29062012

Hadde en del bilder på mobilen, kom jeg på, som dere ikke har fått sett enda. Det er litt fra uea, litt fra norwich, litt fra barcelona og slike ting.

For noen uker siden var jeg på bursdagsvors til Harry. 

Der var Luke (ikke min Luke nei), verdens beste Hannah, Harry og tusen andre mennesker jeg ikke hadde sjans å lære navnet på. 

Luke lagde en liten båt. 

Jeg, Bella, Clem, Daniele og deres flatmates dro på The Norwich Vintage Fair . Fant meg den fineste kjolen til 12 pund. 

De solgte gamle kokebøker, b.la. 

Luke liker å leke seg med maten. 

Rommet vårt i Barcelona. 

Gammelt ektepar på tur. 

Åh.

På busstoppet i Norwich på vei hjem til Norge. Syns dette skiltet var litt morsomt og følte det fanget England fullstendig. Vil egentlig tilbake nå. Hjem igjen. 

Var på spa her om dagen. Det trengtes. 

Og igår lagde jeg verdens beste lunsj. Cherrytomater, pesto, olivenolje og serranoskinke. Nomnomnom!

Dette med savn.

Tidligere i juni leste jeg The Year of Magical Thinking av Joan Didion. Det er en sann historie om Joan som mistet ektemannen sin mens datteren deres lå på sykehuset i septisk sjokk, og hvordan livet hennes ble preget av hans bortgang, hvordan hun behandlet sorgen, mye om hva sorg er og mange minner fra livet deres sammen. Det er en utrolig vakker bok som unngår alle klisjéene som følger med sorg og død. Hun trenger ikke si hvor mye hun elsket ektemannen. Hvordan det føltes ut som om verden revnet foran henne. Når du leser boka sier det seg selv og det ville vært helt unødvendig. Istedet er den utrolig ærlig og veldig rå. Sårbar.

I wanted to scream.
I wanted him back. 


De gangene tidligere hvor jeg har vært så uheldig å savne Luke, har jeg tenkt mye på døden. Dette hørtes kanskje melodramatisk ut, men jeg mener det ikke på den måten at jeg dør uten han. Da jeg kom hjem til juleferien snakket jeg og ei venninne nettopp om dette som skjer da en person mister en han eller hun er sammen med. Det å aldri få se kjæresten sin igjen. Aldri. Og hvor uutholdelig det må være. Hvordan det ikke går an å forestille seg. De dagene da jeg var langt nede på grunn av savn, var jo det eneste som holdt meg oppe at jeg kom til å få se han igjen. Ta på han. Klemme han. Kysse han. Snakke med han. Være sammen med han. Igjen. Da jeg begynte å reise tilbake til Norge den fredagen, 15.juni, begynte jeg å lese Didions bok og jeg skjønte fort at det kanskje ikke var det lureste lesevalget jeg noengang har gjort. Jeg satt fortsatt med klump i halsen etter å ha sagt hadet på busstoppet og det ville være altfor lenge til jeg så han igjen. For hva om en av oss dør og vi aldri får sett hverandre igjen. For selv om savn er noe av det vondeste som finnes, så blir det automatisk lettere når du vet at dere kommer til å sees igjen.

Da Regine døde begravde jeg meg i bøker fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle takle at hun hadde gått bort. Det å forsvinne et annet sted, la hjernen dra på en reise og glemme alt var en billig måte å unnslippe altfor mye smerte og sorg. Er man 18 er man simpelthen for ung til å vite hvordan man skal takle noe så abstrakt som døden og det faktum at en av dine beste venner har gått bort. Å sette sorgen på pause i noen måneder var kanskje ikke det lureste jeg gjorde da hun døde, men det var det eneste jeg visste om. Det eneste jeg kunne gjøre. Og sorgprosesser er jo så forskjellige, hvem kan si hva som er riktig og hva som er galt? Så nå, midt oppi alt dette savnet etter den vakreste, fineste, flotteste gutten jeg vet om lar bøkene meg forsvinne i en verden hvor jeg slipper å tenke hele tiden. Er det ikke så mye lettere å utsette dette savnet til vi faktisk sees igjen? Kan jukse litt, på en måte. Trodde jeg.Han er jo der også. Sniker seg inn i karakterene, i setningene, i handlingene. Gå vekk. Ikke kom her også. Du er jo overalt, ellers. Så det ender opp med å plutselig få sammenbrudd  midt i ei setning når jeg ligger i alene i senga om nettene. Eller på pauserommet på jobb. Hvor mye hadde jeg ikke gitt for en ordentlig god klem. Savner å ligge på madrassen på gulvet, og se Pointless. Savner drikkeleker som alltid ender med at vi pauser det vi ser på og har seriøse samtaler i 30 min før vi trykker på play igjen. Savner å lage enchiladas. Savner å lage pannekaker og krangle om hvor mye som skal være i mixen. Savner å gå til brusautomaten for å kjøpe cola klokken fire om morgenen. Savner å kline i mange timer. Savner å pjuske han på ryggen. Savner å holde han i hånda når vi går sammen, stryke han på ryggen. Savner å være sammen med han 48 timer i strekk uten at vi egentlig gjør noe.

Jeg vil skrike.
Jeg vil ha han tilbake. 

I understand what I am still too proud to mention- to you.

Noen ganger glemmer man hvor mye man elsker noen artister eller band. For meg er det ofte Interpol og Fiona Apple. 

Barcelona

Litt sånn så det ut da jeg og Luke var i Barcelona.

Første kvelden dro vi på en pub rundt hjørnet. Det skulle visstnok være "an English tavern". Men når du bestilte drikke fikk du alltid popkorn og de solgte Budweiser...

Men ethvert sted som gir deg gratis popkorn med ølet ditt, får en thumbs up in my book. 

Gaudihuset lå rett nedi gata. Vi bodde sykt sentralt og sykt billig. 

Knisfnis. 

Sånn ser det ut på dagen. Sant det ser ut som et hus som egentlig hører til under vann?

En dag vandret vi ned til stranda. Da så vi en fyr som holdt på med dette. 

Etter mye gåing fant vi endelig fram. 

Whop whop. 

Vi tok turen til Sagrada Familia. Begge to ble veldig awestruck da vi stod der. Kanskje det mest utrolige byggverket jeg har sett. 

Dette var inngangen til hostellet vårt, forresten. Fint, syns vi.

Og det var den turen. Neste gang? Berlin og en tacky sydentur. 

Back, but only for a little while

Jeg og Luke kom hjem fra Barcelona for noen timer siden. En utrolig herlig tur og en fantastisk slutt på året. Bare masse kjærlighet og kos og sol (ikke overmye dessverre), god mat, Gaudi, øl, kortspill og slitne føtter. Dere skal få bilder, men det får bli senere. Kanskje etter jeg har kommet hjem til Norge. Drar jo hjem på fredag! Må prioritere den siste tiden min her til pakking og enda mer kos.

Så i mellomtiden skal dere få bilde av denne mojioten. Jeg har funnet ut at det ikke er verdt å drikke mojito andre steder enn i Barcelona. Blir bare skuffet uansett.

Glossybox: May (Anniversary) Edition

Woho, en ny Glossybox i posten. Og denne gangen var det en jubileumsboks. Så hyggelig.

Apivita Express Beauty Masks. The Apivita express beauty masks exclude synthetic ingredients and replaces water with green tea infusion to enhance the antioxidant action. 

Jeg føler at ansiktsmaske er det ultimate jentesymbolet. Ihvertfall tenåringsjenter. Det hører liksom til ved jentekvelder, i presanger og generelt når man bare vil gi seg selv litt ekstra kjærlighet. Jeg vet ikke hva godt de ansiktsmaskene vi kjøpte oss da vi var 14 gjorde for huden, men denne skal nok visstnok gi fuktighet. Er ikke helt keen på lukta, og jeg skjønner ikke helt poenget med å kjøpe disse "pakkene" som man bare kan bruke en gang. Vil heller ha en flaske som varer lenger og som man får mer valuta av pengene ut av. Men men. Det er vanskelig å si om den funka, ettersom jeg bare har brukt den en gang. Men kommer nok ikke til å satse på dette produktet i framtiden. 

Lolita Lempicka Eau de Parfum & Si Lolita. Discover Lolita Lempicka's feminine world where Parisian chic meets fantasy fairy tale to create the perfect fragrance. 

Parfyme igjen? Bah. Likte Lolita Lempicka best av de to. Men jeg har som sagt min parfyme jeg sverger til og såvidt jeg vet kommer den ikke til å gå tom med det første. 

Eldora False Eyelashes. Eldora is about beautiful, quality and value-priced lashes for any occasion. 

Jeg har kanskje brukt falske øyenvipper én gang i hele mitt liv. Når det er sagt, derimot, så gleder jeg meg til å prøve denne. På pakken står det at det går an å bruke den flere ganger, men jeg kjenner meg selv så godt at hvis jeg tar meg selv i å "prøve" de så vil det nok være umulig å bruke de en gang til. Luke trodde jeg kom til å se ut som en drag queen, så jeg får nok vente til en anledning byr seg hjemme. 

Osmo Berber Oil Hair Treatment. A luxurious revolutionary treatment for all hair types, providing transformational results. 

Denne kunne ikke kommet på et mer beleilig tidspunkt. Jeg har lenge vurdert om jeg skulle bytte ut min Morrocan Oil med en annen hårolje. Jeg er ikke nødvendigvis misfornøyd med Morrocan Oil, jeg er bare veldig i tvil om den er noe bra for håret. Leste et sted at den pakker inn håret i silikon, noe som gjør at håret føles silkemykt, men egentlig så er det bare tull. Denne håroljen lukter også så mye bedre enn Morrocan Oil og så langt er jeg veldig fornøyd med denne. Skulle ønske flasken var litt større. 

Noble Isle Summer Rising Bath & Shower Gel. An immaculate fragrance evoking the beginnings of summer. Noble isle is a new British bath & body brand inspired by the natural and cultural riches of the British Isles. 

Dusjsåpe, igjen? Denne gangen derimot er jeg veldig veldig fornøyd. Jeg elsker duften av denne og har blitt avhengig. Jeg vet ikke om det er placeboeffekt eller om den faktisk funker, men huden min føles mye mykere. Er det bare meg eller har britene blitt veldig patriotiske nå som OL nærmer seg?