Over the rooftops, over the sea, along the highway like a bumblebee.

Jeg leser blogger der bloggeren ber leserne dele hemmeligheter som hun kan poste i et innlegg. Jeg leser #2 av disse innleggene og blir nesten lamslått av all tafattheten som finnes rundt omkring. Og hvor likegyldig folk stiller seg til noe som ikke er noe annet enn middelmådig. At det er greit å velge noe som er middelmådig fordi det er det eneste det går an å velge. Og ikke bare middelmådig, men noen ganger enkelt og greit helt feil. Det er ikke greit å bli kjæreste med noen som er hodestups forelska i deg kun fordi du har lyst på kjæreste. Noe så egoistisk har jeg aldri hørt før. Slemt er det også. Den ultimate bjørnetjeneste. Dessuten tror jeg ikke noen av de kampanjene hjelper. Du vet de, de som sier "It gets better." For det gjør det. Selvfølgelig gjør det det, men ingen ser ut til å skjønne det.  Det er noe drit å være tenåring og å være lei og trist. Men sånn skal det være. Og hvis man ikke klarer å finne seg i det, da må man nesten ta saken i egne hender. Si "nei, det er ikke greit at ting skal være drit for at det skal bli bedre" og finne en vei ut av driten på. Hvis ikke, trøst deg med at ting blir bedre. Ikke til slutt, men livet når et punkt der noe, ikke alt, går oppover og mot noe bedre og til slutt mot noe bra, ja, kanskje noe storslagent. Ikke alt, man blir aldri helt fornøyd med tingenes tilstand, men noe blir bedre. Unge forventer altfor mye av livet altfor tidlig, finner jeg. Ting forandres ikke over natten. Det tar tid. Ting og mennesker skal formes for å kunne tilpasse den nye hverdagen. Og hvis ting ikke går som planlagt så setter de seg ned og furter og sier at de aldri skal komme ut av dette hullet fordi alt er forferdelig og trist og jævlig. Men det er aldri det. Det er aldri alt som er jævlig. Det finnes alltid lysglimt. Man må bare ta vare på de når de kommer. Snakk med mennesker. Møt nye folk. Bor du på en liten plass, ikke klag på det, men ta internett til bruk. Herregud folkens, bruk internett til noe nyttig for en gangs skyld. Internett har ALT. Aldri glem det. Internett er din venn. Mange kommer sikkert til å reagere med at jeg ikke aner hva jeg snakke om. Hvordan kan jeg ane hva jeg snakker om når jeg ikke kjenner alle disse historiene? Joda, jeg aner litt hva jeg snakker om, er ikke eldgammel jeg heller og jeg har vært der. Men har alltid holdt ved den troen at ting blir bedre og at det alltid finnes lysglimt. Jeg blir så sliten av mennesker som ikke klarer å finne glede i noe. Som aldri ser noe positivt ved livet. Andre må innse det også, noen ganger.