bøker jeg leste i: desember

i'll never get out of this world alive av steve earle. boka finner sted i 1963 og vi møter doc, hank williams' (berømt amerikansk countryartist) såkalte "morder" (han som ga han den dødelige morfindosen). doc bor i louisiana en plass og livnærer seg av å utføre illegale aborter på prostituerte. han er avhengig av minst to heroindoser daglig og ting ser ganske mørkt ut. så kommer graciela inn i bildet, ei ung meksikansk jente som trenger en abort fordi typen hennes ikke er særlig keen på unge. typen kommer aldri tilbake og graciela blir hos doc. en dag får graciela et kutt på håndleddet som aldri gror og det er som om hun kan gjøre folk frisk igjen bare ved å berøre de og si noen trøstende ord. ikke bare friske utvendig men inni også. prostituerte slutter å prostituere seg og rusmisbrukere slutter å misbruke rus. det er en veldig sterk bok med et interssant innblikk i de som ligger i avløpsrenna i samfunnet vårt. dessuten er språket så utrolig levende og så bra og ærlig. likevel, hm.. jeg vet ikke. det er noe med denne boka som gjorde at jeg aldri helt følte det. kanskje det faktum at hank williams hjemsøker doc og at graciela også kan se han. kanskje fordi jeg ikke tror på mirakler og at sår kan leges ved hjelp av berøring. jeg vet ikke om dette høres teit ut siden jeg leser fantasy, men det er noe med når supernaturlige hendelser blir satt inn i en verden som så åpenbart ikke er det. jeg vet ikke. jeg trenger å vite at det ikke er ekte, på en måte.

sum: forty tales from the afterlives av david eagleman. jøss, denne boka... den var spesiell. og fantastisk. og krevende. og øyeåpnende. det er altså små fortellinger om hva "the other side" kan se ut. kanskje kommer du til å tilbringe all din tid på å gjøre ting du allerde har gjort før bare at du må gjøre det en ting om gangen. sove i 30 år. pusse tennene i en uke. ha sex i 3 år. sånne ting. og så er det ikke lenger historier om hvordan livet etter døden ser ut, men teorier om gud og at gud er et ektepar som består av hun og han. eller en teori som avblåser the big bang og forklarer universets oppstandelse på en helt ny måte. den minnet meg på mange måter om denne teksten. jeg fascineres lett av slike teorier om hvordan ting egentlig er. min siste innlevering handlet nettopp om dette. dette er ikke en bok jeg vil anbefale å sluke i et jafs (selv om den er relativt beskjeden - 107 sider og boken i seg selv er veldig liten), men heller lese i rykk og napp. når man trenger et lite avbrekk.

drømmefakultetet av sara stridsberg. denne boka fortalte grete (skrivelæreren min på fhs) om en stund før vi slutta på skolen og hun fortalte hvor bra den var og hvor ulikt den var noe annet hun hadde lest. boka vant nordisk råds litteraturpris 2007 (vi leker ikke klubb). jeg har ment å lese den en stund, men med en milelang leseliste så tar ting litt tid. men jeg angrer på at jeg ikke har lest den tidligere, for denne boka er virkelig virkelig bra og noe for seg selv. boken handler om valerie solanas, en ekstremfeminist og hun er mest kjent for å være kvinnen som skjøt andy warhol. boken hopper i tid hele tiden. fra barndommen til når hun ligger på dødsleiet til når hun gikk på universitetet til hun ble kjent med andy. fortellermåten er også helt unik. språket er utrolig vakkert og levende og ekte og legger ikke skjul på noe, noe jeg respekterer og beundrer. det er akkurat slike bøker jeg elsker og vil lese mer av. det er nesten som det veksler mellom prosa og poesi. det er også masse dialog. mellom valerie og fortelleren. mellom valerie og moren. mellom valerie og cosmogirl (elskeren hennes). mellom valerie og the state of new york. valerie oppfattes som en veldig sint person. i løpet av boken får man lese utdrag av manifestet hennes (SCUM- society for cutting up men) og det er ikke tvil om at hun er en mannshater, men valerie har sine grunner og det kommer fram i boken. selv om jeg tar avstand fra denne type feminisme, så kan jeg respektere valeries, fordi hun har flere lag og leser man boken så er hun fortsatt sint, men ikke like sint som man skulle tro. les denne boken, for guds skyld!

forenkling av geir gulliksen. da kreativ skriving var på et eller annet litteraturarrangement i kongsberg var geir gulliksen en av de som leste. utdraget han leste gjorde veldig inntrykk på meg. det var en fødselsscene fra denne boka og det var noe veldig underlig og spesielt over den. forenkling har nå vært på ventelisten min i veldig mange måneder og jeg bestemte meg for å bestille den til jeg kom hjem til jul. språket er veldig enkelt og undrende, men det liker jeg veldig godt. den handler om kim og kristin som er kjærester. det er bare de to og de er aldri sammen med andre og de er veldig opptatt av at ting skal være unikt og at deres kjærlighet ikke er som noen andres. så blir kristin gravid og de må flytte til en litt større leilighet og de bestemmer seg for å bo i den ene etasjen i villaen til per og anna. de blir venner med per og anna og ting ser ut til å gå bra. men så er det dette forholdet til datteren deres, som de bare kaller beibien og de er alltid redde for henne. hvordan det skal gå med henne i livet og om det er noe galt med henne, fordi det må det jo bare være. det er en veldig interessant bok som gir et annet innblikk i livet til foreldre som blir foreldre litt for tidlig og hvordan de må forholde seg til det nye livet og til hverandre. dessuten er den også veldig creepy, på mange måter.