dette er den siste teksten jeg skrev på universitetet, og den teksten jeg fikk best karakter på i løpet av tre år. så jeg tenkte jeg skulle publisere den her. dette er del I.
I don't know where to begin.
'Tell me why you're here.'
My mouth is withered and dry. My shirt is sticking to my back like a sticky hand. It's as if I go into myself, shrinking back from Dr Solomon, from her office. Yet her face remains impossibly clear.
Tell me why you're here.
Five days ago I tried to kill myself.
She shuffles her notes when I enter the room. That's the first thing I notice. The second thing I notice is the yellow globe sitting on a table in the back corner. Behind her desk, stands a wide book case, dark wood of some sort. It stands there, almost like an attempt at proof. Look at all the books I've read; I can definitely cure you.
It's not very comforting.
I don't have an office.
There's no room. No room for shuffling, corners of an alphabetised book collection.
'I called my mother for the first time in eight months.'
I'm ready to tell Dr Solomon about what we talked about. Last night's dinner. Her soap. The vegetable garden. Charlie. But she doesn't ask about that.
'Did you feel like you re-connected with her?'
'I don't think I ever was connected to her or if I was I don't remember.
'Why hadn't you talked in eight months?'
I want to say,
'Because of the house.'
Instead I say,
'I didn't realise it had been that long.'
'How long did it feel like since you'd spoken?'
'Maybe... two months? I don't know.'
'Eight months felt like two to you?'
'I don't know. I guess.'
'What kept you so occupied that eight months only felt like two?'
I want to say,
'The house.'
Instead I say,
'General upkeep. You know how it is.'
Dr Solomon looks at me like she doesn't know.
'What about your wife?'
'My wife?' I laugh. 'Mary Ann. Well, we never, I mean, I never signed...'
'You make me fucking sick, Larry! You piece of shit. Look at yourself. When was the last time you looked in a goddamn mirror, huh? You look like a fucking cave man. You make me SICK!' She screamed the last word, like it came vomiting out of her mouth.
'We don't live together anymore.'
'How does that make you feel?'
'You mean, was she the reason I tried to kill myself? She wasn't. If she could see me right now, she'd be laughing her ass of. She gets off watching me fail. I'm definitely a loser in her mind.'
'When was the last time you saw her?'
'She comes to check up on me every now and then. To make sure I'm sufficiently depressed.'
There's a long silence. Dr Solomon only looks at me and I can't tell if she's wating for me to say something or if she's thinking about what to say next. Hell, she might even be thinking about what groceries she needs to get at the store.
'I can't do this anymore, Larry.'
I hear glass breaking. My hearbeat is drumming in my head. Acid is burning in the back of my throat.
'Just fucking say something.'
I don't say anything. Mary Ann's words reach me, but they peel of like a sunburn and instead of her words, newspaper addresses are filling my head, endless letters of appeal, of someone being able to tell me what happened to her. I want to tell Mary Ann I love her, but I don't know if that's true anymore. When was the last time I truly loved her?
Bowling night, November 18th. She'd just scored a strike and I picked her up, spun her around, kissed her neck. She was laughing.
That was the last time we truly had sex, sex that had any kind of significance, sex that wasn't merely two bodies blundering about in the dark. We did it in the car parked in the garage. She sat on top of me in the back seat, and I came hard and fast. She whispered she loved me, her arms around my neck, nibbling my ear.
God, I loved her then.
'What do you do for a living?'
'I'm unemployed.'
'What did you do?'
'I worked as an accountant for a big law firm down-town. Just, loads of paperwork, file organizing, pay check distributing. The kind of work that would be a a living hell for someone else.'
'Could you go pick up the birthday cake? The party starts at five. And take Susannah with you. I need a nap.'
'U-huh.'
I'm reading the newspaper. Some big black NFL-player is looking up at me. I didn't know his name until I read the article, despite his fame and glory. The Chicago Bears are headed for the playoffs, and this guy is going to get them there. I won't be watching the game, I'll be standing in the kitchen, looking out the window, watching a neat row of polished cars arrive at Gary's house across the street, trucks and mini-vans. They always watch the game at his house.
'Daddy, what's the surprise?' Susannah asks, having appeared, seemingly, out of nowhere.
'Surprise? What surprise?' In that moment, I really had forgotten about the custom-made birthdday cake, a four-story rainbow creation dotted with all her favourite cartoon characters. In that moment, I had no idea what she was talking about. As we put on our coats and boots, she asks me,
'What's the surprise?'
We get into the car, I back out of the driveway and we head into town. The sun is shining and there is fresh snow on the ground.
'You told me there would be a surprise!' She sounds hurt.
'Hmm...'
'Daddy!' She doesn't think she has my attention, but she does.
'If i told you, it wouldn't be a surprise, would it?'
She pretends to sulk, but the corner of her mouth twitches and I can't help but snort. She starts laughing and we laugh all the way to the bakery.
'Stay in the car, honey, I'll be back in a minute.'
But I'm not back in a minute, it's more like ten, the girl behind the counter started flirting with me, or at least I think she was fliritng, and even though I made love to Mary Ann only two days ago, I can't help but flirt back, because that's the kind of guy I am now apparantely, and when I get back to the car Susannah's not there.
Saturday, 31 January 2015
Friday, 30 January 2015
det beste hittil av 2015
denne bloggen holder på å utvikle seg til en popkultur-blogg, og jeg har egentlig ikke noe å si om det. tenk at på søndag er det 1. februar, allerede. jeg synes egentlig det bare er digg når vinteren har bestemt seg for å sette seg på spol framover, helt selv, så jeg lar det bare skje. tv-besettelsen fortsetter i 2015 og her er noen tips.
broadchurch
david tenant og olivia colman var på graham norton for noen uker siden for å promotere sesong to av broadchurch og jeg luke bare så på hverandre og sa "jeg har lyst å se på dette". så da gjorde vi det. og herregud, det er så bra at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. vi så sesong 1 på 1 dag. 1 dag. det er rekord selv for oss. bare 8 episoder ellerno, da, but still. serien begynner på en strand i broadchurch, en liten village sør i england, og en ung gutt blir funnet død. david tenant og olivia colman spiller politi i serien og jeg elsker dem så mye. selv om dette kanskje er den mørkeste og mest deprimerende serien jeg noen gang har sett (så mye grining i de første episodene) har den også glimt av storslagen humor.
nofx backstage passport
NOFX er et av gubbens favorittband, et punkband fra california som har holdt sammen siden 1983. i 2006 bestemmer de seg for å legge ut på en turné rundt om i verden til plasser de aldri har vært før. plasser ingen har vært før. og det som følger er noe ganske spesielt. jeg er ikke ihugga fan av nofx, langt derifra, jeg liker mange av sangene deres, men de blir litt drøye i lengden synes jeg. men det har ingenting å gjøre med denne dokumentarserien. det vi er vitne til er hvordan det funker å være på turné, det praktiske, reisingen, dop, crazy fans og uante situasjoner. og styr om penger. alltid styr om penger. og det er dritbra. jeg elsket denne serien, virkelig. så lenge du er interessert i musikk, egentlig, så vil denne serien passe for deg. og alle bandmedlemmene og crewmedlemmene er så morsomme og søte.
olive kitteridge
vet du hva som er sykt irriterende? at alt som er bra varer så jævla kort. olive kitteridge er fire fattige episoder. riktignok på en time hver, men hvem bryr seg? altfor lite! med frances mcdormand i hovedrollen vet du at dette kommer til å være fornøyelig. noe det er, på en uant måte. olive kitteridge, spilt da selvfølgelig av mcdormand, er et ufyselig beist av et kvinnemenneske. hun er gift med henry, verdens snilleste fyr, og sammen har de en sønn. serien følger livene deres gjennom 25 år. mye død og jævelskap, men også noen utrolige morsomme øyeblikk du kommer til å le høyt av. denne serien var en liten perle og jeg elsket hvert sekund. det er også flott av vi har serier av gamle, ufyselige kvinner som ingen skulle trodd at noen brydde seg om, ikke sant? hurra for likestilling. (riktignok ca 0,01 % fargede mennesker i denne serien, men)
har du sett noe bra hittil i år?
broadchurch
david tenant og olivia colman var på graham norton for noen uker siden for å promotere sesong to av broadchurch og jeg luke bare så på hverandre og sa "jeg har lyst å se på dette". så da gjorde vi det. og herregud, det er så bra at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. vi så sesong 1 på 1 dag. 1 dag. det er rekord selv for oss. bare 8 episoder ellerno, da, but still. serien begynner på en strand i broadchurch, en liten village sør i england, og en ung gutt blir funnet død. david tenant og olivia colman spiller politi i serien og jeg elsker dem så mye. selv om dette kanskje er den mørkeste og mest deprimerende serien jeg noen gang har sett (så mye grining i de første episodene) har den også glimt av storslagen humor.
nofx backstage passport
NOFX er et av gubbens favorittband, et punkband fra california som har holdt sammen siden 1983. i 2006 bestemmer de seg for å legge ut på en turné rundt om i verden til plasser de aldri har vært før. plasser ingen har vært før. og det som følger er noe ganske spesielt. jeg er ikke ihugga fan av nofx, langt derifra, jeg liker mange av sangene deres, men de blir litt drøye i lengden synes jeg. men det har ingenting å gjøre med denne dokumentarserien. det vi er vitne til er hvordan det funker å være på turné, det praktiske, reisingen, dop, crazy fans og uante situasjoner. og styr om penger. alltid styr om penger. og det er dritbra. jeg elsket denne serien, virkelig. så lenge du er interessert i musikk, egentlig, så vil denne serien passe for deg. og alle bandmedlemmene og crewmedlemmene er så morsomme og søte.
olive kitteridge
vet du hva som er sykt irriterende? at alt som er bra varer så jævla kort. olive kitteridge er fire fattige episoder. riktignok på en time hver, men hvem bryr seg? altfor lite! med frances mcdormand i hovedrollen vet du at dette kommer til å være fornøyelig. noe det er, på en uant måte. olive kitteridge, spilt da selvfølgelig av mcdormand, er et ufyselig beist av et kvinnemenneske. hun er gift med henry, verdens snilleste fyr, og sammen har de en sønn. serien følger livene deres gjennom 25 år. mye død og jævelskap, men også noen utrolige morsomme øyeblikk du kommer til å le høyt av. denne serien var en liten perle og jeg elsket hvert sekund. det er også flott av vi har serier av gamle, ufyselige kvinner som ingen skulle trodd at noen brydde seg om, ikke sant? hurra for likestilling. (riktignok ca 0,01 % fargede mennesker i denne serien, men)
har du sett noe bra hittil i år?
Monday, 29 December 2014
mine beste tv-serier, 2014
dette året har jeg sett mye på tv. jeg ser alltid mye på tv. men ikke i en død-foran-sofaen-type, men mer som en treat hvilken som helst dag i uken. noe å se fram til. de fleste har det vel sånn. dette er mine beste programmer fra året som har gått.
fargo
lett den beste serien jeg så i 2014. inspirert av den brilliante coen-brødrene-filmen med samme navn. jeg synes ikke man trenger å ha sett filmen før man ser serien, men det er jo alltid greit å erkjenne hvor noe bra kommer fra, så du kan like gjerne se filmen fordi den er awesome. men serien. serien handler om lester (spilt av martin freeman) som mildt sagt har en dårlig dag. denne serien er en rad av dårlige dager for lester. og så dukker det opp en fremmed, spilt av den briljante billy bob thornton, som ser ut til å svare på alle bønnene. og det lokale politiet er involvert og er veldig inkompetente. utenom molly, spilt av allison tolman som generelt er min favoritt i 2014. helvete bryter løs, enkelt og greit. sykt morsomt og sykt spennende. ELSKET DENNE SERIEN OVER ALT PÅ JORD.
the apprentice uk
nå har ikke jeg sett the apprentice usa, men siden dette programmet er produsert av bbc så kan vi vel ærlig talt si oss enige om at apprentice uk er det overlegne programmet. denne sesongen var det 10års-jubileum og hele 20 kandidater startet i første episode om å bli lord alan sugars business partner. dette er et program om drittsekker og idioter. folk med altfor stort ego og for lite mellom ørene. hver uke får de en oppgave; lag en viral video, lag et brettspill, lag en drikke, selg alle disse tingene for mest mulig profitt. det er et enkelt premiss & hilarity ensues. dette er lett et av mine favoritt realityshow. hver episode er gull verdt og hver gang en episode er over har jeg lyst på mer.
masterchef uk
masterchef har ca 90% av skylden for at jeg begynte å interessere meg for mat og matlaging. jeg begynte å se på det under mitt første år på universitetet og har vært en fast følger siden det. det er veldig lite drama i masterchef, folk lager mat og noen ganger lykkes de og andre ganger feiler de. ingen allianser eller baksnakking, bare matlaging. og det er flott. i tillegg til det må du forberede deg på en hel horde av innuendos fra en av seriens hosts/dommere. mat kan være ganske sexy visstnok.
*knis*
community
å følge med community er en berg og dalbane. ifjor bestemte nbc seg for å gi dan harmon (hjernen bak community) sparken og resultatet av det var en veldig skuffende sesong 4. så bestemte de seg for å gi han jobben tilbake og det som fulgte var en helt utrolig sesong 5. og så trodde alle at det var slutten på community. men så kommer yahoo og sier at de har kjøpt rettighetene og skal lage 13 episoder. og tre av seriens originale skuespillere er ikke med lenger. six seasons and a movie! men ja, sesong 5. community er kjent for å lage episoder med spesielle referanser til filmer/folk/serier innen popkulturen. hvis du liker popkultur kommer du til å elske community. det er ca en referanse til hvilken som helst film/serie i verden, så så lenge du liker tv er du sikra. alt fra apollo 13 til glee, fra goodfellas til law & order. dessuten er det dritartig. og har noen av de beste julepisodene jeg har sett før i hele mitt liv.
skint
delt årets nykommer med fargo. dette er mer en dokumentarserie som tar for seg de fattigste folka som bor i grimsby (der gubben kommer fra! the eastmarch (en plass i grimsby) ble kåret til the most depraved place i england). ulike folk som har havna utenfor for ulike grunner. og da mener jeg utenfor. denne serien rørte meg på en veldig dyp måte. er det noe jeg hater så er det folk som på død og liv mener at alle som går på trygd gjør det fordi de er late og fordi de vil snylte på staten og fordi de er ubrukelige. når folk sier det i england blir jeg enda mer oppgitt fordi i england har klassesystemet veldig dype røtter. og hvis du blir født inn i fattigdom er det veldig sannsynlig at du kommer til å bli der. det er situasjoner folk ikke kan kontrollere, fordi klassesystemet må på død og liv opprettholdes. og folkene som skint filmer er folk som har hatt helt forjævlige barndommer, som er født inn i narkotika og faenskap, og som fra dag en er skjebnebestemt til å ende opp som foreldrene. jeg tror på arv og miljø, og jeg tror at miljø spiller 95% av hvordan du kommer til å ende opp. og folk har det for jævlig. men de finner lysglimt og de tar vare på hverandre og de har også et ønske om å bli bedre, om å gjøre bedre. la oss ikke dømme noen før vi vet hele historien, eller hva?
hva var det beste du så på tv i 2014?
fargo
lett den beste serien jeg så i 2014. inspirert av den brilliante coen-brødrene-filmen med samme navn. jeg synes ikke man trenger å ha sett filmen før man ser serien, men det er jo alltid greit å erkjenne hvor noe bra kommer fra, så du kan like gjerne se filmen fordi den er awesome. men serien. serien handler om lester (spilt av martin freeman) som mildt sagt har en dårlig dag. denne serien er en rad av dårlige dager for lester. og så dukker det opp en fremmed, spilt av den briljante billy bob thornton, som ser ut til å svare på alle bønnene. og det lokale politiet er involvert og er veldig inkompetente. utenom molly, spilt av allison tolman som generelt er min favoritt i 2014. helvete bryter løs, enkelt og greit. sykt morsomt og sykt spennende. ELSKET DENNE SERIEN OVER ALT PÅ JORD.
the apprentice uk
nå har ikke jeg sett the apprentice usa, men siden dette programmet er produsert av bbc så kan vi vel ærlig talt si oss enige om at apprentice uk er det overlegne programmet. denne sesongen var det 10års-jubileum og hele 20 kandidater startet i første episode om å bli lord alan sugars business partner. dette er et program om drittsekker og idioter. folk med altfor stort ego og for lite mellom ørene. hver uke får de en oppgave; lag en viral video, lag et brettspill, lag en drikke, selg alle disse tingene for mest mulig profitt. det er et enkelt premiss & hilarity ensues. dette er lett et av mine favoritt realityshow. hver episode er gull verdt og hver gang en episode er over har jeg lyst på mer.
masterchef uk
masterchef har ca 90% av skylden for at jeg begynte å interessere meg for mat og matlaging. jeg begynte å se på det under mitt første år på universitetet og har vært en fast følger siden det. det er veldig lite drama i masterchef, folk lager mat og noen ganger lykkes de og andre ganger feiler de. ingen allianser eller baksnakking, bare matlaging. og det er flott. i tillegg til det må du forberede deg på en hel horde av innuendos fra en av seriens hosts/dommere. mat kan være ganske sexy visstnok.
*knis*
community
å følge med community er en berg og dalbane. ifjor bestemte nbc seg for å gi dan harmon (hjernen bak community) sparken og resultatet av det var en veldig skuffende sesong 4. så bestemte de seg for å gi han jobben tilbake og det som fulgte var en helt utrolig sesong 5. og så trodde alle at det var slutten på community. men så kommer yahoo og sier at de har kjøpt rettighetene og skal lage 13 episoder. og tre av seriens originale skuespillere er ikke med lenger. six seasons and a movie! men ja, sesong 5. community er kjent for å lage episoder med spesielle referanser til filmer/folk/serier innen popkulturen. hvis du liker popkultur kommer du til å elske community. det er ca en referanse til hvilken som helst film/serie i verden, så så lenge du liker tv er du sikra. alt fra apollo 13 til glee, fra goodfellas til law & order. dessuten er det dritartig. og har noen av de beste julepisodene jeg har sett før i hele mitt liv.
skint
delt årets nykommer med fargo. dette er mer en dokumentarserie som tar for seg de fattigste folka som bor i grimsby (der gubben kommer fra! the eastmarch (en plass i grimsby) ble kåret til the most depraved place i england). ulike folk som har havna utenfor for ulike grunner. og da mener jeg utenfor. denne serien rørte meg på en veldig dyp måte. er det noe jeg hater så er det folk som på død og liv mener at alle som går på trygd gjør det fordi de er late og fordi de vil snylte på staten og fordi de er ubrukelige. når folk sier det i england blir jeg enda mer oppgitt fordi i england har klassesystemet veldig dype røtter. og hvis du blir født inn i fattigdom er det veldig sannsynlig at du kommer til å bli der. det er situasjoner folk ikke kan kontrollere, fordi klassesystemet må på død og liv opprettholdes. og folkene som skint filmer er folk som har hatt helt forjævlige barndommer, som er født inn i narkotika og faenskap, og som fra dag en er skjebnebestemt til å ende opp som foreldrene. jeg tror på arv og miljø, og jeg tror at miljø spiller 95% av hvordan du kommer til å ende opp. og folk har det for jævlig. men de finner lysglimt og de tar vare på hverandre og de har også et ønske om å bli bedre, om å gjøre bedre. la oss ikke dømme noen før vi vet hele historien, eller hva?
hva var det beste du så på tv i 2014?
truth
Feminism has always been about liberating women from the patriarchy. It's a revolution, it's not about having the same rights that men have. I don't want to have the same rights they do, I don't want to be able to rape without being put in jail, I don't want to be the head of a big company that gain money by using slaves. I want to be liberated from a world that is ruled by men and make something new, something better.
Tuesday, 23 December 2014
andre ting jeg er besatt av
pottermore/ harry potter
for ca et halvår siden joinet jeg siden pottermore, som er en nettside (det føles ut som det er mer enn en side, mer som et samfunn) laget av j.k rowling herself, hvor du kan delta interaktivt i harry potter-samfunnet, se gjennom "moments", interaktive bilder tatt fra ulike kapitler i serien, lage potions/trylletrikker (en av mine favoritter, fullførte nettopp polyjuice potion part 2 og det tok over 1 dag å fullføre den!), utføre "spells" og ikke minst bli sorted i de ulike hogwartshusene og ikke minst å få tryllestaven din fra ollivander. som en utrolig stor harry potter-nerd har denne siden virkelig det meste en kunne ønske seg. en annen positiv er at de ulike bildene fra bøkene veldig ofte inneholder original skriving fra rowling hvor hun utdyper om verdenen hun laget i harry potter.
denne høsten/vinteren har det vært vanskelig å komme i julestemning. ting har lenge vært usikkert, med tanke på bolig og jobb, hvor vi har bodd store deler av høsten i grimsby hos svigers før vi endelig fikk flyttet til norwich i slutten av november. det har ikke vært nok tid til å sette pris på sesongen, at jula er på vei, og derfor virka det som at da desember kom, var det eneste jeg egentlig tenkte på var "det er så kaldt i denne loftleiligheten", "jobb jobb jobb jobb". men så kom julaften ekstra tidlig. jeg vet ikke hvor mange år jeg har lest harry potter. jeg skal innrømme at jeg ikke leste serien fra starten av. jeg var ikke en av de. gubben var en av de, men så har han bare lest den første boka en gang og det var felles sammen med klassen hans. så ja... jeg har lest harry potter mange ganger. det er lett en av de beste bøkene jeg har lest, sett som ett stort verk. jeg elsker j.k rowling. jeg elsker historien hennes, hvordan hun started med en historie og en gutt kalt harry potter. hvordan hun var helt alene i verden med bare datteren hennes, en bittelitten baby, og så gir hun ikke opp og får utgitt noe som kommer til å definere vår generasjon for alltid, uten tvil. j.k rowling er ikke bare en av mine favoritt forfattere, men også en av mine favoritt personer. dama er awesome sauce, nuff said.
og j.k rowling er julenissen min i år. hun er julenissen jeg har venta på siden jeg oppdaga at jula handla om mer enn presanger og en perfekt fasade. i år feirer jeg jul i england, borte fra norge og alt som er kjært, men hos noe minst like kjært, hos hjertet mitt, familien til min favorittgubbe, og siden jeg har vært så besatt av england i så altfor lenge, og da tenker jeg masse på love actually som er sånn en viktig film nå i jula, så må jo det å feire jul i england være noe jeg må oppleve. og det er jeg veldig glad for. jeg er glad for at jula her i england kommer til å være 100% annerledes. jeg snakka med mamma på telefonen for noen timer siden og hun snakka om snø og haggel og alt sånt ulumske, mens her i grimsby var det 14 grader da vi parkerte i oppkjørselen. og uansett hvor mye jeg elsker tanken på snø, så er det veldig greit at det ikke er pisskaldt, you feel me? men rowling bestemte seg da altså for å dele nye øyeblikk, denne gang fra den sjette boka, the half- blood prince. (jeg håper at mange av dere som leser bloggen min også har lest harry potter. jeg håper dette fordi jeg har lyst å være venner med dere i virkeligheten og henge med dere og det betyr å snakke om ting som harry potter fordi harry potter er awesoooome.) og denne delingen ville starte fra 12 desember og vare frem til jul. noe som er fantastisk. fordi pottermore er fantastisk. og jeg håper hvis du er harry potter-fan men ikke er medlem av pottermore av en eller annen grunn, så håper jeg du blir medlem og at du adder meg jeg heter FangAuror30321 :)) xx
for ca et halvår siden joinet jeg siden pottermore, som er en nettside (det føles ut som det er mer enn en side, mer som et samfunn) laget av j.k rowling herself, hvor du kan delta interaktivt i harry potter-samfunnet, se gjennom "moments", interaktive bilder tatt fra ulike kapitler i serien, lage potions/trylletrikker (en av mine favoritter, fullførte nettopp polyjuice potion part 2 og det tok over 1 dag å fullføre den!), utføre "spells" og ikke minst bli sorted i de ulike hogwartshusene og ikke minst å få tryllestaven din fra ollivander. som en utrolig stor harry potter-nerd har denne siden virkelig det meste en kunne ønske seg. en annen positiv er at de ulike bildene fra bøkene veldig ofte inneholder original skriving fra rowling hvor hun utdyper om verdenen hun laget i harry potter.
denne høsten/vinteren har det vært vanskelig å komme i julestemning. ting har lenge vært usikkert, med tanke på bolig og jobb, hvor vi har bodd store deler av høsten i grimsby hos svigers før vi endelig fikk flyttet til norwich i slutten av november. det har ikke vært nok tid til å sette pris på sesongen, at jula er på vei, og derfor virka det som at da desember kom, var det eneste jeg egentlig tenkte på var "det er så kaldt i denne loftleiligheten", "jobb jobb jobb jobb". men så kom julaften ekstra tidlig. jeg vet ikke hvor mange år jeg har lest harry potter. jeg skal innrømme at jeg ikke leste serien fra starten av. jeg var ikke en av de. gubben var en av de, men så har han bare lest den første boka en gang og det var felles sammen med klassen hans. så ja... jeg har lest harry potter mange ganger. det er lett en av de beste bøkene jeg har lest, sett som ett stort verk. jeg elsker j.k rowling. jeg elsker historien hennes, hvordan hun started med en historie og en gutt kalt harry potter. hvordan hun var helt alene i verden med bare datteren hennes, en bittelitten baby, og så gir hun ikke opp og får utgitt noe som kommer til å definere vår generasjon for alltid, uten tvil. j.k rowling er ikke bare en av mine favoritt forfattere, men også en av mine favoritt personer. dama er awesome sauce, nuff said.
og j.k rowling er julenissen min i år. hun er julenissen jeg har venta på siden jeg oppdaga at jula handla om mer enn presanger og en perfekt fasade. i år feirer jeg jul i england, borte fra norge og alt som er kjært, men hos noe minst like kjært, hos hjertet mitt, familien til min favorittgubbe, og siden jeg har vært så besatt av england i så altfor lenge, og da tenker jeg masse på love actually som er sånn en viktig film nå i jula, så må jo det å feire jul i england være noe jeg må oppleve. og det er jeg veldig glad for. jeg er glad for at jula her i england kommer til å være 100% annerledes. jeg snakka med mamma på telefonen for noen timer siden og hun snakka om snø og haggel og alt sånt ulumske, mens her i grimsby var det 14 grader da vi parkerte i oppkjørselen. og uansett hvor mye jeg elsker tanken på snø, så er det veldig greit at det ikke er pisskaldt, you feel me? men rowling bestemte seg da altså for å dele nye øyeblikk, denne gang fra den sjette boka, the half- blood prince. (jeg håper at mange av dere som leser bloggen min også har lest harry potter. jeg håper dette fordi jeg har lyst å være venner med dere i virkeligheten og henge med dere og det betyr å snakke om ting som harry potter fordi harry potter er awesoooome.) og denne delingen ville starte fra 12 desember og vare frem til jul. noe som er fantastisk. fordi pottermore er fantastisk. og jeg håper hvis du er harry potter-fan men ikke er medlem av pottermore av en eller annen grunn, så håper jeg du blir medlem og at du adder meg jeg heter FangAuror30321 :)) xx
Friday, 19 December 2014
my emotions
det er så mye jeg føler, for tiden. så mye jeg ikke klarer å ta avstand fra men som istedenfor sluker meg nærmest opp. både positivt og negativt.
taylor swift.
jeg har det siste... 18 månedene blitt en relativt stor fan av taylor swift. jeg husker da romeo & juliet kom ut for gudene vet hvor mange år siden og at jeg ikke likte den. den var overalt og jeg var irritert på swift fordi hun mente at kjærligheten var noe som ordna seg. referer til romeo & julie, et av tidenes litterære verk som nettopp tar for seg ulykkelig, tragisk kjærlighet, og så våger hun å la alt ordne seg til slutt. julie skal ikke ende opp med romeo, end of. men så skjedde det noe og jeg vet egentlig ikke hva som skjedde. men jeg begynte å like taylor swift. jeg hørte på red, det nest siste albumet hennes hver dag jeg gikk til universitetet og mima teksten mens jeg gikk snarveien bak alle husene, der jeg brukte å gå da det var bekkmørkt og jeg nesten ikke klarte å se noe og hvis noe hadde skjedd mens jeg gikk der så ville det ikke vært en sjel som ville syntes synd på meg fordi hva forventer du skal skje hvis du tar en snarvei nærmest i skogen når det er bekkmørkt? har du ikke lært noenting? heldigvis skjedde det aldri noe verre enn at jeg snubla i noen røtter eller at ei katt skremte vettet av meg et par ganger. og så begynte jeg og på alvor interessere meg for tumblr og oppdaga mange flotte gifs av swift som snakker om feminisme og likestilling og jeg skjønte at denne jenta hadde vokst opp og var ikke ei jente lenger men heller en ung kvinne som hadde så utrolig mye vettugt å si om ulike ting jeg elsker å høre vettige folk snakke om. senere oppdaga jeg at dama hadde ikke bare én men TO dritsøte katter og da skjønte jeg at wow, jeg er forelska. så nå hører jeg på 1989 og fantaserer om å drikke hvitvin med henne i pysjamasen.
havet.
havet er lett en av mine topp ting å snakke/se/høre/lære om. det er så stort og så jævlig stort og mye av det er tomt men mye er også fullt av sykt dyreliv som jeg er så fascinert av. jeg husker da jeg så hav-episoden i planet earth-serien og at jeg ble skuffa fordi de snakke jo nesten ikke om noe, bare et par arter og selv om de var kjempekule (vampyrblekksprut, hallo), så var det ikke nok. da jeg var lita var den lille havfrue favorittfilmen min (+ disney-serien de laga senere) og den største grunnen til det var nettopp pga hvor mye av handlingen fant sted, nemlig havet. hadde jeg møtt ånden i lampa da dette var tilfelle ville jeg nok brukt et av ønskene mine på å bli havfrue. det er derfor jeg nesten er litt irritert på meg selv for å være så bunnløst forelska i litteratur og veldig trangsynt når det kom til valg av yrke, fordi det hadde vært litt kjekt og vært marinebiolog. så hvis jeg en dag vinner i lotto eller finner tilbake til lysten til å studere skal jeg definitivt studere biologi. for ja, det som befinner seg på bunnen av havet er ikke annet enn awesome. hvor kul er ikke denne videoen for eksempel.
alt som foregår i usa.
vet liksom ikke hvor jeg skal begynne. black and unarmed. urettferdighet på en nasjonal skala, noe som befaller alle bare fordi de alle har en ting til felles. og her sitter jeg hvit og priviligert heldigvis bor jeg ikke i usa. amerikanske fotballspillere ikledd klær som viser solidaritet til offerene, a plea for justice, og så ber politiet om å få en unnskyldning. aviser som trykker tegneseriestriper om mørkhudede barn som ber nissen om beskyttelse mot politiet og igjen forlanger politiet en unnskyldning. på en veldig ufin måte. the nerve, sier jeg bare. det suger, synes jeg.
taylor swift.
jeg har det siste... 18 månedene blitt en relativt stor fan av taylor swift. jeg husker da romeo & juliet kom ut for gudene vet hvor mange år siden og at jeg ikke likte den. den var overalt og jeg var irritert på swift fordi hun mente at kjærligheten var noe som ordna seg. referer til romeo & julie, et av tidenes litterære verk som nettopp tar for seg ulykkelig, tragisk kjærlighet, og så våger hun å la alt ordne seg til slutt. julie skal ikke ende opp med romeo, end of. men så skjedde det noe og jeg vet egentlig ikke hva som skjedde. men jeg begynte å like taylor swift. jeg hørte på red, det nest siste albumet hennes hver dag jeg gikk til universitetet og mima teksten mens jeg gikk snarveien bak alle husene, der jeg brukte å gå da det var bekkmørkt og jeg nesten ikke klarte å se noe og hvis noe hadde skjedd mens jeg gikk der så ville det ikke vært en sjel som ville syntes synd på meg fordi hva forventer du skal skje hvis du tar en snarvei nærmest i skogen når det er bekkmørkt? har du ikke lært noenting? heldigvis skjedde det aldri noe verre enn at jeg snubla i noen røtter eller at ei katt skremte vettet av meg et par ganger. og så begynte jeg og på alvor interessere meg for tumblr og oppdaga mange flotte gifs av swift som snakker om feminisme og likestilling og jeg skjønte at denne jenta hadde vokst opp og var ikke ei jente lenger men heller en ung kvinne som hadde så utrolig mye vettugt å si om ulike ting jeg elsker å høre vettige folk snakke om. senere oppdaga jeg at dama hadde ikke bare én men TO dritsøte katter og da skjønte jeg at wow, jeg er forelska. så nå hører jeg på 1989 og fantaserer om å drikke hvitvin med henne i pysjamasen.
havet.
havet er lett en av mine topp ting å snakke/se/høre/lære om. det er så stort og så jævlig stort og mye av det er tomt men mye er også fullt av sykt dyreliv som jeg er så fascinert av. jeg husker da jeg så hav-episoden i planet earth-serien og at jeg ble skuffa fordi de snakke jo nesten ikke om noe, bare et par arter og selv om de var kjempekule (vampyrblekksprut, hallo), så var det ikke nok. da jeg var lita var den lille havfrue favorittfilmen min (+ disney-serien de laga senere) og den største grunnen til det var nettopp pga hvor mye av handlingen fant sted, nemlig havet. hadde jeg møtt ånden i lampa da dette var tilfelle ville jeg nok brukt et av ønskene mine på å bli havfrue. det er derfor jeg nesten er litt irritert på meg selv for å være så bunnløst forelska i litteratur og veldig trangsynt når det kom til valg av yrke, fordi det hadde vært litt kjekt og vært marinebiolog. så hvis jeg en dag vinner i lotto eller finner tilbake til lysten til å studere skal jeg definitivt studere biologi. for ja, det som befinner seg på bunnen av havet er ikke annet enn awesome. hvor kul er ikke denne videoen for eksempel.
alt som foregår i usa.
vet liksom ikke hvor jeg skal begynne. black and unarmed. urettferdighet på en nasjonal skala, noe som befaller alle bare fordi de alle har en ting til felles. og her sitter jeg hvit og priviligert heldigvis bor jeg ikke i usa. amerikanske fotballspillere ikledd klær som viser solidaritet til offerene, a plea for justice, og så ber politiet om å få en unnskyldning. aviser som trykker tegneseriestriper om mørkhudede barn som ber nissen om beskyttelse mot politiet og igjen forlanger politiet en unnskyldning. på en veldig ufin måte. the nerve, sier jeg bare. det suger, synes jeg.
Wednesday, 20 August 2014
hallo i luken
jeg lever altså. har fullført tre års utdanning ved uea og mottatt en 2:1 i engelsk litteratur & kreativ skriving, hatt den beste sommeren her i norwich med mannen i mitt liv bestående av sykt mye grilling, helt utrolige temperaturer + campingtur, sverigetur og en liten norgetur. nå sitter jeg ved stupet av det store og fryktinngytende gapet som heter "voksenlivet" og ja, jeg er ikke mye klokere enn hva jeg var før sommeren starta. vi blir i norwich enn så lenge. til vi har spart opp nok penger til å dra på eventyr rundt om i verden. jeg har lyst til asia og hele amerika, sør så vel som nord. jeg vet egentlig ikke hvem jeg skriver dette for, fordi det er ikke så mange av dere som fortsatt titter innom. men noen av dere gjør fortsatt det, jeg aner ikke hvem dere er eller hva dere håper å finne her, men dette er ikke en plass jeg kommer til å befinne meg så veldig mye i framtiden. jeg kommer alltid til å elske ideen om å skrive og det at folk leser det jeg skriver, men jeg føler ikke denne bloggen er akkurat det idealet jeg har i tankene. personlige tanker om eget liv er ikke noe jeg har lyst å bruke så veldig mye tid på. men det er jo en fin plass å publisere egne tekster, så kanskje, når jeg kommer inn i skrivinga igjen etter en lat sommer så kan vi finne ut av det. puss.
Subscribe to:
Posts (Atom)