George RR Martin og Steven Erikson. Føler meg ganske splittet etter alt er sagt og gjort hvis jeg skal være helt ærlig.

Neste bok prøver vi å roe ned på svulsten med Petite Mort av Beatrice Hitchman.

Project: Cloud Atlas av David Mitchell

Jeg kjøpte denne boka for mange år siden. Hadde hørrt om filmen, hadde hørt at boka hadde vunnet masse priser og var en bestselger og yada yada. Hypeord som får bokhorer som meg selv til å fråte ved munnen. Jeg mener å ha lest den første sida sikkert tre ganger ved ulike anledninger og hver eneste gang. Kom meg aldri forbi den første sida. Gammelengelsk? Jeg orker ikke??? Var vel midt i studietida mi her hvor jeg ikke gjorde annet enn å lese gammelengelsk. Men denne gangen kom jeg meg altså videre og skal jeg være ærlig må jeg si jeg var ganske hard mot Cloud Atlas. Gammelengelsk er det vel akkurat ikke. Litt old-ish ganske, men ikke middelalderen, liksom.

Uansett.

Cloud Atlas er skikkelig bra.

Snakkes neste uke.

Neida.

Men den. Er. Så. Bra.

Egentlig er det seks ulike bøker i én bok, noe som høres litt teit ut, men det funker. Alle de ulike "bøkene" er i ulike format: dagbok, brev, roman, selvbiografi/film(?), intervju og muntlig beretning, noe som gjør at historiene får sin egen unike vri og stemme. Historiene spenner over flere århundre og på små måter er de alle knyttet sammen. Jeg fant det den også til tider helt umulig å legge fra meg.

Jeg følte jeg gikk gjennom hele følelsesspekteret med denne og en stor grunn til det er temaene som blir tatt opp. Misbruk av makt er felles for så og si alle historiene, og rundt dette snakkes det mye om frihet og lojalitet. Føler det er sånn et utrolig prosjekt som jeg er så imponert over og respekterer så høyt.

Neste bok er reinspikka fantasy med Elric: Stealer of Souls (Chronicles of the last Emperor of Melniboné av Michael Moorcock.