brev til regine

kjære regine,

idag tok jeg opp boka di og leste de siste sidene mora di skrev. jeg gråt og jeg gråt. jeg savner deg, men jeg har det bra. etter jeg traff luke har det blitt mye enklere å snakke om deg, fortelle hva vi brukte å gjøre da vi var sammen. jeg introduserte han for twin peaks og han elska det like mye som oss. vi så det på hytta i fjor vinter, perfekt twin peaks-stemning og det var som du var der du også. dere hadde kommet til å funnet tonen, det er jeg sikker på. og det sier jeg til han og jeg trenger at han vet det. jeg trenger at han vet at jeg hadde ei jente som deg i livet mitt før jeg traff han. fyfaen jeg savner deg. jeg tar meg selv så ofte i å tenke at nå skulle det vært fint og hatt regine her. dette kunne jeg snakka med regine om. for var det noe jeg satt pris ved deg, så var det din evne til å lytte, virkelig lytte, på andre mennesker og komme med råd. du ville blitt en utmerket psykolog. at jeg ikke har deg i livet mitt lenger. det er så vanskelig å akseptere noen ganger. for litt siden leste jeg ut boka til patti smith, just kids. du hadde elska den boka. du og patti smith var soul sisters, er jeg sikker på. hun mista også bestevennen sin, robert, og hun skrev en sang da robert mista kjæresten sin som heter 'paths that cross' om nettopp døden, en sang som fortsatt var gjeldende da robert døde. jeg har hørt mye på den sangen i det siste. natta du fylte 22 drømte jeg at en stor gjeng satt rundt bordet på loftet ditt og drakk oss fulle og feira. da jeg leste at mora di hadde drømt om deg, men bare om deg den natta, og at det var som om du kom for å si hei til henne, kom jeg tilbake til drømmen min om deg og på denne måten tenker jeg at du likevel fikk feire 22-årsdagen din, selv om du ikke her fysisk tilstede her på jorda lenger. kanskje det var sånn våre veier krysset. kanskje det er sånn de vil fortsatte å krysse, helt til jeg og forsvinner inn i mørket og evigheten. kanskje vi da møtes igjen? jeg vet ikke, men holder egentlig med deg om dine tanker rundt døden hvor alt bare blir svart og vi sover evig uten å drømme. jeg har vanskelig for å tro noe annet. men jeg har mine minner. våre minner. og det gjør tankene om dødens mørkhet og endelighet enklere å akseptere. det blir enklere å akseptere at vi aldri kommer til å sees igjen når jeg har minnene våre. og jeg skal bevare de minnene så lenge jeg lever, de er mine og jeg vil aldri gi slipp, aldri aldri aldri for de er gull verdt, nei de er verdt så mye mer enn gull, hvem bryr seg om gull? de er verdt hemmeligheter i natten og den godeste klemmen og øl i sommersola og david lynch.

speak to me, speak to me heart
i feel a needing to bridge the clouds, softly go
a way i wish to know, to know
a way i wish to know, to know

oh, you'll ride, surely dance
in a ring backwards and forwards
those who seek feel the glow
a glow we all will know will know
a glow we all will know will know

on that day filled with grace
on the way to heart's communion
steps we take, steps we trace
all the way the heart's reunion

paths that cross
will cross again
paths that cross
will cross again

din karina xo