Første voksenboka jeg leste og virkelig likte: Det må vel være Widow for a Year av John Irving. Jeg måtte lese den i engelsken på ungdomskolen. Alle andre i klassen leste Hobbiten, mens læreren ville at jeg skulle lese noe som var litt mer på mitt nivå. Ikke for å skryte, men det er kanskje det eneste jeg kan skryte av her i livet, så la oss melke den kua mens vi enda kan. Halve boka er gjort om til en film og heter The Door in the Floor, og det er den delen av boka jeg også likte best. Det handler om oppveksten til hovedpersonen i boka, Ruth tror jeg hun heter, hennes opplevelser med faren hennes, en fraværende mor med et forhold til en mye yngre mann. Den andre delen av boka er om Ruths liv som voksen, enkelivet, hennes nye mann, en politimann hvis jeg husker riktig og mye av Amsterdam og the Red Light District.
Boka som forandret livet mitt mest: Vanskelig å svare på dette, men da jeg leste The Eye of the World av Robert Jordan (bok nr.1 i Wheel of Time- serien), skiftet jorda seg litt under føttene mine. Jeg fikk øynene opp for fantasy og den fantastiske sjangeren, samtidig som den skapte gnister for min egen skriving og hva jeg kunne utrette. Jeg har lest så mange fantastiske bøker pga nettopp denne boka og det er jeg så utrolig takknemlig for. Og det er så fint å tenke på at jeg er en av de mange fansene som venter spent på den siste boka og en av de mange fansene som har tatovert et symbol fra boka på huden. Fint å være en del av det.
Boka jeg synes er overvurdert: Jeg leste Alkymisten av Paolo Cohelo og ble lamslått over hvor... selvhjelp-ish boka var. Fant ut at jeg hata å lese sånne bøker og satt i ettertid og tenkte at det hele bare var et stort makkverk.
Forfattere hvis bøker jeg prøver å like, men bare ikke får til: Det har vært noen sånne i fantasy-forstand. Leste Robin Hobbs The Apprentice, men jeg er altfor lei middelalderfantasy (forutom ASOFIAF ofc.) til å tvinge meg gjennom en ny. Jeg leste The Lies av Locke Lamora av Scott Lynch for to år siden, veldig gira over hele settingen, type Venezia, og ble veldig fascinert av undergrunnskulturen i bøkene hans, samtidig som jeg ble helt kastet ut av bokens modernitet, alt føltes veldig James Bond blandet med Tre Musketerer, og jeg syntes ikke det passet i det hele tatt med boken. Jeg leste også Gail Carrigers Protectorate-serie for ei stund siden. Jeg elsker den første boka, lo meg gjennom den og storkosa meg. De to neste bøkene derimot var en stor skuffelse og ikke ikke mål seg med debuten. Noe som gjorde meg veldig trist.
Klassikere jeg hevder jeg har lest, men aldri tatt jeg gjennom: Sense & Sensibility av Jane Austen. Jeg hadde en stor Austen-periode da jeg var 17 og leste alle romanene hennes. Men denne kom jeg meg virkelig ikke gjennom. Så. jævlig. kjedelig.
Forfattere som hvis bøker er undervurdert: Kristine Toftes Song for Eirabu. Leste denne i forbindelse med særemne på VGS. Jeg hadde om norsk fantasy og likestilling, og prøvde febrilsk å finne noe bra (helt grei) litteratur som det kunne vært morsomt å hatt med. Det som allerede hadde vært tilgjengelig i mange år holdt på å ta fra meg motet. Men denne boka hadde nettopp kommet ut og selv om den var skrevet på nynorsk, måtte jeg lese den. Både fordi den var perfekt for særemnet, samtidig som det var en bok jeg ville leste veldig mye. Beste norske fantasy, hittil. Uten tvil.
Tyngste boka jeg har lest: Daniel Deronda av George Elliot. Det var en kamp og jeg slet meg gjennom hver eneste side. Er så glad den tida er over.
Leser helst: fantasy, Ian McEwan, Diana Evans, selvbiografiske romaner eller amerikansk litteratur fra 1900-tallet.
Ønsker jeg leste mer: Britisk samtid, og da spesielt UEAs alumni. Og flere biografier. Har lyst å lese Judi Dench sin, Patti Smith og en roman som heter The Mitford Girls, om overklassens ungjenter i et 20-talls England.
Beste barnebokforfatteren: Roald Dahl, Tove Jansson og Tor Åge Bringsværd og hans Ruffen-bøker.
Liker men ikke på samme måte som jeg likte før: Bøkene til Jane Austen og Jane Eyre av Charlotte Brontë. Det var en fin periode i livet, men jeg ville leve på den tiden og alt var veldig idyllsk. Selv om det nesten utviklet seg til en eneste stor vrangforestilling. Jeg ser fortsatt tilbake på de bøkene med et varmt minne og Jane Eyre er garantert en av de beste bøkene jeg noensinne har lest, men hvis jeg skulle lese de bøkene nå vil det være med et helt annet syn og ville ikke vært nær å ha den samme leseropplevelsen som mitt 17årige jeg.
Morsomste bok: Jeg har faktisk ikke lest så mange morsomme bøker, noe jeg vil bli bedre på. Men Soulless av Gail Carriger er hysterisk. Og Mindy Kalings bok er veldig morsom.
Boka som har berørt meg mest: Vindens Skygge av Carlos Ruiz Zafon var så spennende og så nydelig. Den tok meg med på en reise gjennom et gammelt, skyggelagt Barcelona og det var helt fantastisk. The Thirteenth Tale av Diane Setterfield var også så rørende skrevet, med tanke på bøker og familie og historien utfoldet seg på en helt nydelig måte. Jeg leste The Book Thief av Markus Zusak på ei strand på Kreta mens jeg var på ferie med familien og gråt åpenlyst på stranda. Historien var helt utrolig og åpnet øynene mine for en helt annen måte å skrive på, å se historien fra, synsvinkel og forteller fikk en ny betydning for meg etter denne boken, og det er det jeg elsker. Når man faktisk lærer noe av bøkene man leser og det helt bevisst. 26a av Diana Evans fungerte på samme måte som The Book Thief, men da i forhold til tema og skrivemåte. Men fortsatt med fokus på historien. Jeg er veldig svak for en god historie. Og så er det viktig å få med The Name of the Wind, som også er en helt utrolig historie og slik en magisk fortelling. Elsker den boka.
Fortell om boka du leste sist: Jeg leste Fantomina av Eliza Haywood i forberedelse til min første forelesning på onsdag. Det er en historie om ei ung overklassejente som bestemmer seg for å kle seg ut som ei prostituert for å forføre en mann. De har sex, mannen går lei av henne og hun bestemmer seg for å kle seg ut igjen. Boka gir damsel in disteress et nytt ansikt, ga henne makt og seksuell appetitt.
No comments:
Post a Comment