Project: Elric: Stealer of Souls (Chronicles of the Last Emperor of Melniboné) av Michael Moorcock

'Tis Elric of Melniboné, great lord. Come to destroy thee!

Etter to bøker som ga meg mye både litterært og følelsesmessig, er det greit å lande på jorda igjen med ei bok som får deg til å vri deg av kleinhet. Michael Moorcock utvikla karakteren Elric på slutten av 50-tallet og utover på 60-tallet, hvor han skrev ulike noveller i fantasy og sci-fi-magasiner. Denne boka samler alle disse novellene og fire lengre noveletter (som en gang kunne bli roman) for å gi en full innføring i karakteren Elric.


Kort oppsummert er Elric den siste i en lang rekke magiske keisere som en gang hadde et rike kalt Melniboné. Men Elric er annerledes; han er ikke like sadistisk som sine forfedre, han har ingen interesse av å lede noe som helst og leier heller ut ferdighetene sine til høystbydene. Elric er også albino noe som gjør han til en naturlig svekling (nevnte jeg at dette ble skrevet på 60-tallet?) og uten sverdet, Stormbringer, hadde han sikkert kolva over før den første historien var ferdig.


Helt ærlig vet jeg egentlig ikke hvor jeg skal begynne med denne boka. Jeg kan ikke huske å ha lest så gammel fantasy (bortsett fra Tolkien) tidligere, og det vises godt at sjangeren var en eneste stor free for all. Verdensoppbyggingen er grei, med ulike navn og raser og historier knyttet til dem, men Moorcock har ikke gått skikkelig dypt i røttene på noen av folkeslagene han skriver om (selv ikke den myteomspunnede rasen Elric tilhører får aldri mer enn et par setninger). Temaene han tar opp er klassiske innenfor fantasy, de funker til en viss grad, og man føler alltid at man jobber seg mot noe i de ulike historiene og i de siste fire har vi den klassiske Good vs. Evil-kampen, som i dette universet blir Law vs. Chaos, selv om de dras veldig ut og godt kunne vært kortere, så drar han inn ulike elementer som er spennende nok. Moorcock snakker også mye om tørsten etter kunnskap og viten, hvordan dette alltid ikke er klokt, og det å finne ut meningen med livet kan være meningsløst.

Hvor Elric virkelig faller paddeflat er i dialogen. Det er så mye å vri seg i smerte over eller hvertfall himle med øynene. Moorcock bruker dialogen for å gi massive infodumps, noe som blir skikkelig slitsomt i lengden, fordi folk snakker jo ikke sånn. Folk sier ikke f.eks: "Nå skal jeg gjøre en ting og dette er er lang forklaring på hvorfor jeg gjør den tingen."  Han overlater absolutt ingenting til leseren.

Etter alle historiene er fortalt har Moorcock tatt med et par brev som han har skrevet til ulike personer hvor han beskriver prosjektet sitt, utdyper mer om Elric og går mer inn i dybden på hvorfor han har gjort som han har gjort. Det er fint å se fordi han er klar over hva som ikke helt funker med historien hans, selv om det føles litt ut som han jukser. Men når han sier "I think of myself as a bad writer with big ideas, but I'd rather be that than a big writer with bad ideas- or ideas that have gone bad." føler jeg at han hvertfall har hjertet på riktig plass. Han snakker om hvordan han skrev disse historiene for å betale husleien og det vises på mange måter, fordi alt føles egentlig litt flatt. Det er ikke noe som er fullstendig tenkt ut eller som får ta plass og utfolde seg. Enten så skjer alt slag i slag og følger et bevisst mønster eller så skjer det ikke noe i det hele tatt.

Men når alt kommer til alt så er det jo greit å sitte her i 2017 og dømme noe som kom ut for 60 år siden. Jeg respekterer arbeidet Moorcock har lagt i karakteren sin og jeg føler jeg kan se glimt av ideene hans i moderne fantasylitteratur, og da spesielt hos George RR Martin og Steven Erikson. Føler meg ganske splittet etter alt er sagt og gjort hvis jeg skal være helt ærlig.

Neste bok prøver vi å roe ned på svulsten med Petite Mort av Beatrice Hitchman.

Project: Cloud Atlas av David Mitchell

Jeg kjøpte denne boka for mange år siden. Hadde hørrt om filmen, hadde hørt at boka hadde vunnet masse priser og var en bestselger og yada yada. Hypeord som får bokhorer som meg selv til å fråte ved munnen. Jeg mener å ha lest den første sida sikkert tre ganger ved ulike anledninger og hver eneste gang. Kom meg aldri forbi den første sida. Gammelengelsk? Jeg orker ikke??? Var vel midt i studietida mi her hvor jeg ikke gjorde annet enn å lese gammelengelsk. Men denne gangen kom jeg meg altså videre og skal jeg være ærlig må jeg si jeg var ganske hard mot Cloud Atlas. Gammelengelsk er det vel akkurat ikke. Litt old-ish ganske, men ikke middelalderen, liksom.

Uansett.

Cloud Atlas er skikkelig bra.

Snakkes neste uke.

Neida.

Men den. Er. Så. Bra.

Egentlig er det seks ulike bøker i én bok, noe som høres litt teit ut, men det funker. Alle de ulike "bøkene" er i ulike format: dagbok, brev, roman, selvbiografi/film(?), intervju og muntlig beretning, noe som gjør at historiene får sin egen unike vri og stemme. Historiene spenner over flere århundre og på små måter er de alle knyttet sammen. Jeg fant det den også til tider helt umulig å legge fra meg.

Jeg følte jeg gikk gjennom hele følelsesspekteret med denne og en stor grunn til det er temaene som blir tatt opp. Misbruk av makt er felles for så og si alle historiene, og rundt dette snakkes det mye om frihet og lojalitet. Føler det er sånn et utrolig prosjekt som jeg er så imponert over og respekterer så høyt.

Neste bok er reinspikka fantasy med Elric: Stealer of Souls (Chronicles of the last Emperor of Melniboné av Michael Moorcock.

Project: A Fire Upon the Deep av Vernor Vinge

"The humans knew, to the extent that horror can live in a fraction of a second."

Jeg vet ikke om dette er noe dere som lesere har fått med dere, men jeg får så og si alle lesetipsene mine fra én nettside: tor.com. For godt over fem år siden leste jeg om denne boka og at den var noe av det beste innen sci-fi. Det er en sjanger jeg har lenge prøvd å komme inn i, litteraturmessig. Og i løpet av alle disse årene har jeg enda ikke kommet skikkelig inn i sci-fi. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne! (hvis noen vet om noen bra sci-fi-bøker jeg bør lese, HIT ME UP).

Da jeg begynte å lese denne på nytt kan jeg godt se at jeg la den fra meg for så lenge siden. For dette er skikkelig heavy shit. Selv da jeg leste den nå var det noen ganger at blikket mitt sløret og tankene dro andre plasser. Spesielt når Vinge fyrer avgårde med teknospråket så har jeg problemer med å henge med. MEN. MEN. Det er småtteri når det kommer til boka i seg selv, fordi det er så mye som foregår.

Historien finner sted flere tusen (millioner? trillioner?) år i framtiden og en gruppe mennesker har funnet et gammelt teknologisk bibliotek med en supercomputer og i løpet av sine forskninger blir det klart at det er noe mer ved dette biblioteket, noe ondt som lever i kablene som har kraften til å slavebinde andre raser. Sammen med foreldrene klarer barna Joanna og Jefri å unnslippe, og de lander på en uutforsket planet. Flere millioner lysår unna sitter et annet menneske, Ravna, og er vitne til konsekvensene av denne gruppens oppdagelser og hvor dypt de går; en ond kraft som snart har spredt seg over halve galaksen.

TB til da jeg satt på The Norfolk Broads for noen uker siden og leste denne boka.

For en person som ikke leser mye sci-fi var denne boka en ganske grei innføring på mange måter. Romvesnene som Joanna og Jefri møter på lever i en middelaldersk verden. Det er ikke bare teknobabbel hele veien, noe som er flott for en amatør som meg. Romvesenene selv er veldig unike og de er virkelig høydepunktet i denne boken. Egentlig så er alle de utenomjordiske vesenene stjerner. Menneskene gikk meg på nervene litt, og de klarte ikke stå alene uten sine angitte aliens. 

Boka snakker masse om universets oppbygging og hvordan det finnes ulike soner hvor ting er mulig. The Slowness (hvor Joanna og Jefri lander) er det umulig å reise fortere enn lynet f.eks og de må jobbe ekstra hardt for å komme seg ut av sonen sin. Det finnes også Beyond og Trascend hvor så og si alt er mulig. Interessante konsepter som jeg veldig gjerne skulle lest mer om. 

Vinge har også lagt til masse norsk-isms, spesielt hva navn og språk angår, og jeg ble så glad da jeg leste i Acknowledgments at han hadde tilbragt en sommer i Norge og fikk masse inspirasjon derifra. 

Var det verdt å gi denne boka en ny sjanse? 

Absolutt. 

Neste bok er Cloud Atlas av David Mitchell. 

Project: Kindle

Jeg har savna å blogge og har lenge tenkt 'er dette noe jeg orker å holde på med? Skal jeg bare stoppe helt?' For jeg er innom er titt og ofte og har hundrevis (nesten) av upubliserte innlegg som jeg har begynt på men så kommet halvveis i og tenkt 'næ'. Så nå skal jeg prøve å ta tak i meg selv igjen, fordi det var jo en gang i tida jeg ELSKA å blogge. Blog 4 life lzm.

I januar gikk bankkortet mitt ut på dato, noe som betydde at jeg måtte oppdatere ulike betalingstjenester med mitt nye kort. Både Spotify og Netflix måtte vike. Så begynte Amazon å sende mail der jeg måtte oppdatere og så tenkte jeg... Kan dette være noe? Jeg har så utrolig mange uleste bøker på lesebrettet mitt og det er ALTFOR lett å laste ned nye bøker. Så skal jeg nå unngå å oppdatere amazon-kontoen min for å fullføre alle de uleste bøkene jeg har der? De fortjener en sjanse liksom. 

Så det er mitt nye prosjekt. Jeg har 20 uleste bøker der og jeg tenkte å dokumentere prosjektet her. Skrive litt om bøkene, om de var verdt å ta tak i eller om jeg aldri skulle kjøpt de til å begynne med. 

Dette er lista (ikke i kronologisk leseliste):

1. Elric: Stealer of Souls av Michael Moorcock
2. Acacia av David Anthony Durham
3. Elantris av Brandon Sanderson
4. The Picture of Dorian Gray av Oscar Wilde
5. A Fire Upon the Deep av Vernor Vinge
6. Gunslinger av Stephen King
7. The Wonderful Wizard of Oz av L. Frank Baum
8. The Complete Cosmicomics av Italo Calvino
9. Hawthorn and Child av Keith Ridgway
10. Cloud Atlas av David Mitchell
11. Gildrive: A Drive Across America av Nora W. Aronowit og Emma B. Bernstein
12. The Wasp Factory av Iain Banks
13. Petite Mort av Beatrice Hitchman
14. Through a Tangled Wood av ulike forfattere
15. Shock of the Fall av Nathan Filer
16. Snowblind av Ragnar Jónasson
17. The Guest Cat av Takashi Hiraide
18. The Tenant of Wildfell Hall av Anne Brontë
19. Furnace av Livia Llewellyn
20. One Hundred Years of Solitude av Gabriel Garcia Márquez

Wow, for en pølsefest.

Første bok ute er A Fire Upon the Deep av Vernor Vinge. Ønsk meg lykke til!

Liste #1486

HERREGUD, jeg suger på disse bloggegreiene, men jeg ELSKER å dele lister med dere, fordi jeg er så sykt narsisitisk og elsker meg selv. Hah.

Hva har du på deg?
Hvordan er det med dere egentlig? Når dere har kommet hjem fra jobb/skole etter en lang dag, fortsetter dere bare i samme antrekk eller gjør dere som meg og slenger fra dere bh-en SEKUNDET dere kommer hjem og bytter bukser med tights? Det gjør jeg. Så antrekkene mine på disse listene er aldri særlig spennende. Så jeg orker ikke svare. You get the gist.

Hvordan har du det?
Akkurat nå har jeg det ganske bra. Jeg hadde en bra dag på jobb idag og det er nå jeg først innser hvor mye jeg kjeda meg da jeg ikke jobba. Var veldig rastløs, men klarte liksom ikke konsentrere meg fordi det er stressende å ikke ha en jobb, og det førte med seg mange følelser og tanker jeg helst skulle vært foruten. Det er også fortsatt over tjue grader så godt som hver dag og jeg legger masse planer hele tida og det er så deilig.


Hva ønsker du akkurat nå?
Helt innerst inne i sjela mi ønsker jeg at det skal bli februar sånn at jeg kan søke på master, og så til jeg begynner å studere igjen. Men mer i sånn, den nærmeste framtiden, så ønsker jeg at vi spoler noen uker framover. I begynnelsen av september skal vi til Grimsby for å feire 50-års bryllupsdag til besteforeldrene til Luke, noe jeg gleder meg til. For noen uker siden var vi i Grimsby for å feire 30-årsdagen til broren til Luke, og det var så sykt koselig og kjekt med masse grilling og familiemedlemmer jeg aldri hadde møtt før og generelt henge med familien til Luke fordi de eier! Så spol framover enda noen uker til slutten av september hvor vi har planer om å dra på båttur rundt om i Norfolk med to vennepar. Vi har blitt voksne gitt. HAH.

Hva har du spist idag?
Et smørbrød bestånde av kremost og røykalaks, og en pastasalat. Skal spise paella med reker og chorizo senere.

Hva skal du gjøre imorgen?
Jobbe og så henge med ei venninne. Vi skal forhåpentligvis bare slappe av og bitche om de nye jobbene våre og generelt ta igjen for et par uker uten å ha møttes.

Og på søndag?
Faktisk ingen aning. Liker det sånn.

Seneste kjøp?
Mat og drikke telles ikke, så da må det vel bli to kjoler og et skjørt, jeg kjøpte for litt under en måned siden. Hadde på meg kjolen på bros graduation da vi var i Manchester.

Hva lo du sist av?
Jeg lo godt da jeg så kvartfinalestillingen mellom Norge og Sverige da jeg slo på kampen 20 minutter ut i første omgang.

Hva gråt du sist av?
Jeg grein igår da jeg kom hjem til Luke etter en lang og skummel og nervepirrende første dag på jobb, etter fire timers søvn. Eller, gråt og gråt. Snufsa litt. Men hvis jeg skal være mindre kjip så kom det noen tårer da jeg så den scena i Atter en Konge, når Pippin tenner bålet i Minas Tirith og så ser man flere bål som tennes på alle fjellene helt fram til Rohan for å be om hjelp. Det er kanskje favorittscenen min i hele serien, synes bare den er så... jeg vet ikke, den føles viktig, liksom.

Hva leser du akkurat nå?
Mens vi er inne på temaet Ringenes Herre, så passer det vel seg å si at rett etter jeg så tredjefilmen, lasta jeg ned trilogien på lesebrettet mitt. Jeg leste disse bøkene for første gang da jeg gikk førsteåret på vgs eller kanskje i tiende, men jeg husker at da jeg var ferdig med førsteboka, hadde jeg ikke noe lyst å fortsette. Men nå gleder jeg meg til hver gang jeg skal lese og storkoser meg bare egentlig. I tillegg til det holder jeg fortsatt på med å lese fantasyserien Malazan Book of the Fallen, og er nå på bok åtte, Toll the Hounds. Da jeg var ferdig med sjuendeboka sendte jeg en sms til Luke hvor det stod "those books really know how to kick me in the emotional balls." Boka i bokklubben denne måneden er The Girls av Emma Cline.


Hvilken film så du sist?
Jeg så The Little Prince, og syntes den var kjempesøt, vakker, vemodig og fin. Jeg så også Grand Budapest Hotel, og jeg hadde glemt hvor mye jeg faktisk elsker Wes Anderson og filmene hans.

Sommerlista

Hva gjør du på? 

Akkurat nå skriver jeg denne lista. Har nettopp spist en kjempegod middag med gubben. Ovnstekte tomater med pasta og ristet hvitløksbrødsmuler og hvitløksbrød. En perfekt middag å starte uka med. Lurer på om jeg skal lage en kopp te.

Hvordan er været?

Overskyet men varmt. Sånn har det vært de siste ukene, med sola som titter sporadisk fram.



Hvor skal du på ferie?

Vi har allerede vært på ferie! Vi dro til Fuertaventura med familien til Luke. Det var vi i overkant av ei uke, og jeg har skrevet litt om den ferien her. Ellers skal vi en tur til Manchester i slutten av juli for å dra på brors graduation, så det blir koselig. Mamma og pappa er også med. Bortsett fra det har vi ikke så mye annet planlagt. Har lyst å bare dra bort en weekend, i august eller tidlig september. Typ Barcelona eller Amsterdam. Eller en plass vi aldri har vært før! Lisboa kanskje? Eller Munchen. Eller kanskje Edinburgh eller Liverpool.



Hva har du på deg?

Jeg prøver å gå så mye ermeløst som mulig, fordi overkroppen min var det eneste stedet jeg ble brun på i løpet av ferien. Har ikke en veldig spennende fargeskala og det går som oftest i blåtoner og svart. Men er på ute etter ei tynn jakke eller blazer, og jeg har sykt lyst på en som er rosa. Og det er jo litt mer spennende. Men helt ærlig vil jeg helst bare gå rundt i pasteller. På føttene sverger jeg til Birkenstocks.

Hva hører du på?

Vil bare ha det chill, så det går for det meste i Beyonce med en blanding av Flawless remix, alt på Lemonade og Countdown. Har også hørt en del på The Life of Pablo av Kanye West, liker spesielt Ultralight Beam, Famous, Waves og FML. Så har jeg også takket gubben hørt på Avalanches nye album. Anbefaler Because I'm Me, Frankie Sinatra, Subways og If I was a Folkstar.



Hva leser du?

Jeg er på bok nr. 7 i Steven Eriksons Malazan Book of the Fallen, Reaper's Gale. Har ikke lest mye av denne på kanskje tre uker, men så leste jeg mer i helga og nå er jeg hekta igjen. Elsker denne serien så utrolig høyt, og etter å ha begynt med å lese alle bøkene på nytt, elsker jeg den bare enda mer. Kan virkelig ikke prist Erikson mer for hva han har skapt. En av de beste fantasyseriene gjennom tidene, uten tvil. Men jeg har bokklubb også, og nå leser vi Franny and Zooey av J.D Salinger. Jeg måtte lese Catcher in the Rye av Salinger i førsteklasse på vgs, og jeg husker jeg syntes boka var litt oppskrytt, så jeg har ikke lest noe mer av Salinger siden det. Men nå har jeg lest sånn 40 sider av denne boka, og jeg liker det veldig godt. Jeg leser også ei sci-fi bok som heter Aurora som handler om et generasjonsskip på vei til en planet 11 lysår fra jorda. De har levd på et skip (som på mange måter er en miniplanet) i 170 år nå, folk har dødd og blitt født, og nå skal de lande på en ny planet som skal være jord nr. 2.


Hva ser du på?

Etter å ha hørt at Caroline Aherne var død i en alder av 52 så vi det som vår plikt å se Royle Family igjen. Anbefaler denne serien på det varmeste, selv om det kan være vanskelig å høre hva de sier pga veldig tykk aksent. Jeg har også lyst til å gå masse på kino i sommer. Til nå har vi bare vært på kino og sett Everybody Want's Some!! (dritmorsom 10/10) og The Conjuring 2. Men jeg har lyst å se Secret Life of Pets, Ghostbusters og Finding Dory. Ellers har jeg lyst å se masse komedier som The Informant!, Walk Hard: The Dewey Cox Story, Adaptation og Wet Hot American Summer.



Generelle planer for sommeren?

Få skvisa inn et par bokklubbmøter, med vin og katter. La brunfargen holde ekstra lenge. Spise fancy middag på restaurant med Luke. En dagstur til kysten. Kjøpe masse neglelakk. Lese masse.

Om ekte sommer og å føle seg bra

Sist jeg skrev her skrev jeg om den første uteserveringen og overjobbing og stress og en vinter som aldri så ut til å ta slutt. I en bok her om dagen leste jeg noe som traff meg ganske hardt og det var at vi som mennesker og dødelige ikke husker smerte, ikke i noen reell forstand. Føler det er ganske sant og jeg har et perfekt eksempel på nettopp dette. For en uke siden idag kom vi hjem fra ferie på Fuertaventura. Ferien var flott og varm og fylt av øl og et tonn sjømat og bading, men den var også et helvete fra en annen verden da jeg ble så solbrent som jeg aldri har blitt før. Jeg var så solbrent at da Luke smurte inn Aloe Vera på baksiden av beina mine gråt jeg. Jeg gråt. Det er ikke ofte jeg gråter fordi jeg har det fysisk vondt. Det er noe som hører barn til, og jo eldre man blir, jo mindre gråter man av fysisk smerte. Men vi er jo alle kompliserte mennesker og jeg gråt kanskje ikke bare av at det gjorde vondt, jeg syntes også synd på meg selv og hatet verden og alle i den som bare kunne gå rundt omkring uten at det gjorde fysisk vondt å gå. Det var mørke tider og jeg tilbragte altfor mye tid i skyggen. Dette skjer altså hver gang vi er på ferie. Jeg sier til meg selv at i år eller denne gangen skal jeg være flink og flittig med solkremen. Hvert år og hver gang slurver jeg og så må jeg svi for det. Fordi smerte er ikke evig, ekte smerte er mer flyktig og når den er borte er vi sjeleglad for det, gjemmer den borte i et eller annet skap, tenker ikke mer på det fordi hvorfor skal vi tenke tilbake til tiden vi hadde det vondt nå som vi har det så bra og føler oss bra?

Men siste gang jeg skrev her skrev jeg om en søndag hvor jeg hadde planlagt å sitte ute på uteservering i sola og kanskje få noen fregner. Jeg må le litt av meg selv, fordi det var ikke meldt veldig varmt engang, 17 grader max, men sånn går det, etter en Game of Thrones-verdig vinter glemmer man rett og slett hvor godt livet kan være, så man tar imot enhver brødsmule fordi man er redd for at ting skal forsvinne, så man må jo utnytte det når man kan det, hva om sommeren aldri kommer? Føltes sånn noen ganger. Men det har vært mange uteserveringer siden det. Og mye varmere vær. Her i Norwich er sommeren fuktig, lufta liksom, og det er varmt og man trenger ikke jakke, og hvorfor i helvete har jeg noengang gledet meg til vinter? Fuck vinteren.

Igår gikk jeg utenfor uten jakke, på vei til en ny uteservering (gikk ikke som planlagt fordi det begynte å regne noe sykt), og følte meg skikkelig bra. Er lenge siden jeg har følt meg så bra. Før ferien vår så jeg det som min plikt å oppdatere klesskapet mitt. Av ulike grunner gikk jeg inn i en periode hvor jeg ikke kjøpte klær. I det hele tatt. Jeg fikk en blokkade for å kjøpe klær, følte jeg ikke fortjente det, hatet meg selv. Men det siste halvåret har det endret seg, sakte men sikkert. Før jul kjøpte jeg en body-con kjole som jeg ikke visste jeg hadde nok selvtilitt til å bruke. Men jeg gjorde det, dro på julebord og følte meg sexy og worth it og flawless. Men så tok det likevel lang tid før jeg kjøpte mitt neste plagg. Men så gjorde jeg det. Sommergreier. Topper og skjørt og bikini. Er så klisjé at det nesten er vondt å skrive det men med sommeren, med sola og lyset så følte jeg at noe løftet seg fra meg. En ny selvtilitt som egentlig mest handler om å gi faen. Folk har nok med sitt uten at de skal sitte å dømme hver en ting jeg gjør, jeg gidder hvertfall ikke gjøre det om andre. Hvis jeg kommer med en eller annen tanke så er det i positivt slag, som typ "damn hun ser bra ut" eller "lurer på hvor hun har kjøpt den kjolen/veska/neglelakken" etc. Og det er sånn jeg vil ha det. Vil kjøpe mer klær og gi mer faen og dra på flere uteserveringer og elske masse. Og få denne sommeren til å vare til oktober hvertfall.