bøkene jeg leste i: januar + februar

i januar leste jeg bare 1 bok! 1 bok (jeg skylder på luke), så jeg har valgt å slå sammen januar og februar sånn at ikke den ene boka i januar skal stå så stusslig for seg selv.

all my friends are superheroes av andrew kaufman. denne boka la vidar igjen da han dro til sør-amerika og jeg plukka den opp noen dager etter han dro og jeg ble så glad i denne. den handler om en fyr som bare har superheltevenner og en superhelt til kone, men hun kan ikke se han lenger, hun vet ikke at han finnes lengre, og han må prøve å overtale henne til å se han igjen. det er en hjerteskjærende bok med mange morsomme fortellinger og en veldig interessant vri på hele superhelt-temaet. jeg likte denne veldig godt!

carmen av prosper mérimé. ved første gjennomlesning er denne boka latterlig. vi leser om en mann som reiser rundt om i spania, møter en banditt og får høre historien om carmen. den er forferdelig generaliserende om sigøynere, der de er den verste banden mennesker som noen gang har eksistert på denne jord. carmen er djevelen inkarnert og får menn til å gjøre hva hun vil. dette er selvsagt ikke fordi mennene er så kåte at de åpenlyst sikler etter henne og vil gjøre hva som helst for å få henne til sengs, men fordi carmen har overnaturlige evner. karakterene er flate, språket bikker mot svulstig og det hele blir bare en for stor dose femme fatale. jeg skjønner ikke helt hva mérimé ville med carmen, om det var å eksponere skitten av sigøynere for omverdenen eller for å sette det hele på spissen. det er likevel utrolig hvor mye av carmen som har sneket seg inn i kultur idag. carmen og lolita er jo praktisk talt av samme ull. hva hadde film noir vært uten carmen?

mrs dalloway av virginia woolf. å lese denne boken var som å spise godteri. veldig godt og morsomt, men i for store mengder og det ble for mye. mrs dalloway er preget av å være en stream of consciousness-bok, hvor woolf var inspirert av t.s eliot og james joyce. jeg har hverken lest eliot eller joyce, men joyces ulysses skal visst være det største makkverket som noen gang er skrevet, selv om det er en klassiker. jeg har likevel ingen intensjoner om å streve meg gjennom ei bok uten komma eller punktsetting av noe som helst slag, no thank you. men tilbake til mrs dalloway; jeg elsker den verdenen hun lever i. alt hun har opplevd. de små detaljene ved det hverdagslige livet hennes. måten woolf skrever på også. det er lett og lekent. må lese mer av woolf.

daniel deronda av george eliot. dette er ei murstein av ei bok jeg aldri ville lest hadde det ikke vært for at det var pensum i et av fagene mine. jeg slet meg gjennom denne. uansett, det er historien om gwendolen harleth og daniel deronda. hvordan gwendolen egentlig ikke har lyst å gifte seg, hun har bare lyst å gjøre som hun vil der hun sitter som et utenomjordisk vesen ingen helt forstår seg på. så gifter hun seg og istedenfor å kontrollere ham som hun trodde hun ville, ender han opp med å kontrollere henne og reduserer henne til ikke halvparten engang av den kvinnen hun var. og daniel deronda? han blir kjent med et par jøder og forelsker seg i en av dem. greia med denne boka, det eliot ville få frem, var den stusslige tilstanden av den britiske kulturen. hun ville heve jødene opp av gjørma, gjøre de synlige, fjerne fordommene. for meg blir jødene (bortsett fra én av dem, men som egentlig ikke bør regnes som jøde fordi hun hatet det fra dag én.) i denne boka altfor perfekte, hvis dere skjønner hva jeg mener? alt for svart og hvitt. jeg trenger litt snusk. men ja, jeg har skrevet essay om denne boka og håper og aldri skrive noe om den igjen. jeg trenger ei lang pause fra viktorianske mursteinsromaner.

bøker jeg leste i: desember

i'll never get out of this world alive av steve earle. boka finner sted i 1963 og vi møter doc, hank williams' (berømt amerikansk countryartist) såkalte "morder" (han som ga han den dødelige morfindosen). doc bor i louisiana en plass og livnærer seg av å utføre illegale aborter på prostituerte. han er avhengig av minst to heroindoser daglig og ting ser ganske mørkt ut. så kommer graciela inn i bildet, ei ung meksikansk jente som trenger en abort fordi typen hennes ikke er særlig keen på unge. typen kommer aldri tilbake og graciela blir hos doc. en dag får graciela et kutt på håndleddet som aldri gror og det er som om hun kan gjøre folk frisk igjen bare ved å berøre de og si noen trøstende ord. ikke bare friske utvendig men inni også. prostituerte slutter å prostituere seg og rusmisbrukere slutter å misbruke rus. det er en veldig sterk bok med et interssant innblikk i de som ligger i avløpsrenna i samfunnet vårt. dessuten er språket så utrolig levende og så bra og ærlig. likevel, hm.. jeg vet ikke. det er noe med denne boka som gjorde at jeg aldri helt følte det. kanskje det faktum at hank williams hjemsøker doc og at graciela også kan se han. kanskje fordi jeg ikke tror på mirakler og at sår kan leges ved hjelp av berøring. jeg vet ikke om dette høres teit ut siden jeg leser fantasy, men det er noe med når supernaturlige hendelser blir satt inn i en verden som så åpenbart ikke er det. jeg vet ikke. jeg trenger å vite at det ikke er ekte, på en måte.

sum: forty tales from the afterlives av david eagleman. jøss, denne boka... den var spesiell. og fantastisk. og krevende. og øyeåpnende. det er altså små fortellinger om hva "the other side" kan se ut. kanskje kommer du til å tilbringe all din tid på å gjøre ting du allerde har gjort før bare at du må gjøre det en ting om gangen. sove i 30 år. pusse tennene i en uke. ha sex i 3 år. sånne ting. og så er det ikke lenger historier om hvordan livet etter døden ser ut, men teorier om gud og at gud er et ektepar som består av hun og han. eller en teori som avblåser the big bang og forklarer universets oppstandelse på en helt ny måte. den minnet meg på mange måter om denne teksten. jeg fascineres lett av slike teorier om hvordan ting egentlig er. min siste innlevering handlet nettopp om dette. dette er ikke en bok jeg vil anbefale å sluke i et jafs (selv om den er relativt beskjeden - 107 sider og boken i seg selv er veldig liten), men heller lese i rykk og napp. når man trenger et lite avbrekk.

drømmefakultetet av sara stridsberg. denne boka fortalte grete (skrivelæreren min på fhs) om en stund før vi slutta på skolen og hun fortalte hvor bra den var og hvor ulikt den var noe annet hun hadde lest. boka vant nordisk råds litteraturpris 2007 (vi leker ikke klubb). jeg har ment å lese den en stund, men med en milelang leseliste så tar ting litt tid. men jeg angrer på at jeg ikke har lest den tidligere, for denne boka er virkelig virkelig bra og noe for seg selv. boken handler om valerie solanas, en ekstremfeminist og hun er mest kjent for å være kvinnen som skjøt andy warhol. boken hopper i tid hele tiden. fra barndommen til når hun ligger på dødsleiet til når hun gikk på universitetet til hun ble kjent med andy. fortellermåten er også helt unik. språket er utrolig vakkert og levende og ekte og legger ikke skjul på noe, noe jeg respekterer og beundrer. det er akkurat slike bøker jeg elsker og vil lese mer av. det er nesten som det veksler mellom prosa og poesi. det er også masse dialog. mellom valerie og fortelleren. mellom valerie og moren. mellom valerie og cosmogirl (elskeren hennes). mellom valerie og the state of new york. valerie oppfattes som en veldig sint person. i løpet av boken får man lese utdrag av manifestet hennes (SCUM- society for cutting up men) og det er ikke tvil om at hun er en mannshater, men valerie har sine grunner og det kommer fram i boken. selv om jeg tar avstand fra denne type feminisme, så kan jeg respektere valeries, fordi hun har flere lag og leser man boken så er hun fortsatt sint, men ikke like sint som man skulle tro. les denne boken, for guds skyld!

forenkling av geir gulliksen. da kreativ skriving var på et eller annet litteraturarrangement i kongsberg var geir gulliksen en av de som leste. utdraget han leste gjorde veldig inntrykk på meg. det var en fødselsscene fra denne boka og det var noe veldig underlig og spesielt over den. forenkling har nå vært på ventelisten min i veldig mange måneder og jeg bestemte meg for å bestille den til jeg kom hjem til jul. språket er veldig enkelt og undrende, men det liker jeg veldig godt. den handler om kim og kristin som er kjærester. det er bare de to og de er aldri sammen med andre og de er veldig opptatt av at ting skal være unikt og at deres kjærlighet ikke er som noen andres. så blir kristin gravid og de må flytte til en litt større leilighet og de bestemmer seg for å bo i den ene etasjen i villaen til per og anna. de blir venner med per og anna og ting ser ut til å gå bra. men så er det dette forholdet til datteren deres, som de bare kaller beibien og de er alltid redde for henne. hvordan det skal gå med henne i livet og om det er noe galt med henne, fordi det må det jo bare være. det er en veldig interessant bok som gir et annet innblikk i livet til foreldre som blir foreldre litt for tidlig og hvordan de må forholde seg til det nye livet og til hverandre. dessuten er den også veldig creepy, på mange måter.

leste noe veldig fint her om dagen

The universe is a living, breathing thing. Time, too. It moves, though not as mortals imagine. It is restless, twitchy. Mortals don't notice because mortals are restless and twitchy, too. Gods notice, but we learn to ignore these things early on, the same way mortal newborns eventually ignore the lonely silence of a world without heartbeats. Yet suddenly I notice everything. The slow, aeons-deep inhalation of the stars. The crackle of the sun's power against this planet's veil of life. The minute scratching of mites too small to see on Shahar's pristine white skin. The lazy, buzzy jolt of hours and days and centuries.

- Kingdom of Gods av N.K Jemisin.

bøker jeg leste i: september

i september har jeg bare lest bra ting. mente å lese mye mer, men freshers tar opp mye av min tid og energi, så det ble ikke tid til det. men nå når skolen begynner kommer jeg ikke til å gjøre annet enn å lese, så det er fint.

1. the hitchhiker's guide to the galaxy (vol.1) av douglas adams. jeg har hatt lyst å lese denne en stund, mest fordi min oppfatning har alltid vært den at den skal være så sykt morsom. noe den er. men den er også veldig absurd. det er en reise du bare må go with the flowmed. skrivingen hans minner meg veldig om en jeg gikk i klasse med på folkehøgskole og han skrev bare syke og veldig morsomme ting.

2. dusk av tim lebbon. tittelen høres teit ut, coveret ser teit ut. teksten på baksiden av boken er enda verre. alt legger opp til at dette skal være din gjennomsnittlige fantasy-fortelling. men nei, jeg ble veldig overraska for denne boken var veldig veldig bra. selv om den er veldig brutal. så brutal det ikke går an å tenke seg. det er ikke noen fancy prinsesser, vakre menn eller rikdom. alt bare suger så jævlig. noe som gjør alt menneskelig. verdenen deres har på mange måter gått under fordi magien har forsvunnet. etter å ha blitt misbrukt i mange år sa det på mange måter stopp og sånn har det vært i 300 år. så kommer det en gutt, fra landet selvfølgelig (du kan ikke ha en tradisjonell fantasyfortelling uten at noen kommer fra landet for å bli stor og sterk, ellerno), og skal snu hele dette rundt. og det er mange forskjellige karakterer, noe jeg liker og må ha. jeg syns det er sykt kjedelig å lese fra et perspektiv hele tiden. og man vet ikke hvem som er snille og hvem som er onde. fordi sånn skal det være, alt skal utspille seg i gråsoner fordi det er sånn verden funker. dessuten foregår alt sånn chop chop hele tiden. man slipper liksom og vente i tre bøker på den store kampen. nei, denne var bra dere!

3. the bone doll's twin av lynn flewelling. denne boka ga meg hjertesorg. hvertfall i begynnelsen. jeg har store problemer med å takle når barn blir behandlet urettferdig og da spesielt av sine egne foreldre. klump i halsen og tårer som presset på. boka handler om tobin, en ung prins som lever i utkanten av hovedstaden sammen med en fraværende far og en tilsynelatende gal mor. grunnen til alt dette er at den natten tobin ble født, ble det også født en annen. tobin er egentlig jente, men fordi at han ikke skulle bli drept av kongen for å true hans rett til kronen, måtte hekser og trollmenn gjøre om tobin til en gutt og drepe den egentlig broren hennes og forvandle han sånn at hun så ut som en jente (tricky? jeg har egentlig lyst til å skrive sitder opp og sider ned av denne boken). dette er altså en verden der det var dronninger som regjerte, men ikke nå lenger tydeligvis. det er en veldig forfriskende bok å lese. det er middelalder-setting, noe jeg egentlig er veldig lei av, men her funker det så fint siden det ikke er i fokus hele tiden. det er karakterene som er i fokus og selve historien. dette er en bok om lojalitet og om hemmeligheter. mest om alt om hemmeligheter. hele boken er egentlig en fin blanding av the thirteenth tale av diane setterfield (nå fikk jeg veldig lyst til å lese den igjen),jane eyre av charlotte brontë og ... jeg vet ikke helt. alle som etter pris på bra fantasy bør lese denne.

4. the restaurant at the end of the universe (vol.2) av douglas adams. som sagt, dette er heavy shit. den fortsetter rett etter vol.1 slutter. jeg føler at når jeg leser det så må jeg henge med i svingene for å få den minste form for forståelse av hva det hele handler om (rent teknisk med alt vitenskapsbabbel), og likevel får jeg en følelse av at douglas adams' verk er en ren og stor practical joke. samtidig som jeg tror at hvis aliens som er mye smartere enn oss en dag kommer til å lese dette når jorda er long gone, kommer til å tenke at: wow, det var hvertfall en fyr som hadde skjønt greia. for jeg tror på når jeg leser forordene der det står at douglas adams var et geni. jeg tror også at det å lese the ultimate hitchiker's guide to the galaxy er en lang og krevende rent filosofisk reise. men det er nå bare meg.

5. city without end av kay kenyon. dette er bok nr.3 i serien entire and the rose. det er min første sci-fi-serie og jeg er blitt veldig veldig glad i denne serien. grovt fortalt handler det om et parallelt univers, the entire, og deres lederes mål om å ødelegge vårt univers, the rose, for å få nok drivstoff til å overleve. heavy shit. det er også ufattelig fascinerende, med alle de forskjellige skapningene, the river nigh, stormveggene, the bright etc. bok nr.3 åh så bra, selv om jeg følte at den var litt treig i starten. hadde jeg ikke visst bedre ville jeg også trodd at dette var den siste boka. for slutten preges veldig av det. men heldigvis finnes det ei bok fire. noe som likevel irriterer meg litt med disse bøkene, hvis jeg skal pirke, er at fortelleren endres av og til, noe som gjør at det blir litt vanskelig å holde styr på hvem man er inni hodet på. jeg elsker å lese mange perspektiv om gangen, don't get me wrong, men jeg liker å være inni et hode om gangen. hvis ikke blir det kaos. men ellers er all good.

6. night circus av erin morgenstein. helt siden jeg leste mechanique tidligere i sommer har jeg blitt veldig fascinert av sirkus. jeg kommer nok ikke til å lese vann til elefantene med det første, men da denne boka dukka opp i mailboksen min fra amazon, ble jeg veldig interessert. denne boka er så kul. den handler om et sirkus på slutten av 1800-tallet. i midten av alt det fantastiske som foregår på sirkuset finnes det to mennesker som konkurrerer mot hverandre for å bli the champion. hvorfor de konkurrerer fikk jeg aldri helt tak i, men selv om disse to skal være bitre fiender, ender de selvfølgelig opp med å forelske seg i hverandre. denne boka hopper veldig fram og tilbake i tid. så det er viktig å følge med.

bøker jeg leste i: august

jeg tenkte at dette skulle bli en ny greie. sånn at jeg kan anbefale kule bøker til dere og styre dere unna bøker som kanskje ikke er så kule. kanskje styre dere inne på bøker dere aldri ville hørt om før (jeg liker de). men ingenting jeg gjør blir gjort uten baktanker (jo, ganske mye i livet mitt blir gjort helt uten baktanker). dette er også noe som gjør at jeg får litt mer disiplin når jeg leser. fordi jeg må ha disiplin og fordi jeg ikke vil ha en reprise av siste halvår i 2010 hvor jeg kun leste tre, ja TRE!, bøker. jeg kommer forresten ikke til å gi terningkast.

1. a dance with dragons av george rr martin. den femte boka i a song of ice and fire som det føles ut som hele verden har gått og ventet på. spesielt etter hbo laget en tv-serie av bok nr.1 og hele verden bare: omg, dette er så bra. no shit, sherlock! men jeg leste a song of ice and fire ifjor og det var tilogmed før jeg visste at det skulle bli tv-serie. og så er det et år siden jeg har lest noe som helst av song of ice and fire og det er mye jeg har glemt og hva som skjedde med karakterene siden vi så dem sist og hvem som fortsatt lever og hvem som er på lag med hvem and all that jazz. men det var karakterer som vi ikke fikk se noe til som helst i bok nr fire som martin lovte oss at vi skulle få se mer av i bok nr fem, men jeg kan ikke si at jeg føler meg tilfredsstilt. jo, det var kult å lese om dany og jon igjen, men fysøren da, det er jo BARE politikk og jeg føler de gjentar seg selv til det ugjenkjennelige og det gjør at jeg blir lei av dem, noe som er teit fordi jeg elsker dany og jon. og så er det karakterer jeg nesten hadde glemt eksisterte som også får masse sceneplass, som jeg blir mer glad i og som jeg kanskje kan skrive på listen over favorittkarakterer i serien. men igjen, så er det yndlingskarakteren min over alle som bare får to usle kapitler og det blir jeg litt frustrert av. men jeg vet ikke. begynner vi egentlig å se lyset i enden av denne tunellen? syv bøker skulle det være. hm...

2. american gods av neil gaiman. tor.com hadde en avstemning tidligere i år over beste sff-bok og denne kom på toppen. jeg stoler på tor.com og bestemte at det var på tide å lese den. boka handler om shadow, som nettopp har kommet ut av fengsel og som får verdens verste beskjed, kona som har ventet på han i tre år døde brått i en bilulykke. fra han kommer ut av fengsel og på vei hjem begynner det å skje ting og shadow begynner å jobbe for mr. wednesday. en jobb litt utenom det vanlige. helt ærlig vet jeg ikke helt hva jeg synes om denne. temaet i boken er ganske kult da. hvordan kan guder fortsette å være guder når ingen tror på dem lenger og hvilket fotfeste gudene har i usa. men det skjer så mye sykt- og da mener jeg sykt (og jeg kan finne meg i mye sick shit)- og jeg fant det så sykt irriterende at shadow ikke stiller spørsmål ved flere ting. han bare tar det som det kommer og vil ikke ha noen forklaring. dette plager meg. jeg vil vite! du jobber for en fuckings gud, dude, du har rett til å stille et par spørsmål om eksistensielle ting! men jo, den var ganske kul. minna meg litt om supernatural. og for meg er ikke det en dårlig ting fordi jeg er veldig glad i supernatural.

3. invisible ring av anne bishop. denne har jeg skrevet litt om tidligere. the black jewels-trilogien var det første jeg leste av bishop og det var bare så bra (det er vanskelig å uttrykke med ord) og det var de bøkene jeg ville lese. det er sånne bøker jeg vil ha. skjønner dere? så gikk det to år uten at jeg leste noe av henne (mest fordi jeg ikke ville bli skuffet) og jeg bestemte meg for at jo, jeg kan likesågodt lese bok nr fire og se hva jeg synes. jeg ble ikke skuffet. invisible ring finner sted før handling i bok nr én, så dette blir en prolog på noen måter og andre ikke. den handler om jared, en ex sex-slave (høres ikke dét eksotisk ut? det er ikke det. det er bare jævlig trist), som etter å ha drept herskerinnen sin nå blir solgt på slaveauksjon til the gray lady. hele boken er egentlig en reise og det strides mellom to krefter og hvorvidt the grey lady er så jævlig som noen skal ha det til. jeg elsker universet bishop har skapt, magien er så fantastisk original, settingen og stemningen er perfekt og alt er bare fryd og gammen. det er kanskje verdt å nevne at dette er veldig mørk fantasy.

4. dreams made flesh av anne bishop. jeg hoppet likesågodt over til bok fem. dette er en antologi med fire historier fra the black jewels. handlingen er lagt til helt i begynnelsen av den verdenen bishop skriver om og hva som skjer etter avslutningen i bok tre. dette er en bok for fans og forhold som ikke ble helt forklart i trilogien får nå litt mer kjøtt på beina. hvordan lucivar og marian ble sammen f.eks. hvordan saetan var som småbarnsfar. og hva skjer egentlig med daemon og jaenelle etter bok tre? sånne ting, ting som vi vil ha svar på. åh, denne var fin.

5. the bell jar av sylvia plath. jeg gjør et iherdig forsøk på å komme ut av min comfort zone og føler jeg har gjort et verdig forsøk denne måneden, og denne sommeren for den saks skyld. et tema jeg lenge har hatt lyst til å lese noen bøker om har vært galskap. hva som skjer når vi mennesker tipper over og vil at alt skal ta slutt. the bell jar var et naturlig sted å begynne. og det som er så fantastisk med denne boken er at den fortsatt er aktuell idag. for ja, vi lever i et samfunn der vi skal være perfekte og gjøre det bra på skolen og få den beste jobben. men hva skjer da, når du kommer inn i et rom og oppdager at ja, alle de andre som sitter der ser akkurat ut som deg og har akkurat de samme karakterene som deg og vil ha akkurat den jobben du skal ha. når du ikke skiller deg ut i mengden. ja, jeg skjønner at slike spørsmål kan drive en litt på randen. dessuten tar plath opp mange andre viktige ting. den har feministiske tendenser som jeg velger å kalle common sense og hun skriver mye om det å være jomfru, noe jeg også finner veldig interessant. denne boken er helt enestående og garantert noe av det beste jeg har lest i år.

6. river god av wilbur smith. tidligere denne måneden fant jeg ut at det skal være en litteraturfestival på uea i løpet av høsten og jeg syntes det var riktig at jeg sjekket ut hvilke forfattere som skulle være der og om det var noen jeg kunne tenkt meg å lese mer av. jeg kom over wilbur smith og river god. handlingen er lagt til gamle egypt og jeg som har vært fan av gamle egypt siden jeg gikk på barneskolen syntes dette var ganske kult. alt foregår gjennom øynene til slaven, taita. han har en herkerinne, 14 år gamle lostris, som er håpløst forelsket i tanus, som igjen er håpløst forelsket i henne. men tanus kommer fra en dårlig familie og lostris er supervakker og blir giftet bort til farao. taita selv er kjempesmart, uberdigg og alles favoritt (ja, alles). jeg fant handlingen veldig forutsigbar og språket kleint svulstig. boken er på over 600 sider, men den føltes lengre. og jeg oppdaget at jeg ble så frustrert over taita, som både er lege, arkitekt, klarsynt og det som verre er - altså SÅ smart, og likevel er han så overtroisk som han er og i tillegg verdens største hykler. ja, jeg vet, det er gamle egypt, men de gudegreiene ble bare altfor drøyt og folks uvitenhet ble bare for meget. historisk skjønnlitteratur er ikke helt min greie, har jeg funnet ut og det er jo greit å ha funnet ut av det også. noe som egentlig er litt teit siden jeg har tenkt å lese marie atoinette: the journey (dun dun!) av atonia fraser (som også kommer på litteraturfestivalen i høst) som også er historisk skjønnlitteratur og i tillegg er boken som filmen med samme navn (duvet, den med kirsten dunst og den sofia coppola regisserte) og den virker superkul. la oss ikke ta alle under en kam, dere!

7. i never promised you a rose garden av joanne greenberg. igjen, en bok om mennesker som er mentalt syke og en handling som foregår i et mentalsykehus. denne boken er veldig annerledes fra the bell jar og den går mer inn i det faktum at hjernen er syk og hva som faktisk kan skje med en persons virkelighetsoppfatning når man er så syk. boken handler om deborah, ei 16 år gammel jente som lider av schizofreni. deborah lever midt mellom to verdener. vår verden og yr. og det er dette som gjør boken så veldig ekte. pga sykdommen har hun skapt en helt ny verden med guder og naturlandskap. det er utrolig hvor virkelig den verdenen er og det gjør det bare enda mer åpenbart hvor syk deborah er. det er en veldig spesiell, krevende og hjerteskjærende bok.

8. ariel av sylvia plath. dette er den første diktsamlinga jeg har kjøpt i hele mitt liv. fordi, jeg vet ikke hvor mange ganger jeg skal nevne det, dikt er ikke min greie. etter folkehøgskolen begynte jeg å se på dikt med et litt mildere øye, men det var ikke dermed sagt at dikt var noe jeg kunne sette meg ned å lese og være 100 % komfortabel med det. men etter å ha lest the bell jar av sylvia plath ble jeg veldig gira på å lese mer av henne. ikke tatt i betraktning at hun i all hovedsak skrev dikt, men fordi jeg var interessert i henne som forfatter. og da må man ta det man får, sant? og det jeg fikk var en diktsamling som het ariel. jeg vet ikke helt hvordan jeg skal fortelle om den. jeg vet ikke enda hvordan man skriver om dikt fordi jeg føler fortsatt at mye av det bare flyr over hodet mitt. men dikt jeg likte veldig godt var the rival, daddy og paralytic.

nevertheless, i am the same identical

woman.

the first time it happened i was ten.

it was an accident.

the second time i meant

to last it out and not come back at all.