just a quick observation

da jeg hadde skole brukte jeg store deler av dagene mine på tumblr-titting og altformye tv-serier. nå som jeg har sommerferie leser jeg hele dagen. sup with that?

a storm of swords: blood and gold

jeg elsker re-reads. jeg følger de på tor.com hvor de leser gjennom mine favorittbøker og kommer med masse hjelpsomme kommentarer som bare forsterker leseropplevelsen. små detaljer som det er lett å overse ved første gjennomlesing blir dratt fram i lyset og analysert. denne gangen er det a song of ice and fire som står for tur, eller a game of thrones som de fleste av dere kaller serien. jeg leste meg til begynnelsen av del 2 av a storm of swords og lenger har ikke re-readen kommet. men jeg var så nysgjerrig selv, for det er kanskje to-tre år siden jeg leste den boka og jeg husker hvordan jeg slet meg gjennom a game of thrones og a clash of kings. tung lesing syntes jeg det var. så mange karakterer og så mange navn som hørtes så like ut. men så begynte jeg på del 2 av a storm of swords og det er som om jeg aldri slapp, samtidig som denne re-readen har hjulpet kraftig på min forståelse av serien og jeg leser gjennom scener jeg helt hadde glemt og ikke husket utspillet av. leste siste kapittel av boken nå for noen minutter siden (sansa) og hjertet satt i halsen for hva som skjedde mot slutten der. åh, martin har det med å gjøre deg familiær med settinger og karakterer, for å så rive teppet under føttene på deg. opp mot del 2 av a storm of swords er jo ca hvor langt de har kommet i hbo-serien også. noen plotlines har kommet lengre enn andre i forhold til tidslinjen i boka, men det er ca på midten. jeg har bare epiologen igjen og så vet jeg ikke om jeg skal begynne på a feast for crows. kanskje i sommer engang. jeg har så mye annet jeg har lyst å lese først. just kids b.la, og noen ungdomsbøker har jeg lyst å ta fatt på. jeg har også mange bøker som har forblitt ulest på kindle'n min som jeg kanskje ikke bør forsømme lengre. men nå har jeg altså fortapt meg i a song of ice and fire igjen. jeg har lyst å lese a game of thrones og a clash of kings også fordi jeg har lyst å lese alle disse hintene. ting som har gått meg hus forbi tidligere. jeg vil lese hintene til jon snow's opphav, om the martell's, om forholdet mellom loras og renly, jeg vil tenke mer over karakteren littlefinger, jeg vil lese grundigere gjennom dany's opplevelse i the house of the undying. slike ting. men vi får se. epiologen venter!

a need to share

scarlett johansson tror ikke på å dele alt med gud og hvermann. disse sosiale mediene. og jeg er enig. men det gjør meg til verdens største hykler fordi jeg finnes på nesten samtlige sosiale medier. dog, jeg vurderer nesten daglig å slette meg selv fra facebook bare fordi tanken på være assosiert med all den møkka (ca. 87% av alle "vennene" mine på facebook) gjør meg fysisk dårlig. men så blir jeg grepet av denne usikkerheten, denne tvilen som sier at hvis jeg ikke er på facebook så kommer jeg ikke til å få med meg noe. holde kontakten med noen. og jeg hater at vi har blitt redusert til dette. at vi har blitt så avhengig av noe så... åh. nei, min avsmak for nesten alt som befinner seg på facebook kan ikke beskrives med ord. føler nesten at facebook nå har blitt litt som internet explorer. og jeg føler dette bildet forklarer det ganske godt.  men ja, jeg er er overalt på nettet. jeg begynte å blogge i... 2006 og holder fortsatt koken. selv om det er en drøy overdrivelse da jeg nesten aldri skriver noe her. jeg joina facebook og senere twitter og jaggu meg kom jeg meg på instagram også. mest fordi jeg vil se hva andre kule folk legger ut bilder av. det er nesten ingenting interessant i mitt liv som er verdt å dokumentere med et bilde hver dag, så jeg gjør det med sporadiske mellomrom. men helt ærlig aner jeg ikke hvor denne trangen til å dele kommer fra. vise at jeg har en stemme? har disse sosiale mediene blitt som en bok for ettertiden, mine memoarer som jeg alltid kan komme tilbake til og lese hele tiden hvis jeg vil. minne meg selv på at jeg faktisk skriver. en annen ting jeg har joina men holdt hemmelig er forresten tumblr. og nå elsker jeg tumblr. og på min tumblr vil dere finne masse rart. http://barekarina.tumblr.com. så hvis dere blir skuffa over oppdateringene her kan dere alltids dra der.

ting som er fint for tida

det har vært kanskje i overkant mye syting på bloggen den siste tiden, men jeg trenger å få ting ut av systemet og skriving er for meg den beste terapien, så sånn er det med den saken egentlig. men siden de fleste bloggere er forkjempere for alt det "fine" med livet, å fokusere mest på det, så tenkte jeg å slenge meg på den vogna. for idag hvertfall. så hva er fint for tida?

daughter har endelig sluppet debutalbumet sitt. jeg har hørt på candles i flere måneder og dette har jeg gledet meg til! finnes på spotify. the strokes har også sluppet sitt femte album, comedown machine, men det albumet finnes dessverre ikke på spotify enda, så jeg får bare vente!

hjertet mitt knuste i tusen biter da jeg fant ut at veronica mars, en av mine favorittserier of all time, en av mine favorittkarkterer på tv og den første serien jeg ulovlig lasta ned, ble cancelled. det skjedde for sånn... 6 år siden? og hjertet mitt har ikke vært det samme siden. MEN. MEN. nå har de samla inn nesten $4mill og en film er in the works! noe som betyr at jeg får mer magi av det dere ser ovenfor. jeg er en happy camper, dere.

foto: min instagram

for ei uke siden vant jeg min første budrunde på ebay! £5.99 kosta denne lekkerbisken. så nå kan jeg se glamorøs ut, samtidig som jeg har masse masse swag i tillegg. win win win. 

imorgen stikker jeg og gubben til norge for å feire påske på hytta og vi blir der i litt over ei uke. påske er min favoritthøytid og ifjor var jeg jo i england på denne tiden noe som var ukult. jeg må ha påske i norge. og jeg gleder meg gleder meg masse masse masse! 

foto: weheartit

og om to uker stikker jeg og gubben avgårde igjen. til tenerife! sammen med foreldrene hans. for å slikke sol i ei uke og bade i havet (jeg har ikke ord for hvor mye dette gleder meg), drikke øl på stranda, spise ut hver kveld og for å bare være i VARMEN. idag snør det her i norwich og jeg gråter litt på innsiden, men snart snart snart er det verdt det for snart er vi her! 

fuck it i'm leaving

jeg nærmer meg slutten på det andre året mitt her i england. påskeferien er rett rundt hjørnet, fulgt av to innleveringer og en eksamen (ja, jeg har bare en eksamen. 20 mai. suck on that suckers.) tiden går så fort at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg og før jeg vet ordet av det er jeg ferdig med tredjeåret og voksenlivet står for tur. tanken gjør meg mildt sagt depressiv. jeg er ikke klar for å bli voksen enda. for å skaffe meg jobb og jobbe resten av livet. i det siste har jeg vært ganske besatt av tanken på å reise. se verden. det er så mye jeg vil se. øverst på lista står en roadtrip til statene. en endeløs vei som strekker seg ut foran deg, dinerfood, new york, chicago, san franscisco, new orleans, seattle, småbyer, billig øl, motellrom (helst som de i supernatural), grand canyon, veier som går gjennom skoger, gjennom ørkener, sitte timesvis i bil, rasteplasser. ja. den type ting. jeg trenger det.

\

bildene er hentet fra weheartit

hvor vil dere reise?

om inspirasjon

jeg elsker hvordan inspirasjon fungerer. det er tilfeldig og herlig. jeg har i den siste tiden følt meg veldig uinspirert. jeg var i mange uker sikker på at vinterdepresjonen i år unnlot sitt årlige besøk, grunnet mangel på søvn. når jeg er vinterdeprimert går jeg mer eller mindre i hi og sover 14 timer om dagen. dette skjedde ikke i år og jeg sov kanskje fem timer per natt. men depresjoner fungerer jo på flere plan. og denne gangen var det mangel på inspirasjon. en giddaslaushet, som vi sier på nordmøre. og det kan være irriterende. spesielt når du vil skrive kule ting og generelt lage noe som betyr noe. apatisk. ingen reaksjon. ingen vilje. noe som er kjipt. men ja, den siste uka har inspirasjonen vært som en ulmende gryte som bare venter på å renne over. jeg leste endelig ut a memory of light, sisteboka i wheel of time, og jeg begynte på to nye bøker. bøker som ikke er pensum. noe som er befriende. inspirasjon hos meg tar som ofte form i noe helt banalt eller vanlig som jeg ser, men som jeg vrir om til noe helt annet. den kalde lukta om kvelden. ei jente på campus. noen setninger i ei bok. dialog i en tv-serie. den type ting. og det er fantastisk. får hjernen til å snurre og røre på seg. eller så opplever jeg noe som etterlater seg rester som sitter igjen. en god følelse i magen. noe varmt og godt. bliss. og når den følelsen kommer så må man jage den. jage den for alt den er verdt. og det er det jeg skal gjøre nå.

syting

kjenner jeg er passe lei av livet om dagen. folk insisterer på å bruke de vakre koppene mine uten å vaske de og jeg er såå nær å dra på en vill mordtokt. igår snødde det også her i norwich og jeg vet at i norge er det tusen ganger kaldere, men jeg har vendt meg til en viss tilværelse her over dammen og er det noe jeg har lært så er det at snø i mars er så ukult som du får det. for bare en uke siden satt jeg og luke på uteservering og jeg husker at jeg sa "nå er jeg fornøyd." det var liksom ingenting som kunne ødelegge den gleden der og da. ikke det havet av skolearbeid som venter meg både før og etter påske (et annet irritasjonsmoment. bare la oss bli ferdig med arbeidet før påske. la oss få ferie. drittfolk) ikke mine teite roomies. ingenting. alt var bra. men nå? nå er det kaldt og det snør og jeg kjenner at jeg trenger å få ut dette. denne irritasjonen. jeg trenger å skrive ferdig dette essayet og jeg trenger å begynne på prosjektet mitt og jeg trenger å ta ei pause for å komme hjem til norge og til hytta og til mamma og til pappa. jeg trenger å komme tilbake igjen for å dra til luke sånn at vi kan dra på akvarium. og jeg trenger sol. fyfaen jeg trenger sol og varme. heldigvis skal vi til tenerife i april, så suck on that. og jeg trenger å flytte ut av dette mugne rottehølet for å bo med kule folk som ikke skriker og hoier og snakker i munnen på deg og hverandre og som ikke bruker tingene dine uten å vaske de men heller la de ligge i bløt i tre hundre år. fyfaen det klikker snart for meg. takk for meg.