Bear with me

Pcen min har bestemt seg for a vaere en massive bitch og jeg faar ikke slaatt den paa! Derfor kommer dere ikke til aa se noe her foer det er ordna. Jeg nekter nemlig aa skrive norske innlegg paa en engelsk pc. Det er bare frustrerende aa lese. Ikke sant? Vi snakkes.

Dag 5: Noe du savner

Jeg savner alle vennene mine hjemme i Norge. Det kan til tider være frustrerende å være så langt unna de du er glad i og like frustrerende er det når du føler som om du er den eneste som prøver å holde kontakten. Jeg liker ikke det. Jeg vet ikke, kanskje er det normalt å føle seg litt utafor når det bokstavelig talt er et hav som skiller dere, men av og til føler jeg meg litt ensom og da er det greit å vite at man ikke er blitt glemt av de hjemme. 

Jeg savner også selvfølgelig familien min hjemme. Da vi flytta inn her i Earlham Road var det veldig leit å ikke ha mamma her for å ordne med småting og pikkpakk til rommet. Dere vet, sånne ting som mammaer skal være med på. Hjertet mitt knuste litt når alle andre flyttet opp hit med foreldrene sine og dro på en kjempestor handletur til supermarkedet for å handle inn de essensielle matvarene eller ting til rom og hus. Jeg skulle også ønske jeg kunne det. 

I det siste har jeg også kjent på dette savnet etter bestefaren min som døde så altfor tidlig. Jeg er glad for at han var en så stor del av barndommen min, samtidig som jeg synes det er utrolig teit at han ikke er her nå. For han kunne vært det. Han kunne virkelig det. Jeg savner å sitte på verandaen på hytta i sola og høre på historiene hans. Jeg savner å spise middag hjemme hos dem der han ALLTID spøkte om at vi skulle ha sursild til middag. Jeg savner tryggheten som fulgte med hans tilstedeværelse. Jeg savner pigghåret hans og den alltid solbrune huden hans. Skulle virkelig ønske han fortsatt var her. 

Dag 4: Tilværelsen

Denne skulle egentlig være "Noe du gruer deg til", men jeg har egentlig ingenting jeg gruer meg til, ikke på en skala der det tar fra meg nattesøvnen eller gjør meg teit og irritabel. Så derfor kan jeg heller skrive litt om tilværelsen.

I helga feira jeg og Luke 1årsdag. Vi vet egentlig ikke når vi ble sammen, så vi ble enige om en dato. 19 oktober. Ganske magisk med tanke på at det også skulle være dagen for Communitys sesongstart. Men som med Communitys sesongstart så gikk ikke alt etter planen. Derfor måtte vi utsette feiringen, men det gjorde ingenting. På lørdag tok vi turen innom Captain America's Hamburger Heaven hvor vi spiste hver vår cheeseburger og drakk et par øl. Vi prøvde å utvikle en liten drikkelek over hvem som kunne gjette sangene som ble spilt, men det gikk fort opp for oss at selv om vi kjente til sangene så var det dermed ikke sagt at vi visste hvem som spilte den eller hva sangene het for den del. Vi tusla hjem i regnet i titiden og plana var å kjøpe rikelig mengder med alkohol. Tesco'n på hjørnet var stengt så vi måtte ta i bruk den lille butikken på Earlham Road vi hadde brukt før da vi innså at de fleste butikkene var stengt. Og den skuffet ikke. 500 ml bokser fikk vi også (det er vanlig med 440 ml her). Så tusla vi videre hjem til 124b og spilte Twin Peaks drikkelek. Og som vi kosa oss. Var oppe til fem og sovna momentant da hodet traff puta. I hele går så vi politisk satire i form av den britiske komiserien The Thick Of It og jeg kan trygt si at jeg har fått en ny yndlingsserie. Idag er det mandag men fortsatt helg for meg. Jeg drikker appelsinjuice og hoster og veksler mellom bloglovin og Gulliver's Travels. Jeg har endelig vaska håret og idag er fokuset mitt kun på å bli frisk! Jeg er så lei av å våkne tidlig på morgenen fordi det føles ut som om noen sitter på brystet mitt.

Dag 3: Parfymen din

Calvin Klein IN2U. My constant companion these twenty years. Vel, kanskje ikke 20 år, men jeg kan ikke la sjansen å quote Pride & Prejudice gå fra meg, kan jeg vel?

Dag 2: Dine tre yndlingssanger for tiden

Har hørt mye på "gammel" musikk helt siden jeg kom tilbake til England, takket være gubbens geniale spilleliste på spotify. Og en favorittene på den lista er Otis Redding med Try a Little Tenderness. Men jeg er likevel også veldig glad i denne, der Try a Little Tenderness er sampla. Fordi alle mine favorittdeler av sangen repeteres gjennom hele sangen. Elsker det. Og Aziz Ansari er med i videoen. Så lenge Aziz Ansari er med på noe kan man ikke unngå å ikke like det.



Jeg oppdaga Tame Impala for ikke så lenge siden. Jeg er veldig dårlig på å oppdage ny musikk, noe som irriterer meg. Men veldig glad for at jeg oppdaga Tame Impala og jeg har hørt mye på de den siste tiden. Og denne sangen er fantastisk.



Ikke tro at dette er kødd, jeg elsker denne sangen og har tatt meg i å synge den på vei til campus. Jeg hørte denne versjonen først og selv om jeg likte Slipknots Psychosocial, så må jeg si at denne mashupen med Justin Bieber er SÅ KUL! Og jeg har gode minner knyttet til denne sangen. Noe som er viktig!

Dag 1: Det nydeligste bildet av deg

foto: Stine Danielsen

Dette bildet tok Stine av meg uka etter vi hadde kommet tilbake til Darbu etter høstferien. Altså fra tiden da jeg gikk på folkehøgskole. Jeg er veldig glad i dette bildet. Løvene, hårfargen min, smilet, fargene. Det er et bra høstbilde, synes jeg. Jeg har tatt meg selv i å lese gamlebloggen min og da spesielt fra tiden på folkehøgskole. Og jeg kjenner at jeg savner det året på mange måter. Jeg savner å ha alle de gode vennene mine så nære. At ingenting egentlig var stress. Tingene vi gjorde og var med på. Det var sånn et fint år, på mange måter. Men samtidig så savner jeg det ikke heller. For jeg er jo sjeleglad over å være her i Norwich, over å gå på UEA og for å ha møtt mannen i mitt liv. Men ja, det er absolutt deler av folkehøgskoleåret jeg vil ha tilbake. 

Utfordring

Jeg hadde en slik en på min forrige blogg, men denne er litt annerledes og jeg fant den hos cecekaa. Så hver dag, nu kjör vi!

Dag 1: Et av de nydeligste bildene av deg
Dag 2: Dine tre yndlingssanger akkurat nå
Dag 3: Parfymene dine
Dag 4: Noe du gruer deg til Tilværelsen
Dag 5: Noe du savner
Dag 6: Antrekket ditt idag
Dag 7: Det du kjøpte deg sist
Dag 8: Hva har du i sminkepungen din?
Dag 9: Mobilen din
Dag 10: Din verste uvane
Dag 11: Rommet ditt
Dag 12: Sminken du bruker Noe som får deg til å føle deg bedre
Dag 13: Et bilde fra idag
Dag 14: Noe du gleder deg til, og hvorfor
Dag 15: Ti ting du ønsker deg
Dag 16: Et bilde av deg da du var liten
Dag 17: En artist du liker (jente)
Dag 18: En artist du liker (gutt)
Dag 19: Et bilde av håndskriften din
Dag 20: Smykkene dine
Dag 21: Et sted du vil til akkurat nå
Dag 22: Din favorittscene i en film
Dag 23: Et bilde av deg selv idag
Dag 24: Lommeboken din
Dag 25: Et bilde av deg selv for tre år siden
Dag 26: Ti ting om deg selv
Dag 27: En sang du er virkelig lei
Dag 28: Noe du ikke forlater huset uten Veska og dens innhold
Dag 29: Din favorittblogg
Dag 30: En matrett du elsker
Dag 31: Dine favorittsko, kjoler og jakker
Dag 32: En ferie du vil på igjen Drømmeferien
Dag 33: En sang som får deg til å gråte
Dag 34: Noe du er redd for
Dag 34: Hvordan ordner du håret ditt? Hvordan tar du vare på håret ditt?
Dag 36: Favorittantrekket ditt
Dag 37: Hva har du som bakgrunnsbilde på dataen din?
Dag 38: En ting du aldri kommer til å gjøre Dagen din
Dag 39: Alle premiene du har vunnet 10 ting du vil gjøre før du dør
Dag 40: Favorittserier

Jeg kommer sikkert til å endre på noen av disse. Men iallfall, sånn kommer bloggen (i grove trekk) til å se ut i 40 dager framover!

tirsdag, business as usual

Sitter på rommet og finpusser på mine to essays og hører på Ellie Gouldings nye album, Halcyon. Bokomslagoppgaven. Coveret mitt ble ikke så veldig retro, men jeg er fornøyd. Kanskje det er stemning for å se det her på bloggen? Til inspirasjon har jeg tatt i bruk denne fantastiske boka, Penguin by Design. Jeg elsker Penguincovere, og spesielt deres Modern Classics-serie. Nå må jeg lese litt Robinson Crusoe.

Lovers hold on to everything

I chase your love around a figure 8
I need you more than I can take
You promise forever and a day
And then you take it all away

Birthday week

Det har vært en lang dag, men når man venter på pakke på døra fra kjæreste Norge er det alltids verdt det. Jeg har virkelig verdens beste mamma. Får ikke sagt det nok. Hun er utrolig og jeg skulle ønske alle hadde min mamma i livene sine.

Det som i utgangspunktet begynte som "plis, send kaviar og knekkebrød" utvikla seg etterhvert til å bli en storstilt aksjon som til slutt endte opp å komme på døra mi, to dager før bursdagen min, med altfor mange godbiter oppi. Blantannet denne jakkegenseren. Den er så fin og passer perfekt til garderoben min. Gleder meg sånn til å bruke den! 

Foreldrene og besteforeldrene til Luke er også i Norwich. Luke ble med dem tidligere idag for å dra videre inn i Norfolk. Skulle gjerne vært med, men ettersom de planla å overnatte, var det vanskelig med tanke på min tidlige start imorgen. Veldig synd. Men de hadde også med seg bursdagsgaver. Champagne og en pakke jeg ikke har åpna enda. Ser dere hva det er? Et friggin' romskip! Fra Lush. Jeg vet ikke om de er klar over min besettelse av anything related to space, men dette gjorde meg utrolig glad. Fint å tenke på at man blir likt av svigers, synes jeg. Silje sendte meg også et kort i posten som kom idag! Åh, jeg har så fine venner som tenker på meg. Blir så glad.

Orion nebula er endelig oppe på veggen. Rommet mitt er endelig ferdig tror jeg, så dere skal få se bilder av det så snart jeg rydder litt. 

Mamma sendte meg også ikke bare en ikke bare to men hele TRE kopper som jeg ønska meg. Hjelpes. Den lille skåla kjøpte jeg forrige uke etter jeg hadde vært hos frisøren. En fin liten familie.

HOLY MACARONI. Etter å ha jobba på sykehjem fant jeg igjen min kjærlighet for kaviar. Jeg ELSKER kaviar. Men de har det dessverre ikke i England, så jeg måtte få mamma til å sende litt. Og om hun infridde. Hele fire tuber. Jeg skal leve på kaviar framover. Og kjære leverposteien som jeg alltid har vært så glad i. Jeg er ikke stor på ovnsbakt leverpostei, jeg er litt barnsligere i smaksløkene. Og masse knekkebrød. Knekkebrød så langt øyet kan se. Veldig bortkastet at jeg kjøpte det brødet igår da... Og bernaisesaus. Det har de ikke helt fått med seg her. Jeg har sett det noen plasser, men de har det som oftest ikke i butikken. Og det er ikke akseptabelt. Nå skal jeg lage Eggs Benedict!

For noen uker siden bestilte jeg også Carnivale på DVD, men var så dum å bestille den til Norge. Så den måtte mamma sende tilbake. Pytt pytt. Så det får bli det jeg skal gjøre resten av kvelden, samt å drikke 7up  ut av min nye kopp. 

Ha en flott kveld!

If on some meaner head this lock had grown, The nymph despised, the rape had been unknown.

The lock, obtained with guilt, and kept with pain
In every place is sought, but sought in vain:
With such a prize no mortal must be blest,
So heaven decrees! with heaven who can contest?
    Some thought it mounted to the lunar sphere,
Since all things lost on earth are treasured there.

- Rape of the Lock , Canto V, by Alexander Pope.

Å late som man er voksen

Noen ganger tenker jeg tilbake på videregåendetiden. Hvor enkelt og lagt opp alt var. Jeg savner det ikke og vil ikke på noen som helst måte ha den tiden tilbake, men av og til er det vanskelig å late som man er voksen. Jeg er ikke klar for å være voksen enda. Dette semesteret har jeg tre dager på skolen. Onsdag, torsdag og fredag. Det er nesten til å le seg skakk av, men sånn er det. Etter å ha jobba iherdig i to måneder var det ingenting jeg trengte mer enn en måned med avbrekk og kos. Den måneden var jeg tilfreds. Tilfreds med livet og tilværelsen. Jeg og Luke hadde huset for oss selv og gjorde som vi selv ville. Sov lenge og var oppe til sent. Spiste ute flere ganger i uken. Spilte videospill til øynene våre var firkantige. Drakk oss fulle som bare vi to kan. Hadde besøk av venner som bare var i Norwich noen dager for å flytte ting inn i deres hus, for å så dra tilbake hjem igjen før studiene begynte. Men hele tiden var denne tanken i bakhodet, denne datoen hvor alt skulle begynne på nytt igjen. Et nytt semester. Andreåret. Og det gjorde meg livredd. Gjør meg fortsatt livredd. Og nå som alt har begynt igjen er det fortsatt vanskelig å finne en rytme. En balanse. Det føles ikke ut som om jeg fortsatt går på skolen. Selv om jeg gjør jo det. Ingenting er nærme lenger og ting må planlegges. Å komme seg opp åtte om morningen for å dra på forelesning er vondt. Det er vondt å stå opp etter man har hatt fire dager med  helg. Men det er kanskje her jeg har misforstått. For mange klarer jo å finne denne rytmen selv om de studerer. Ja, mange er avhengig av denne rytmen for å få hverdagen til å fungere. Kanskje jeg må slutte å sammenligne meg med andre hele tiden? Det føles som om jeg lever i kaos. Stabler av tunge bøker rundt meg og papirer som skal inn i permer. Selvdisiplin, det er jo det det handler om når man studerer. Og jeg skal liksom finne den. Men kan man finne noe man i utgangspunktet ikke har? Skal det være målet å ha en normal døgnrytme? At jeg skal legge meg klokka 11 og stå opp klokka 8 hver dag? Er det sånn det må være? Jeg tror jeg må prøve ut noe nytt. Finne rytmen som funker for meg. Og i det siste har den rytmen vært tilfeldige timer på biblioteket og caféer, diskusjoner med andre klassekamerater, noen timer her og noen timer der, enten i sofa eller i seng der jeg leser og tar notater, finner ut av ting og prøver mitt beste å være forberedt på timene på campus som kommer. For skal jeg være ærlig med meg selv føler jeg meg sikrere. Jeg føler meg sikrere på å begynne på andreåret enn hva jeg gjorde da jeg begynte på førsteåret. Ting er ikke gresk lenger. Det er enklere å henge med og ting føles ikke like uoppnåelige som det gjorde en kveld da jeg gråt mine modige tårer på skuldra til Luke og vurderte å bare drite i alt sammen. Hva gjør jeg her liksom? Jeg har ikke den følelsen lenger. Og det er betryggende. Nå er det helg og denne helga skal jeg være produktiv. Gjøre meg ferdig med Pope og begynne på neste ukes lesing. Skrive fra alzheimersperspektiv i den nesten uprøvde andrepersonsvinkelen. Få inspirasjon, lese meg opp og finne ut konkret hvordan bokomslaget mitt skal se ut. Og midt oppi alt dette skal jeg finne tid til gode middager og QI. Kvalitetstid med mannen og sene kvelder med flatmates. For alt er ikke tapt, selv om det noen gang føles litt sånn ut. Vi har ikke begynt på uke tre engang, så jeg ser ingen grunn til panikk. Ikke enda.

Retro book covers

Dette semesteret tar jeg et fag som heter Publishing. Det er et litt mer praktisk fag og et deilig avbrekk midt oppi alt det akademiske. Hadde mitt første seminar og workshop på onsdag. Den første oppgaven vår er å redesigne et bokomslag og på onsdag hadde vi fire(!) timer med InDesign. InDesign er vanskelig og siden jeg ikke akkurat er noen kunstner så må jeg gå litt andre veier med denne oppgaven føler jeg. Jeg er veldig fascinert av retro bokomslag og litt sånn tenker jeg at omslager jeg redesigner skal se ut:

Riktignok ikke bokomslag, men heller filmcovere. Hvis de hadde vært retro bøker. 

Denne er så vakker, syns jeg, og jeg hadde elsket og hatt denne i bokhylla mi. 

Igjen, ikke bokomslag. 

Vet noen om disse finnes? Herregud, så kule disse er. 

sugar bun

Var innom Primark forrige uke av en eller annen grunn. Jeg er aldri innom Primark og hater personlig hele greia, men det er greit for ting som sokker og boksere. Men jeg var altså der og fikk endelig kjøpt meg en sugar bun. Jeg elsker å gå med bun, men jeg får de aldri til som jeg vil, de blir alltid feil og det gjør meg veldig trist. Men med denne så får jeg den perfekte bun(en?) hver gang jeg måtte ønske det. Noe som er befriende. Det er så smart for frisyrenoobs som meg.

Jeg var også hos frisøren på lørdag for some much needed bleach. Var der i fem(!) timer. Men det gikk greit fordi frisøren min var så søt og hyggelig og vi prata og lo som om vi var barndomsvenner. Har jeg endelig funnet The One frisør? Kanskje. Håper det. Ble veldig fornøyd og håret mitt er nå veldig mye lysere. Det er slitt og jævlig da, men det er ikkenoe litt TLC kan få ordning på. Vi kommer oss gjennom det meste, jeg og håret mitt. 

nå må jeg snakke litt om kjærligheten

det er vanskelig å forholde seg til kjærligheten og skrivingen. de to går jo hånd i hånd men jeg har vanskelig for å skrive om kjærlighet. den gode kjærligheten. for jeg har en følelse at folk ikke gidder å lese om den. det er uinteressant. folk vil lese om kjærlighet som river en i hjerterota, forbudt kjærlighet, umulig kjærlighet eller bare den som er veldig veldig vanskelig. men kjærligheten her i gården er ikke så vanskelig. den er enkel og fin og veldig sterk. snart har vi vært sammen i 1 år og hver dag oppdager jeg nye sider ved denne mannen, hver dag overrasker han meg på noen måte og hver dag blir jeg bare mer forelska. det er kanskje klisjé og det er absolutt ikke meningen å male tilværelsen min på noen som helst rosenrød måte, men sånn er det bare.  folk tenker kanskje: hver dag? det går da ikke an? men jo, jeg har kjent på det, tatt meg i skinnet selv for å kjenne om det er sant og jeg kan med hånda på hjertet si at jo, hver dag. hver eneste dag. han er den beste personen i livet mitt. han jeg aldri kunne klart meg uten. han som får meg til å le til jeg gråter. han jeg kan si alt til. det var meant to be at vi møttes, sier vi når vi snakker om den tiden, da vi snakka sammen skikkelig på the suffolk walk og planla bytur. at vi møttes i england. at vi møttes på universitetet. meant to be var det, selv om ingen av oss tror på skjebnen. for noen ting kan man bare ikke forklare. men det er kanskje ikke nødvendig heller.  nå ligger han og tar en lur vedsiden av meg og det er slikt et vakkert syn. måtte dere alle finne kjærligheten, kjære dere, og ta godt godt vare på den. den kommer kanskje bare én gang.