the blade itself av joe abercrombie (den første i the first law-trilogien hans). jeg har hatt denne på kindle'n min veldig lenge og nå som jeg endelig er ferdig med utdannelsen min (japp, leverte min siste oppgave ever (har ikke eksamen, hvor smooth er ikke det?) forrige mandag) så jeg endelig tiden for å lese denne 600-siders mursteinen. dette er grimdark, en sub-sjanger innenfor fantasy-litteratur, og en av den beste av sitt slag. det tar godt over hundre sider å komme inn i den, syntes jeg. vi begynner fortellingen i the north hvor vi møter logen ninefingers som har kommet vekk fra gjengen sin og som nå må klare seg alene. vi går deretter sør hvor vi møter inquisitor glokta, en mann som jobber med å få tilståelser av folk som kanskje eller kanskje ikke har begått noe kriminelt. dette foregår som oftest under tortur. glokta er selv et torturoffer og tilbragte 2 år i fangenskap hos et land the union (landet glokta kommer fra og hvor mesetparten av handlingen finner sted) var/er i krig med. glokta er en krøpling i kronisk smerte og beskrivelsene av glokta som må gå opp og ned trapper for å gjøre jobben sin, samtidig som han befinner seg i enorm smerte, er noe av det mest grøss-inngytende og fæleste jeg har lest på lenge (og dette er en bra ting, i min bok). vi møter også den største idioten jezal som trener til å være med i en fektekonkurranse, samtidig som vi blir gitt lange tirader om hvorfor han er det beste som har skjedd verden ever, mens alle andre rundt ham er smålige peasants. en gammel magi (aka trollman aka gandalf the grey) kommer til hovedstaden for å ta tilbake det som hører til han, en gærning i nord vil ha krig og en kriger besatt på hevn ender opp i hovedstaden og er litt vel ut av hennes komfortsone. jeg likte denne boken sykt godt og hadde det ikke vært for at jeg ga meg selv et løfte om å hvertfall lese ut de 12 (nå 11) bøkene jeg ikke har lest på kindle'n min hadde bok nr to i denne trilogien vært neste bok på min leseliste.
world war z av max brooks. jeg lasta ned denne ganske kjapt etter å ha sett filmen, fordi jeg fant ut av boka er så mye bedre og siden jeg ikke har lest en zombie-roman før tenkte jeg at dette var en grei plass å begynne (jeg ELSKER zombier). vi befinner oss i en nær framtid, i kjølevannet av en zombie-plage som nesten sendte menneskeheten til utryddelse. hva vi får er historier, store og små, fra ulike deltagere i denne krigen mot de udøde; hvordan det hele startet, hva de ulike landene i verden gjorde da de innså at "shit we've got a zombie apocalypse on our hands!", hvor menneskeheten failet, hvor menneskeheten seiret. den leses nesten som en novellesamling, men det spiller egentlig ingen rolle, fordi alt har en sammenheng. og det er virkelig noen perler i denne boken. vi har en pilot som har krasjlandet i et sump-terreng i louisiana, omringet av zombier, men som får radiokontakt med en kvinne kalt mets, som hjelper henne gjennom hele greia. vi har en japaner, blind etter usas angrep på nagasaki i ww2, som bestemmer seg for å dra ut i naturen for å død, istedenfor å være en byrde for samfunnet. en australier som befinner seg i verdensrommet på the international space station, som sammen med teamet sitt er vitne til, ved hjelp av satelitter, de mange grusomhetene som finner sted på jorda. og en av mine personlige favoritter, historien om en mann som driver en veterangård for pensjonerte hunder som forteller sin historie om hvor stor del hundene spilte under krigen.
