syting

kjenner jeg er passe lei av livet om dagen. folk insisterer på å bruke de vakre koppene mine uten å vaske de og jeg er såå nær å dra på en vill mordtokt. igår snødde det også her i norwich og jeg vet at i norge er det tusen ganger kaldere, men jeg har vendt meg til en viss tilværelse her over dammen og er det noe jeg har lært så er det at snø i mars er så ukult som du får det. for bare en uke siden satt jeg og luke på uteservering og jeg husker at jeg sa "nå er jeg fornøyd." det var liksom ingenting som kunne ødelegge den gleden der og da. ikke det havet av skolearbeid som venter meg både før og etter påske (et annet irritasjonsmoment. bare la oss bli ferdig med arbeidet før påske. la oss få ferie. drittfolk) ikke mine teite roomies. ingenting. alt var bra. men nå? nå er det kaldt og det snør og jeg kjenner at jeg trenger å få ut dette. denne irritasjonen. jeg trenger å skrive ferdig dette essayet og jeg trenger å begynne på prosjektet mitt og jeg trenger å ta ei pause for å komme hjem til norge og til hytta og til mamma og til pappa. jeg trenger å komme tilbake igjen for å dra til luke sånn at vi kan dra på akvarium. og jeg trenger sol. fyfaen jeg trenger sol og varme. heldigvis skal vi til tenerife i april, så suck on that. og jeg trenger å flytte ut av dette mugne rottehølet for å bo med kule folk som ikke skriker og hoier og snakker i munnen på deg og hverandre og som ikke bruker tingene dine uten å vaske de men heller la de ligge i bløt i tre hundre år. fyfaen det klikker snart for meg. takk for meg.