tirsdag

jeg sitter på luftmadrassen på gulvet med en rykende kopp te og leser menn som hater kvinner istedenfor å lese pensum som er lolita men jeg tenker at jeg har god tid på meg fordi den skal ikke være ferdiglest før neste fredag uansett. selv om jeg leste to bøker på norsk i desember, føles det fortsatt rart å lese noe på norsk nå. rart men også utrolig godt, på en måte. etter hele to seminar etter hverandre er jeg nå ganske sliten, men igjen, det er på en god måte. og jeg må le av meg selv. i writing texts idag snakket vi om talemåter og uttrykk og hvordan de er forskjellig på forskjellige språk. som f.eks et uttrykk på engelsk kan være annerledes men fortsatt likt på fransk. vi har ei jente i klassen som er fra tsjekkia som snakker med en ganske tydelig aksent og hun ble spurt om hun kunne komme med noen uttrykk på tsjekkisk og hun sa noe så vakkert som "jeg har et vindu" når man skal beskrive at man har glemt noe. en gutt i klassen visste at jeg var norsk og mente derfor jeg skulle si noe også. jernteppe. faen faen. og det beste jeg ender med å komme med er "å bæsje på leggen", så tenker jeg senere at jeg ikke helt vet om dette er bare noe vi sier i kristiansund eller om dette gjelder for hele landet. jeg får hvertfall hele klassen til å le. luke skjønte ikke uttrykket og mente det ikke ga mening, men de skal vel ikke gi mening, skal de det? de er bare ment å beskrive en følelse eller en handling eller hendelse på en veldig muntlig måte. mens jeg skriver alt dette hører jeg på lana del reys nye album og tenker hvor sinnsykt bra albumet faktisk er. jeg tenker at jeg gir en så lang faen i om hva som er greia med dama der. er hun ekte? er hun bare et fabrikert resultat av produsentmoguler i los angeles? har hun egentlig superrike foreldre? var hun egentlig prostituert? har hun botox i leppene? jeg bryr meg ikke fordi jeg har aldri egentlig brydd meg om artister eller bands egentlige historie. det har bare aldri interessert meg i noen som helst grad fordi jeg er opptatt av musikken deres. jeg vet ikke om det høres pretensiøst ut eller ikke, men igjen så bryr jeg meg fint lite, fordi lana del reys musikk treffer meg så langt inne et sted og sangene hennes føles så ekte og genuine. (emilie, vi må snakke om det albumet snart). snart skal jeg og gubben ut å handle middag for kvelden. vi planlegger enchiladas fordi det er hans favoritt og når han ikke kan få kfc er enchiladas en god nr.2. jeg tenker tilbake til morgenen og smiler fordi morgenene er så fine. på grunn av hans tilbakestående døgnrytme våkner han opp klokka sju etter fem timer søvn. da er det fint å bli kysset på ryggen og snudd rundt og få høre "i love you" istedenfor "god morgen" og man vet ikke helt om man fortsatt sover eller om man er våken. "du snakka på norsk til meg i søvne. da har vi hvertfall fått avklart det. du drømmer på norsk." jeg tror ikke det nødvendigvis er sant, men heller at jeg drømmer på både engelsk og norsk og ikke noe språk i det hele tatt. jeg bryr meg ikke så mye om dette heller. hvilket språk jeg drømmer på. det er ikke noe jeg kan kontrollere akkurat og jeg liker at drømmene mine er overlatt til underbevisstheten. man kan ikke ha kontroll på alt her i livet. senere skal vi også ut for å se på hus. et hus som egentlig er vårt, men som vi bare ikke har sett enda. et hus som ligger rett over gata for en kinarestaurant i den lengste gata som heter earlham road. det blir fint. vi skal henge ron swanson opp på veggen i kjøkkenet og ha galakser på rommene. slik som er det er nå.

buy her tonight she's still shining

igår var jeg ute med jentene. vi begynte med å drikke på kjøkkenet, snakket om livet, universet, hvordan internett funker og slike generelle saker. vi hadde i utgangspunktet tenkt oss inn til byen på en eller annen bar, men det ble ganske sent for vi kom oss noen vei, så alt ville vært stappfullt uansett. så vi bestemte oss for å dra på the lcr (studentklubben for dere som måtte lure). der dansa vi masse masse, drakk jaegerbombs og hadde generelt en veldig veldig fin kveld. dagen idag har blitt brukt til å være sykesøster for en syk gubbe (seriøst, fyren tror han er døende. hva skjer med at gutter blir så store pingler når de er syke??), en del lesing i min viktorianske murstein, lana del reys nye album og litt filmtitting. på torsdag var jeg og chess på kino for å se the girl with the dragon tattoo og jeg føler meg litt skitten ettersom jeg alltid sa når de svenske filmene gikk på kino at jeg ville vente med å se dem sånn at jeg kunne lese bøkene først. har ikke lest krim på ei god stund, men har nå begynt på førsteboka. jeg MÅ vite hva som skjer videre. nå skal jeg og gubben bestille litt mat og nyte livet. ha en fin søndagskveld, dere!

torsdag

igår dro jeg og luke inn til byen. vi gikk langs de mange sidegatene i norwich, tittet innom en filmbutikk og litt vintage før vi fastslo at begge var så sultne at hvis vi ikke fikk noe mat kom det til å gå ille. etter litt forvirring endte vi opp på all bar one der luke sverget på at han hadde spist den beste burgeren noensinne.

vi hadde hele restauranten for oss selv. de hadde en lysekrone laget av vinglass og en vegg dekket av skjeer.

og burgeren var faktisk himmelsk. med smeltet camembert, karamelisert løk og verdens beste salsa. man skal aldri undervurdere en god burger.

etter restaurantbesøket hastet vi i vei til millets for å kjøpe luftmadrass. den er rød og funky.

januar

den siste uka har vært over gjennomsnittet opptatt med en rekke utganger, besøk fra norge og generelt det å være tilbake i norwich. det er så mye å ta stilling til nå som man først er tilbake. for det første er det spørsmålet om hus til høsten og hvem man skal bo med og slikt. jeg gleder meg så sinnsykt til å flytte inn i hus til høsten. vaskemaskin og stor seng og bare det å komme litt bort fra campus. plass i kjøleskapet. slike hverdagsting folk tar for gitt men som jeg faktisk ser på som en ren og skjær luksus. bare det å flytte inn i et tradisjonelt, trangt og lite engelsk murhus skal bli fantastisk. dessuten opplever jeg at jeg har blitt så sykt klengete. det blir aldri nok kos. samtidig syns jeg synd på gubben fordi selv om jeg kan være verdens beste person om dagene forvandles jeg til et monster om nettene. det er et hav mellom våre døgnrytmer og hvis jeg ikke får nok søvn blir jeg gretten og ikke veldig enkel å ha med å gjøre. jeg velger å skylde på 70cm-senga vi deler hver natt og ville blitt veldig glad om noen kunne sendt meg en luftmadrass i posten. dessuten var vidar her i helga. norwich var et lite mellomstopp før han tar turen videre til sør-amerika imorgen! vi tok oss en tur inn til sentrum igår og jeg oppdaga så mye mer av norwich enn hva jeg har gjort tidligere. elsker virkelig denne byen. har så mye å by på.

fant denne papirsakhuset i the book hive (beste bokhandelen jeg har vært i) og kunne godt tenkt meg en slik en.

160112

foto: weheartit

har da endelig kommet tilbake til norwich etter et lite opphold i grimsby med gubben. har ikke ord for hvor deilig det er å komme tilbake til england med plussgrader, 0 snø og skyfri himmel. samtidig som det virker som om flere kilo løfter seg fra skuldrene mine legges det også på litt flere. går liksom opp for meg hvor tøft dette semesteret kommer til å være. 0 kreativ skriving og bare seig litteratur. heldigvis er vi ferdig med middelalderdiktene så det er bare romaner igjen. men fysøren så mange romaner jeg skal klare å svelge i løpet av dette semesteret. denne uka kommer til å bli fin, likevel. så godt å se flatmates igjen, litt ekstra festing før reality kicks in og på torsdag kommer vidar! han skal være her hele helga og skal bli så godt å se han igjen. spise god mat, filosofere om verdenspørsmål og vise han rundt i vakre norwich.

januar

vet at det har vært litt stille her den siste tiden, men luke kom 4.januar så jeg har vært opptatt med å kysse og kose.

nyttårsaften

på nyttårsaften pusset jeg støv av vakre lanvin og brukte min nye knallrosa leppestift. bilde i speilet inne på et tomt wc på mocca er mer eller mindre obligatorisk. 

jeg og silje hadde ikke billett så vi syntes det var en god idé å komme et par timer for tidlig slik at vi (les:jeg) kunne bruke flere hundre kroner på overprisete drinker og fortsatt ikke bli like dritings som min relativt tynne lommebok dagen etter skulle tilsi. 

senere var det avgårde på et altfor gøy nach bestående av dansing, dialektprat, grandiosa og latter. jeg har aldri egentlig vært noen stor fan av nyttårsaften, men denne gangen har jeg varmet litt mer opp for tanken. men skal jeg være helt ærlig med meg selv så er ikke nyttårsaften spektakulært annerledes enn andre kvelder ute i kristiansund. sånn helt ærlig. 

bøker jeg leste i: desember

i'll never get out of this world alive av steve earle. boka finner sted i 1963 og vi møter doc, hank williams' (berømt amerikansk countryartist) såkalte "morder" (han som ga han den dødelige morfindosen). doc bor i louisiana en plass og livnærer seg av å utføre illegale aborter på prostituerte. han er avhengig av minst to heroindoser daglig og ting ser ganske mørkt ut. så kommer graciela inn i bildet, ei ung meksikansk jente som trenger en abort fordi typen hennes ikke er særlig keen på unge. typen kommer aldri tilbake og graciela blir hos doc. en dag får graciela et kutt på håndleddet som aldri gror og det er som om hun kan gjøre folk frisk igjen bare ved å berøre de og si noen trøstende ord. ikke bare friske utvendig men inni også. prostituerte slutter å prostituere seg og rusmisbrukere slutter å misbruke rus. det er en veldig sterk bok med et interssant innblikk i de som ligger i avløpsrenna i samfunnet vårt. dessuten er språket så utrolig levende og så bra og ærlig. likevel, hm.. jeg vet ikke. det er noe med denne boka som gjorde at jeg aldri helt følte det. kanskje det faktum at hank williams hjemsøker doc og at graciela også kan se han. kanskje fordi jeg ikke tror på mirakler og at sår kan leges ved hjelp av berøring. jeg vet ikke om dette høres teit ut siden jeg leser fantasy, men det er noe med når supernaturlige hendelser blir satt inn i en verden som så åpenbart ikke er det. jeg vet ikke. jeg trenger å vite at det ikke er ekte, på en måte.

sum: forty tales from the afterlives av david eagleman. jøss, denne boka... den var spesiell. og fantastisk. og krevende. og øyeåpnende. det er altså små fortellinger om hva "the other side" kan se ut. kanskje kommer du til å tilbringe all din tid på å gjøre ting du allerde har gjort før bare at du må gjøre det en ting om gangen. sove i 30 år. pusse tennene i en uke. ha sex i 3 år. sånne ting. og så er det ikke lenger historier om hvordan livet etter døden ser ut, men teorier om gud og at gud er et ektepar som består av hun og han. eller en teori som avblåser the big bang og forklarer universets oppstandelse på en helt ny måte. den minnet meg på mange måter om denne teksten. jeg fascineres lett av slike teorier om hvordan ting egentlig er. min siste innlevering handlet nettopp om dette. dette er ikke en bok jeg vil anbefale å sluke i et jafs (selv om den er relativt beskjeden - 107 sider og boken i seg selv er veldig liten), men heller lese i rykk og napp. når man trenger et lite avbrekk.

drømmefakultetet av sara stridsberg. denne boka fortalte grete (skrivelæreren min på fhs) om en stund før vi slutta på skolen og hun fortalte hvor bra den var og hvor ulikt den var noe annet hun hadde lest. boka vant nordisk råds litteraturpris 2007 (vi leker ikke klubb). jeg har ment å lese den en stund, men med en milelang leseliste så tar ting litt tid. men jeg angrer på at jeg ikke har lest den tidligere, for denne boka er virkelig virkelig bra og noe for seg selv. boken handler om valerie solanas, en ekstremfeminist og hun er mest kjent for å være kvinnen som skjøt andy warhol. boken hopper i tid hele tiden. fra barndommen til når hun ligger på dødsleiet til når hun gikk på universitetet til hun ble kjent med andy. fortellermåten er også helt unik. språket er utrolig vakkert og levende og ekte og legger ikke skjul på noe, noe jeg respekterer og beundrer. det er akkurat slike bøker jeg elsker og vil lese mer av. det er nesten som det veksler mellom prosa og poesi. det er også masse dialog. mellom valerie og fortelleren. mellom valerie og moren. mellom valerie og cosmogirl (elskeren hennes). mellom valerie og the state of new york. valerie oppfattes som en veldig sint person. i løpet av boken får man lese utdrag av manifestet hennes (SCUM- society for cutting up men) og det er ikke tvil om at hun er en mannshater, men valerie har sine grunner og det kommer fram i boken. selv om jeg tar avstand fra denne type feminisme, så kan jeg respektere valeries, fordi hun har flere lag og leser man boken så er hun fortsatt sint, men ikke like sint som man skulle tro. les denne boken, for guds skyld!

forenkling av geir gulliksen. da kreativ skriving var på et eller annet litteraturarrangement i kongsberg var geir gulliksen en av de som leste. utdraget han leste gjorde veldig inntrykk på meg. det var en fødselsscene fra denne boka og det var noe veldig underlig og spesielt over den. forenkling har nå vært på ventelisten min i veldig mange måneder og jeg bestemte meg for å bestille den til jeg kom hjem til jul. språket er veldig enkelt og undrende, men det liker jeg veldig godt. den handler om kim og kristin som er kjærester. det er bare de to og de er aldri sammen med andre og de er veldig opptatt av at ting skal være unikt og at deres kjærlighet ikke er som noen andres. så blir kristin gravid og de må flytte til en litt større leilighet og de bestemmer seg for å bo i den ene etasjen i villaen til per og anna. de blir venner med per og anna og ting ser ut til å gå bra. men så er det dette forholdet til datteren deres, som de bare kaller beibien og de er alltid redde for henne. hvordan det skal gå med henne i livet og om det er noe galt med henne, fordi det må det jo bare være. det er en veldig interessant bok som gir et annet innblikk i livet til foreldre som blir foreldre litt for tidlig og hvordan de må forholde seg til det nye livet og til hverandre. dessuten er den også veldig creepy, på mange måter.