taylor swift.
jeg har det siste... 18 månedene blitt en relativt stor fan av taylor swift. jeg husker da romeo & juliet kom ut for gudene vet hvor mange år siden og at jeg ikke likte den. den var overalt og jeg var irritert på swift fordi hun mente at kjærligheten var noe som ordna seg. referer til romeo & julie, et av tidenes litterære verk som nettopp tar for seg ulykkelig, tragisk kjærlighet, og så våger hun å la alt ordne seg til slutt. julie skal ikke ende opp med romeo, end of. men så skjedde det noe og jeg vet egentlig ikke hva som skjedde. men jeg begynte å like taylor swift. jeg hørte på red, det nest siste albumet hennes hver dag jeg gikk til universitetet og mima teksten mens jeg gikk snarveien bak alle husene, der jeg brukte å gå da det var bekkmørkt og jeg nesten ikke klarte å se noe og hvis noe hadde skjedd mens jeg gikk der så ville det ikke vært en sjel som ville syntes synd på meg fordi hva forventer du skal skje hvis du tar en snarvei nærmest i skogen når det er bekkmørkt? har du ikke lært noenting? heldigvis skjedde det aldri noe verre enn at jeg snubla i noen røtter eller at ei katt skremte vettet av meg et par ganger. og så begynte jeg og på alvor interessere meg for tumblr og oppdaga mange flotte gifs av swift som snakker om feminisme og likestilling og jeg skjønte at denne jenta hadde vokst opp og var ikke ei jente lenger men heller en ung kvinne som hadde så utrolig mye vettugt å si om ulike ting jeg elsker å høre vettige folk snakke om. senere oppdaga jeg at dama hadde ikke bare én men TO dritsøte katter og da skjønte jeg at wow, jeg er forelska. så nå hører jeg på 1989 og fantaserer om å drikke hvitvin med henne i pysjamasen.
havet.
havet er lett en av mine topp ting å snakke/se/høre/lære om. det er så stort og så jævlig stort og mye av det er tomt men mye er også fullt av sykt dyreliv som jeg er så fascinert av. jeg husker da jeg så hav-episoden i planet earth-serien og at jeg ble skuffa fordi de snakke jo nesten ikke om noe, bare et par arter og selv om de var kjempekule (vampyrblekksprut, hallo), så var det ikke nok. da jeg var lita var den lille havfrue favorittfilmen min (+ disney-serien de laga senere) og den største grunnen til det var nettopp pga hvor mye av handlingen fant sted, nemlig havet. hadde jeg møtt ånden i lampa da dette var tilfelle ville jeg nok brukt et av ønskene mine på å bli havfrue. det er derfor jeg nesten er litt irritert på meg selv for å være så bunnløst forelska i litteratur og veldig trangsynt når det kom til valg av yrke, fordi det hadde vært litt kjekt og vært marinebiolog. så hvis jeg en dag vinner i lotto eller finner tilbake til lysten til å studere skal jeg definitivt studere biologi. for ja, det som befinner seg på bunnen av havet er ikke annet enn awesome. hvor kul er ikke denne videoen for eksempel.
alt som foregår i usa.
vet liksom ikke hvor jeg skal begynne. black and unarmed. urettferdighet på en nasjonal skala, noe som befaller alle bare fordi de alle har en ting til felles. og her sitter jeg hvit og priviligert heldigvis bor jeg ikke i usa. amerikanske fotballspillere ikledd klær som viser solidaritet til offerene, a plea for justice, og så ber politiet om å få en unnskyldning. aviser som trykker tegneseriestriper om mørkhudede barn som ber nissen om beskyttelse mot politiet og igjen forlanger politiet en unnskyldning. på en veldig ufin måte. the nerve, sier jeg bare. det suger, synes jeg.
No comments:
Post a Comment