Monday, 24 March 2014

kjapt om tre bøker jeg leste i mars

the magic toyshop av angela carter.
den britiske dronningen av magisk realisme, angela carter, har skrevet en nydelig debut om seksualitet, identitet, familie, viktigheten av å bli hørt, patriarki. melanie, en femten år gammel jente som bor i den idylliske landsbygda, opplever at verden blir snudd opp ned. hun må flytte til ukjente slektninger i london, som driver en leketøysbutikk. det er en vakker bok, alt carter skriver om blir levende på siden og hun tar i bruk alle sansene. hun er også original og lynskarp og hvis du er ung og jente og fortsatt ikke har lest noe av carter, gjør det vær så snill. hun vil åpne opp verden for deg.

miss peregrine's home for peculiar children av ransom biggs.
boken starter i usa, hvor 16-år gamle jacob snakker om bestefaren sin gjennom hele oppveksten sin har fortalt han at under krigen, etter å ha flyktet fra nazistene, befant han seg i wales på ei lita øy, sammen med de mest forunderlige barn som kunne gjøre alle mulige ting. som jacob vokser opp innser han at bestefarens historier ikke kan være noe annet enn tull og fanteri. bestefaren blir drept, av noe som lurer seg i buskene bak huset hans, et monster bare jacob kan se og før vi vet ordet av det har jacob dratt til wales for å få svar på ting. og svar får han også, men det er ikke et mysterium som holder meg bundet noe særlig lenge, det er ikke såå spennende selv om de forunderlige barna er kjempeherlige, så er det ikke nok. jeg likte ærligheten i boka, selv om jeg følte at tilnærmingen til mentale lidelser var en smule latterliggjort.

neptune noir: unauthorized investigations into veronica mars redigert av rob thomas.
dette er en essaysamling som alle tar for seg temaet veronica mars. jeg har ikke ord for hvor deilig det er å lese essay som ikke handler er litteraturkritikk (da spesielt litteratur av den litt eldre sorten). alle essayene er skrevet av die-hard-fans av veronica mars, men de er også skrevet av mennesker som mer eller mindre er eksperter.  hva er det ikke å digge? mange ulike ting tas opp: sjanger, far-og-datter-forhold, lovløshet, detektiv-sjangeren, noir, voiceover-effekten, biler, dualitet og kjærlighet. det var en fryd å lese argumentene gjennom scener fra serien og referanser til mange andre kjære tv-serier: buffy, arrested development og freaks and geeks b.la. denne boken vil nok bare appellere til die-hard-fans som meg selv, men boken tar opp sykt mange interessante ting som foregår i samfunnet, og er verdt og lese kun sett ut fra et samfunnskritisk standpunkt.


Saturday, 22 March 2014

la oss snakke litt om veronica mars

jeg husker ikke da jeg begynte å se veronica mars, men jeg husker at serien gikk (og går vel fortsatt) på tv-norge og at jeg hadde funnet serien for meg. tv-norge var grei sånn, de åpnet dørene for både veronica mars og gilmore girls, tv-serier for ungdom med sterke kvinner i hovedrollene. fantastisk! nå må vi snakke litt om det og noen spoilers finner du også.

for en stund siden skrev jeg at tv-serien veronica mars hadde fått sin egen kickstarter-kampanje for å finansiere en film. og film ble det. og den filmen så jeg igår. 9 år har kommet og gått og veronica mars sitter i intervju hos en av de største advokatfirmaene usa. hun har gått på lawschool på stamford (der hun egentlig alltid hadde tenkt å dra hadde hun ikke brukt opp alle sparepengene sine for å få sin døddrukne mor inn på rehab, til ingen nytte, selvfølgelig) og nå er hun klar for å ta fatt på voksenlivet. hun snakker om fortiden sin som PI i neptune og partnerne i advokatfirmaet dør etter å få henne med på laget. men så ringer logan, "veronica, i need your help" og plutselig har vi en film.




hjemme i neptune er mye og ingenting det samme. logan er i trøbbel (som vanlig) og anklages for å ha drept kjæresten sin, popstjernen bonnie (som også gikk på neptune high da veronica selv gikk der). men logan er også med i the army og møter veronica på flyplassen i uniform og vi vet alle at vi vil ha logan tilbake. veronica er fortsatt sammen med piz, forresten, som under flere gjennomganger av serien, er en helt grei fyr i mine øyne, men han har fortsatt ingenting på logan echolls, THE ONE.



keith mars jobber fortsatt som PI og har fått nytt kontor (de bruker nesten ingen av de originale settene fra tv-serien i filmen, bortsett fra utekantinen på neptune high), er fortsatt singel og bruker veldig mye av filmen på å insistere på at veronica har ingenting tilbake i neptune å gjøre. det kan ikke komme noe godt ut av å være igjen i denne byen. wallace er tilbake og han jobber som trener for basketballlaget til neptune high! men han gjør nesten ingenting i denne filmen, noe som er synd. mac er der også og hun er en knock-out babe. hun forteller, noe nølende, at hun har tatt en jobb for kane interprises (the horror!), men kun fordi de betaler henne latterlig mye penger. men mac vet fortsatt hvor hun har røttene sine. weevil er gift og har ei datter på tre år. han har blitt en vanlig far nå, driver ikke med noe tull lenger og det er jo her keith mars tar feil. se hvor godt weevil har det nå og mye av det tror jeg vi kan takke marsklana for. både keith og veronica var på mange måter forbilder for weevil, de hjalp han med så utrolig mye og ga han alltid en ny sjanse. og noen folk fortjener mer enn to sjanser.

som mordmysteriet utløper seg, er det enkelt å trekke klare paralleller med dette mysteriet, som stort sett alle sesong-løpende mysterier i serien. i første sesong hadde vi mordet på lilly kane, og vi gikk gjennom liste opp og liste ned med potensielle mordere til vi endelig landet ved aaron echolls, faren til logan, og bare en av lillys mange elskere. i sesong to hadde vi buss-ulykken, et mysterium som lot oss gå dypt inn i psyken på veronica. hun skulle egentlig vært på den bussen, og sliter nå med survival's guilt og lider samtidig av en besettelse etter å finne ut hvem som er skyldig i ulykken. sesongavslutningen er som aldri før eksplosiv, tilfredsstillende og hjerteskjærende. i sesong tre har veronica begynt på college, en skole ti minutter unna neptune, og denne gangen er det en runde voldtekter som hjemsøker campus. (vi hadde en smakebit av dette handlingsforløpet, i sesong to, da veronica og wallace dro på åpen dag på hearst college, og en av veronicas tidligere kjærester, også en besøkende, ble anklaget for å ha dopet ned, voldtatt og barbert av håret til ei jente. han er uskyldig, men vet fortsatt ikke hvem som er skyldig). dette mysteriet setter forholdet til veronica og logan på prøve som aldri før, da de begge er på litt forskjellige plasser i livet hva skole og ambisjoner gjelder, samtidig som veronica også er et potensielt voldtekstoffer. igjen er det en laang liste med potensielle skyldige, og episoden hvor vi finner ut hvem som har gjort det, er en utrolig ekkel og klaustrofobisk episode. mysteriet i filmen er langt fra så tilfredsstillende som tidligere mysterier, men har de klassiske veronica mars-trekkene, som mange karakterer knyttet til det og derfor også en evig lang liste med potensielle skyldige. vi får også en uventet twist som alltid er velkommen, samt noen intense scener, så jeg klager absolutt ikke.

     

vi møter også så utrolig mange gjengangere fra serien og jeg kjenner hjertet mitt blir større bare av tanken. gia goodman, mr clemmons, dick casablancas (som har en mye større rolle enn hva dette innlegget antyder), leo aka schmidt, cliff, vinnie van lowe og madison. high school-gjengen møtes for å dra på 10-års-reunion. en affære som får en litt brå slutt og veronica må som alltid save the day. selv om veronica ikke nøler med å dra tilbake til neptune for å hjelpe logan, er hun mye mer tilbaketrukken når det gjelder high school. dette er en periode hun er sjeleglad for at er over og for at hun slipper å tilbringe tiden sin med de folka hun gikk på high school med. men det som trekker henne tilbake, er jo det hun brinner for. selv om hun nå ser ut til å velge en karriere innen juss (noe jeg tenkte WHAT første gangen jeg hørte, for jeg var sikker på at den dama kom til å ende opp i fbi), legger hun ikke skjul på at det livet hun har valgt kjeder henne til døde. hun savner å rulle rundt i gjørma, men som hun sier "wash me clean and i don't recognise myself". jussfirmaet hun intervjuer for høres så utrolig kjedelig ut også, jamie lee curtis (awesome) forteller veronica at de stort sett jobber med å unngå at søksmål kommer til retten. i mine øyne har veronica all grunn til å tenke "run run it's a trap!" angående valgt karriere. man må jo være lidenskapelig opptatt av det man holder på med! hvis ikke, hva i helvete er vitsen?



noe av det jeg satt veldig pris på, er hvor morsom denne filmen er. humoren, de skarpe kommentarene, referanser tilbake til serien som bare folk som har sett serien skjønner, er der. forholdet mellom logan og veronica, selv om de ikke er sammen, er det samme. keith er fortsatt den beskyttende pappabjørnen, og veronica vet hvor hun har de nærmeste vennene sine. mange kommer sikkert til å klage på noe av dette, spesielt når det kommer til referanser som bare veronica mars-fans skjønner, men det kan jeg bare avvfeie med å si at dette var en film først og fremst for fans. dette var en film de alle de menneskene som satt i stua som en ballong det hadde gått ut lufta på, etter de fant ut at sesong tre av veronica mars kom til å bli den siste. dette er en film fra rob thomas, seriens skaper, til alle de som fortjener mer av denne fantastiske verdenen. for det er jo helt utrolig, at hjernedøde serier som how i met your mother og keeping up with the kardashians og american idol har flere seere enn denne. for det er jo hundre ganger bedre enn all det skvipet. det er så altfor mange serier som blir tatt av lufta får de får utrettet det de skulle og hadde fått den scene-tiden de fortjente. ting må få utfolde seg.

Friday, 21 March 2014

11 spørsmål



om du bare fikk spise en ting til frokost hele livet hva skulle det være?
et ypperlig spørsmål nå som jeg stort sett hater alt jeg spiser til frokost. men la gå. erm... bagel med kremost og røykalaks. blir sjelden lei av den kombinasjonen altså.

reise jorda rundt med de samme folka resten av livet eller bo i samme hus til du dør?
bo i samme hus.

en ting du skulle ønske var sunn.
tilstanden til biene!






































regn fire dager i året eller aldri mer se et kirsebærtre?
aldri mer se et kirsebærtre. vi har hatt skikkelig fint vær her de siste dagene og uansett hvor jeg snur meg, selv bare i hagen vår, blir jeg lamslått av all naturen som omgir oss. det fins fine trær og planter enn kirsebærtrær her i livet spør du nå meg. og regn suger.

din favorittblogg?
umulig å bare velge en: niotillfem, un vélo, weight of the world, bleubird, love taza, the road is home.

den filmen du ser når du er hjemme alene og koker kakao og spiser knekkebrød eller kjøpepizza til middag. 
som om dette er sånn et rituale. la meg tenke: the departed, v for vendetta, pride & prejudice, lord of the rings, mean girls, reprise, the holiday, mulan.






























hva er det siste du gjør før du sovner?
jeg og luker pleier å kose litt før vi setter på en episode av noe, eller gjør noe hver for oss. hvor typ han ser noe han vil se på og jeg leser eller omvendt. eller begge deler. men prøver hvertfall å skru av lyset og si 'good night, see you in the morning.'

hvorfor er din beste venn din beste venn?
fordi hun er varm og god, gir verdens beste klemmer, verdens beste råd, er der alltid for meg og sørger for å lyse opp hverdagen!

største guilty pleasure?
amy poehler sa noe bra om dette begrepet og jeg står ved det: "I don't believe in guilty pleasures, I think you either watch something or you don't." enig! hvorfor skal vi alltids skjemmes så fryktelig for hva vi liker? og hvorfor skal noe dømmes for å være mindre verdig i motsetning til noe annet?










































leve et liv uten frukt eller aldri ha gardiner?
kan ikke tenke meg et liv uten frukt, men kan heller ikke tenke meg et liv uten gardiner. jeg er avhengig av å ha det mørkt når jeg sover. får vel henge opp ett pledd eller noe da? frukt 4 life.

om du fikk ha en ekstra kroppsdel, hvor skulle den være og hva skulle du brukt den til?
telles erogen sone som en kroppsdel? hvis ja, så vill jeg hatt en ekstra erogen sone.
































foto: tumblr. mjau.

Tuesday, 18 February 2014

expeditionen: min kjärlekshistoria av bea uusma

kanskje 95% av litteraturen jeg leser er engelsk. jeg leser veldig sjeldent norsk. jeg har lest et par nynorsk-bøker i mitt liv (begynte på is-slottet av tarjei vesaas og den slår det meg nå at jeg må fortsette med). jeg har aldri lest noen bøker på svensk før i hele mitt liv. men denne boken måtte jeg bare lese.*



boka har egentlig tre forskjellige handlingsforløp og de flyter om hverandre i en balansert harmoni. den handler om nordpol-ekspedisjonen de tre svenskene andrée, fraenkel og strindberg foretok seg på slutten av 1800-tallet i en luftballong. den handler om bea uusma som er besatt av denne ekspedisjonen. og den handler om forholdet mellom strindberg og anna, gjort mulig gjennom deres korrespondanse og strindbergs dagbok.

anna albertina constantia charlier är 25 år. hon vill bli konsertpianist. hennes namn betyder vätgasballong på franska. 

i tillegg til det er boken så fin! jeg var ikke klar over at jeg bestilte en hardcopy og at den er på størrelse med din vanlige kokebok. men det er bare bra fordi det gir rom for alle de vakre bildene som fyller hele sider. og det er så mange fine farger. hele is-spekteret fanget uusma da hun befant seg i arktis og viser tilbake til et helt utrolig fargekart.. å lese boken er en fantastisk visuell opplevelse og jeg slukte den på en halv dag. klarte ikke legge den fra meg, jeg måtte lese hva som skjedde med ekspedisjonsmedlemmene. for det er nettopp det som er bokens kjerne, hva skjedde? fordi ingen vet. det finnes titall teorier, men ingen ser ut til å stemme helt. og plutselig snubler uusma over et nytt spor, noe som kan være med på å fullføre hele puslespillet.



men jeg blir også sykt frustrert når jeg leser boken fordi disse tre svenskene var ikke forberedt i det hele tatt! det er nesten til å le seg skakk av. de kom ikke til nordpolen engang. de tok avgårde i en luftballong! de var bare fysikere og ingeniører som hadde sittet bak skrivepulter hele livet, de levde fullstendig i teoriens verden og hadde ikke tatt høyde for alle de ekstreme situasjonene de kunne komme utfor på en slik ekspedisjon. men de står på, det skal sies. når luftballongen endelig ikke klarer å sveve lenger og de lander på isen, må de fortsette til fots. og de faller i vannet så mange ganger og jeg kjenner at jeg fryser fordi hvis jeg hadde falt  i vannet i arktis så hadde jeg gitt opp med en gang! jeg hadde ikke klart å fullføre hvis jeg hadde falt i vannet. men de fortsetter og faller og fortsetter og faller. og dreper sånn ca 10 isbjørner, og de er helt uredde! det virker som de er helt uviten om at isbjørner er som oftest dødlige for mennesker, de angriper og dreper deg uten å nøle. men det ser ikke disse gutta ut til å vite, eller hvertfall bry seg om. guri meg, det er ikke rart de ikke overlever. i tilegg går de og går de men det de ikke vet at de såvidt beveger seg framover. de går mot nord, men isen beveger seg mot sør. det er til å rive seg i håret av. håpløst.

de hade varit säkra på att det ständigt skulle vara solsken. de hade inte räknat med att det kunde finnas dimma och rimfrost i arktis. de hade inte heller räknat med att vätgasen långsamt skulle läcka ut ur de åtta miljoner mikroskopiska hål som symaskinsnålen hade gjort, när de parisiska sömmerskorna sydde ihop ballongtygets fjorton kilometer sömmar. 

men det som er så sykt rart, er at under hele "oppholdet" deres på isen, skriver samtlige av gutta dagbøker. så kommer de over denne øya, vitön kaller de den, og under den korte tiden de tilbringer på øya (fire dager) slutter de helt å skrive. hvorfor? hvorfor? hva skjedde egentlig? jeg blir gæren av å ikke vite. og etter fire dager dør de. og ingen vet hvorfor.

i mylderet av alt dette får vi også uusmas opplevelse og berettelse om denne besettelsen, om hvordan hun også må vite, hun har lurt på dette i femten år nå, og jeg bøyer meg sånn i støvet for henne. at det går an å være så interessert og opptatt av noe i femten år, det er helt utrolig! men hun forsetter hun også, som svenskene, og gir aldri opp! ikke faen. hun organsierer også en leteaksjon etter et brev en av ekspedisjonsmedlemmene kastet ut av luftballongen, et brev som landet på en forblåst øy midt ute i havet. fordi kanskje det brevet kan gi henne svaret hun ønsker. i kjærlighetens navn!

han släpper ner sitt avskedsbrev till anna, på en ö där ingen kommer att hitta det. 

til tross for bokens stadig kliniske tilnærming til dødsgåten (uusma har f.eks kartlagt svenskens bevegelser, matinntak, sykdommer og øvrige kommentarer i et gigantisk skjema) så leses denne boken underlig som prosa. det at alt er sant (bortsett fra side 271 og 272) gjør boken bare ti ganger bedre! den er lyrisk og vakker som bare svensk kan være, og jeg elsker uusmas observasjoner og metaforer og beskrivelser av hele opplevelsen. og kjærlighetshistorien mellom strindberg og anna er hjerteskjærende og vakker og jeg blir glad og trist av å lese det. en av de beste bøkene jeg har lest.

*jeg oppdaga boka hos niotillfem!

Thursday, 13 February 2014

fem oppskrifter jeg vil prøve i februar

den siste tiden har det blåst skikkelig her i norwich og det suger maks. "wind is my least favourite type of weather," sa luke isted og jeg sier meg enig. så mens vi venter på våren har jeg lyst å prøve ut disse oppskriftene for å få humøret oppe og for å holde kroppen varm!

roasted vegetables with lancashire cheese



butternut squash soup with chili and créme frâiche



apple and blackberry crumble



italian chicken with ham, basil and beans



coq au riesling


Monday, 3 February 2014

rip philip seymour hoffman


en av vår tids største, beste skuespillere er død. hvil i fred. du vil bli savnet.

Sunday, 2 February 2014

ukeslutt

bra ting som har skjedd denne uka:

- jeg fikk b på bacheloroppgaven min og er storfornøyd! kanskje jeg skal publisere litt av den her?

- jeg har verdens beste kjæreste. fikk høre i jula hvor klissete jeg har blitt av ca alle jeg møtte på, og det er rart å skulle tro at jeg kom til å bli en sånn person (hata jo alt som hadde med kjærlighet å gjøre før jeg ble sammen med luke), men det får nå bare være. han er min favorittperson på jorda.

- vi har nå endelig kommet like langt i supernatural. jeg begynte å se serien på folkehøgskole (åh, det var ei fin tid). jeg og luke begynte sammen å se på det for over 1 år siden, kanskje nærmere to. vi har nå uansett, sett rubbel og bit så season 9 bring it on!

- idag har jeg laga brownies. skulle egentlig lage de from scratch, men på butikken hadde de ikke kakaopulver! har du hørt!! så det fikk bli posebrownies istedet.

-ikveld er det super bowl. half-time show med bruno mars og red hot chili peppers. that famous duo. jeg skal lage baguett og smøre de med hvitløkssmør. vi skal også lage kjøttboller og jeg skal lage min berømte soppsaus!

- vi har sett så sykt mye bra filmer den siste tiden. vi måtte jo catche opp med alt oscarhysteriet, så vi så wolf of wall street og american hustle. vi begynte også å se her, men droppa det fordi den var ganske døll. har et ambivalent forhold til jaquin phoenix. men wolf of wall street var helt utrolig! digga den. american hustler, var sådær, men jeg fatter ikke at den er nominert til 10 oscar. ikke for beste film heller! vi så også jakten på nyresteinen, noe som var en uforglemmelig opplevelse. jeg har ikke sett den på kanskje over 15 år og luke har aldri sett den. han digga den og jeg digga den også. veldig mange replikker og spøker jeg hadde gått glipp av som unge, men som fungerte nå som jeg har blitt litt voksen. elsker når det skjer! viser bare at filmen passer for både unger og voksne. vi har også lyst å se dallas buyers club. har lest om den filmen så sykt lenge, så er nok neste på lista.*

- jeg leser noen kule bøker for tida. fortress of darkness av steven erikson som jeg skrøt av at jeg skulle lese jula 2012. det skjedde ikke, så jeg tar det opp nå, et år senere. jeg har også begynt på the blade itself av joe abercrombie. jeg har lenge klødd etter å lese noe bra fantasy, men har funnet det vanskelig å begynne på noe nytt nå som jeg har lest så mange fantasyserier fra før. komfortzonen har fått en komfortzone virker det som. jeg leser også j.k rowlings nye book, the cuckoo's calling. har ikke lest mye av den enda, men jeg er gira etter å fortsette. har ikke lest krim på veldig lenge! + at jeg er komfortabel med rowlings skrivestil.

*vil også karre meg til å se 12 years a slave, mest pga lupita nyong'o. hun er mitt nye idol.