Monday, 29 July 2013
sommerkarina
dagene tilbringes på jobb og i senga, i hagen og hjemme hos venner. jeg leser asoiaf bok nr.4 og sara stridsbergs darling river og mette karlsviks vindauga i matsalen vender mot fjorden (ja, på nynorsk, tenke seg til). jeg spiser grillmat og drikker kaffe (på jobb) og sparer på den dyrebare teen min fra england hjemme. jeg ser på the walking dead og orange is the new black, har skypedater med gubben som varer i fem timer. jeg har fått en jævla bra døgnrytme selv om jeg sov altfor lenge i morges og nå er jeg groggy as hell. jeg er ferdig med min første jobbhelg og nyter en etterlengtet fridag med vann & lime. jeg har skaffa meg en sommeruniform (svarte "haremsbukser" fra h&m og den nærmeste toppen/genseren jeg finner). håret er i en ball og jeg har gått over til butikkhårprodukter. jeg lengter. jeg lengter etter hjertet mitt og nyhuset og camping i cornwall. til å sette meg på flyet til manchester hvor luke skal møte meg. jeg lengter til en måned med luft og kjærlighet. til kos og spooning. til klining og videospill. til å sette opp de søte lysene i storhagen vår som jeg kjøpte på indiska da jeg var i oslo (mitt eneste handlekjøp). til øl i sommervarmen med verdens beste mann. sommeren i kristiansund har vist seg fra sin beste side den siste uka, men livet er fortsatt ikke perfekt. ikke enda. følelsen av tilfredshet kommer ikke før litt over tjue dager. sommeren er en bittersøt opplevelse her i gården, men man må gjøre det beste ut av det. så jeg sørger for å flire mye på jobb, godta enhver invitasjon til grilling, juble over at når jeg er på nettet så ser det ut som jeg befinner meg i statene og å leve på minnene fra bjørkelangen og østlandet ekstra lenge.
Wednesday, 3 July 2013
things i'm excited about
ifjor, da vi flytta inn i huset, ble de fleste dagene brukt til å spille bioshock. det er uten tvil det mest originale spillet jeg noen gang har spilt og jeg gleder meg skikkelig skikkelig til å spille bioshock: infinite. jeg kommer over denne baseball-genseren på spreadshirt og nå har jeg veldig veldig lyst på den. i tillegg til det er baseball-gensere blitt mitt favorittplagg her på jorda, så alt er bare et stort pluss egentlig.
jeg kom over denne traileren for en stund siden. spekkhoggere er awesome (husker dere den ariel-episoden hvor hun har en spekkhogger som kjæledyr?) . dessuten har jeg sett kjempemange dokumentarer i år. greit nok, de fører til at min tro på menneskeheten ligger på en all-time low, men de er fortsatt veldig interessante og gir meg ferske og klare perspektiv på ting.
om snaue to uker skal jeg på verdens beste reunion med verdens beste mennesker. nemlig noen av de jeg gikk i klasse med på folkehøgskole. herregud som jeg gleder meg. det finnes faktisk ikke ord. disse folka er sjelevennene mine og jeg savner dem så ufattelig mye. åh, det kommer til å bli perfekt!
to bra filmer jeg har sett de siste dagene. sucker punch har jeg hatt lyst å se lenge. steampunk, kvinnelige hovedroller, kvinner som faktisk sloss, stemninga. den type ting. og den skuffet ikke. tror den har blitt min nye yndlingsfilm. likte den skikkelig skikkelig godt. europa report handler om en gjeng med astronauter som blir sendt ut i verdensrommet i retning europa, en av jupiters måner. de har lyst å borre i isen for å se om det eksisterer liv der. sci-filmer som utspiller seg i verdensrommer er kinda my thing og jeg ble veldig gira da jeg kom over denne. i tillegg til at det er snakk om mulige livsformer andre steder i verdensrommet skal de i tillegg lete etter liv under vann. jeg skulle egentlig blitt marinebiolog, men det ganske ok å leve ut drømmen sin gjennom pop-kultur også.
og denne sangen. because of reasons.
Tuesday, 2 July 2013
brev til regine
kjære regine,
idag tok jeg opp boka di og leste de siste sidene mora di skrev. jeg gråt og jeg gråt. jeg savner deg, men jeg har det bra. etter jeg traff luke har det blitt mye enklere å snakke om deg, fortelle hva vi brukte å gjøre da vi var sammen. jeg introduserte han for twin peaks og han elska det like mye som oss. vi så det på hytta i fjor vinter, perfekt twin peaks-stemning og det var som du var der du også. dere hadde kommet til å funnet tonen, det er jeg sikker på. og det sier jeg til han og jeg trenger at han vet det. jeg trenger at han vet at jeg hadde ei jente som deg i livet mitt før jeg traff han. fyfaen jeg savner deg. jeg tar meg selv så ofte i å tenke at nå skulle det vært fint og hatt regine her. dette kunne jeg snakka med regine om. for var det noe jeg satt pris ved deg, så var det din evne til å lytte, virkelig lytte, på andre mennesker og komme med råd. du ville blitt en utmerket psykolog. at jeg ikke har deg i livet mitt lenger. det er så vanskelig å akseptere noen ganger. for litt siden leste jeg ut boka til patti smith, just kids. du hadde elska den boka. du og patti smith var soul sisters, er jeg sikker på. hun mista også bestevennen sin, robert, og hun skrev en sang da robert mista kjæresten sin som heter 'paths that cross' om nettopp døden, en sang som fortsatt var gjeldende da robert døde. jeg har hørt mye på den sangen i det siste. natta du fylte 22 drømte jeg at en stor gjeng satt rundt bordet på loftet ditt og drakk oss fulle og feira. da jeg leste at mora di hadde drømt om deg, men bare om deg den natta, og at det var som om du kom for å si hei til henne, kom jeg tilbake til drømmen min om deg og på denne måten tenker jeg at du likevel fikk feire 22-årsdagen din, selv om du ikke her fysisk tilstede her på jorda lenger. kanskje det var sånn våre veier krysset. kanskje det er sånn de vil fortsatte å krysse, helt til jeg og forsvinner inn i mørket og evigheten. kanskje vi da møtes igjen? jeg vet ikke, men holder egentlig med deg om dine tanker rundt døden hvor alt bare blir svart og vi sover evig uten å drømme. jeg har vanskelig for å tro noe annet. men jeg har mine minner. våre minner. og det gjør tankene om dødens mørkhet og endelighet enklere å akseptere. det blir enklere å akseptere at vi aldri kommer til å sees igjen når jeg har minnene våre. og jeg skal bevare de minnene så lenge jeg lever, de er mine og jeg vil aldri gi slipp, aldri aldri aldri for de er gull verdt, nei de er verdt så mye mer enn gull, hvem bryr seg om gull? de er verdt hemmeligheter i natten og den godeste klemmen og øl i sommersola og david lynch.
speak to me, speak to me heart
i feel a needing to bridge the clouds, softly go
a way i wish to know, to know
a way i wish to know, to know
oh, you'll ride, surely dance
in a ring backwards and forwards
those who seek feel the glow
a glow we all will know will know
a glow we all will know will know
on that day filled with grace
on the way to heart's communion
steps we take, steps we trace
all the way the heart's reunion
paths that cross
will cross again
paths that cross
will cross again
din karina xo
idag tok jeg opp boka di og leste de siste sidene mora di skrev. jeg gråt og jeg gråt. jeg savner deg, men jeg har det bra. etter jeg traff luke har det blitt mye enklere å snakke om deg, fortelle hva vi brukte å gjøre da vi var sammen. jeg introduserte han for twin peaks og han elska det like mye som oss. vi så det på hytta i fjor vinter, perfekt twin peaks-stemning og det var som du var der du også. dere hadde kommet til å funnet tonen, det er jeg sikker på. og det sier jeg til han og jeg trenger at han vet det. jeg trenger at han vet at jeg hadde ei jente som deg i livet mitt før jeg traff han. fyfaen jeg savner deg. jeg tar meg selv så ofte i å tenke at nå skulle det vært fint og hatt regine her. dette kunne jeg snakka med regine om. for var det noe jeg satt pris ved deg, så var det din evne til å lytte, virkelig lytte, på andre mennesker og komme med råd. du ville blitt en utmerket psykolog. at jeg ikke har deg i livet mitt lenger. det er så vanskelig å akseptere noen ganger. for litt siden leste jeg ut boka til patti smith, just kids. du hadde elska den boka. du og patti smith var soul sisters, er jeg sikker på. hun mista også bestevennen sin, robert, og hun skrev en sang da robert mista kjæresten sin som heter 'paths that cross' om nettopp døden, en sang som fortsatt var gjeldende da robert døde. jeg har hørt mye på den sangen i det siste. natta du fylte 22 drømte jeg at en stor gjeng satt rundt bordet på loftet ditt og drakk oss fulle og feira. da jeg leste at mora di hadde drømt om deg, men bare om deg den natta, og at det var som om du kom for å si hei til henne, kom jeg tilbake til drømmen min om deg og på denne måten tenker jeg at du likevel fikk feire 22-årsdagen din, selv om du ikke her fysisk tilstede her på jorda lenger. kanskje det var sånn våre veier krysset. kanskje det er sånn de vil fortsatte å krysse, helt til jeg og forsvinner inn i mørket og evigheten. kanskje vi da møtes igjen? jeg vet ikke, men holder egentlig med deg om dine tanker rundt døden hvor alt bare blir svart og vi sover evig uten å drømme. jeg har vanskelig for å tro noe annet. men jeg har mine minner. våre minner. og det gjør tankene om dødens mørkhet og endelighet enklere å akseptere. det blir enklere å akseptere at vi aldri kommer til å sees igjen når jeg har minnene våre. og jeg skal bevare de minnene så lenge jeg lever, de er mine og jeg vil aldri gi slipp, aldri aldri aldri for de er gull verdt, nei de er verdt så mye mer enn gull, hvem bryr seg om gull? de er verdt hemmeligheter i natten og den godeste klemmen og øl i sommersola og david lynch.
speak to me, speak to me heart
i feel a needing to bridge the clouds, softly go
a way i wish to know, to know
a way i wish to know, to know
oh, you'll ride, surely dance
in a ring backwards and forwards
those who seek feel the glow
a glow we all will know will know
a glow we all will know will know
on that day filled with grace
on the way to heart's communion
steps we take, steps we trace
all the way the heart's reunion
paths that cross
will cross again
paths that cross
will cross again
din karina xo
Subscribe to:
Posts (Atom)