Men ja, jeg har fått meg en ny yndlignsserie. En serie som går på Disney Channel og som helt sikkert er egnet for unger fra åtte til tretten år. Gravity Falls. Møt tvillingene Dipper og Mabel, to tolvåringer som blir sendt ut i ingenmannsland en sommer for å jobbe på onkelens Scary Shack. Plassen heter Gravity Falls og i Gravity Falls er det mystiske ting som foregår. Dipper finner ei bok som tar for seg nettopp alle de merkelige tingene som finnes i denne lille byen. Zombier, gnomer, spøkelser, halvt okse halv mann-skapninger, levende voksfigurer. You name it. Og det er så morsomt. Kristen Schaal har stemmen Mabel og jeg er allerede forelsket i henne. I en episode spiste hun godteri som hadde blitt banned i USA og tilbragte store deler av episoden tripping balls. Fantastisk. Dipper er forelska i Wendy, en kul 15-åring som behandler tvillingene med respekt og tar de med på eventyr. Onkelen deres er en pussig skrue som jeg mistenker har en del hemmeligheter han ikke er ivrig i at tvillingene finner ut av. Nei, jeg elsker denne serien og er så glad for at jeg har oppdaget den. Det er så mange kjente folk som har hatt stemmer i serien også. Mannen som spiller Bob Kelso i Scrubs, Larry King, Jennifer Coolidge b.la. Hvis du vil ha deg en god latter eller bare savner å være barn igjen, se denne serien!
Thursday, 22 November 2012
Gravity Falls
Vi har vel alle hatt de seriene vi så da vi var barn som vi elsket og som vi har sett igjen som litt eldre, og oppdaget at det ikke er det samme. Overgangen fra barn til voksen er ikke alltid like heldig for alle serier/filmer. Jeg husker da jeg så Narnia da jeg var lita. Tror den gikk i jula ellerno og jeg så en kort episode hver dag. Jeg husker sangen på slutten, jeg husker Lucy spesielt og jeg husker at jeg synes det var magisk. For noen år siden bestilte jeg dvd-boksen med Narnia og jeg husket jeg gledet meg sånn til å se den. Til isdronningen og alle de skumle vesnene som bodde i Narnia. Men da jeg så det på nytt ble jeg bare så sykt skuffa. Det var ikke magisk lenger. Jeg husker at jeg ikke klarte å ta det seriøst fordi dataanimasjonene var så latterlige. Skuespillet var overdrevet. Nei, ikke for meg. Noen ganger er det annerledes. Ta Disneyfilmer f.eks. De passer alle. Og når man ser de som voksen får man med seg så mye mer. Det er så mye undertekst man går glipp av som barn, men som man plukker opp med en gang som voksen. Og det gjør de filmene bare enda bedre. Fordi de nettopp funker for alle aldre. Jeg husker jeg så Ed, Edd og Eddy for kanskje et år siden. Da hadde jeg ikke sett det siden jeg så det som kanskje... 10? Jeg lo så høyt. Det er så mange serier på Cartoon Network som er så vidunderlig bisarre at når man ser de som voksen er det hysterisk.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment