det beste hittil av 2015

denne bloggen holder på å utvikle seg til en popkultur-blogg, og jeg har egentlig ikke noe å si om det. tenk at på søndag er det 1. februar, allerede. jeg synes egentlig det bare er digg når vinteren har bestemt seg for å sette seg på spol framover, helt selv, så jeg lar det bare skje. tv-besettelsen fortsetter i 2015 og her er noen tips.

broadchurch
david tenant og olivia colman var på graham norton for noen uker siden for å promotere sesong to av broadchurch og jeg luke bare så på hverandre og sa "jeg har lyst å se på dette". så da gjorde vi det. og herregud, det er så bra at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. vi så sesong 1 på 1 dag. 1 dag. det er rekord selv for oss. bare 8 episoder ellerno, da, but still. serien begynner på en strand i broadchurch, en liten village sør i england, og en ung gutt blir funnet død. david tenant og olivia colman spiller politi i serien og jeg elsker dem så mye. selv om dette kanskje er den mørkeste og mest deprimerende serien jeg noen gang har sett (så mye grining i de første episodene) har den også glimt av storslagen humor.



nofx backstage passport
NOFX er et av gubbens favorittband, et punkband fra california som har holdt sammen siden 1983. i 2006 bestemmer de seg for å legge ut på en turné rundt om i verden til plasser de aldri har vært før. plasser ingen har vært før. og det som følger er noe ganske spesielt. jeg er ikke ihugga fan av nofx, langt derifra, jeg liker mange av sangene deres, men de blir litt drøye i lengden synes jeg. men det har ingenting å gjøre med denne dokumentarserien. det vi er vitne til er hvordan det funker å være på turné, det praktiske, reisingen, dop, crazy fans og uante situasjoner. og styr om penger. alltid styr om penger. og det er dritbra. jeg elsket denne serien, virkelig. så lenge du er interessert i musikk, egentlig, så vil denne serien passe for deg. og alle bandmedlemmene og crewmedlemmene er så morsomme og søte.




olive kitteridge
vet du hva som er sykt irriterende? at alt som er bra varer så jævla kort. olive kitteridge er fire fattige episoder. riktignok på en time hver, men hvem bryr seg? altfor lite! med frances mcdormand i hovedrollen vet du at dette kommer til å være fornøyelig. noe det er, på en uant måte. olive kitteridge, spilt da selvfølgelig av mcdormand, er et ufyselig beist av et kvinnemenneske. hun er gift med henry, verdens snilleste fyr, og sammen har de en sønn. serien følger livene deres gjennom 25 år. mye død og jævelskap, men også noen utrolige morsomme øyeblikk du kommer til å le høyt av. denne serien var en liten perle og jeg elsket hvert sekund. det er også flott av vi har serier av gamle, ufyselige kvinner som ingen skulle trodd at noen brydde seg om, ikke sant? hurra for likestilling. (riktignok ca 0,01 % fargede mennesker i denne serien, men)




har du sett noe bra hittil i år?