Hun var en eventyrlig mutasjon, hun var et majestetisk, naturstridig avvik som bekrefted Darwins mistanker om at det naturlige utvalget i enkelte tilfeller var underordnet det seksuelle. Det seksuelle utvalget handlet ikke om å eliminere den svake: Det handlet om å belønne den som var vakker - uavhengig av hennes tilpasnings- eller overlevelsesevne. [...] skjønnhet var evolusjonens unødige luksus.
Fra bokens første side må man gjennomgå denne repetisjonen om skjønnhet og hvordan alle karakterene i boken- ja, stort sett alle, er alle sykelig opptatt eller på en eller annen måte uløselig knyttet til temaet skjønnhet. I fortid, nåtid og framtid. Og når jeg leser det så tenker jeg at man kan da ikke være knyttet til alt dette vakre, all denne skjønnheten hele dagen, 24 timer i døgnet. Hvordan klarer man å omgås så mye vakkert hele tiden? Går man ikke i stykker til slutt? Men man gjør ikke det. Man fortsetter eller slutter, klarer å alltid, alltid leve med alt dette vakre, forbli vakker eller så er det noe som bryter inni en, går i stykker, men uten at verden faller fra hverandre av den grunn. Man går inn i seg selv og forblir der, trenger ingen ytre stimulasjon av noen stor grad, man er ferdig med det. Og det er det som oftest en god grunn til. Barndomstraumer og istrykkerrevne hjerter.
Det boken bygger opp til, denne konfrontasjonen, denne irettesettelsen, interesserer meg ikke så mye. Jeg finner det mye mer interessant å lese om de fire hovedkarakterene, og menneskene rundt dem, og hvordan alt er knyttet sammen. De ulike karakterenes oppfatning av hverandre og hvor viktig det er i alle situasjoner å se begge sider av en sak. For folk forandrer seg. Detaljer kommer for en dag. Vi befinner oss i Stockholm, 2006, men hopper fram og tilbake i tid. Mellom Skåne og Paris. Tilbake til Stockholm. Stockholm i nåtid og i fortid. Det må da være så klisjé å skrive om disse kunstnerne og forfatterne som drar til Paris for å dra på galleri og for å skrive. Men det er egentlig ikke det. For alle hovedkarakterene har jo dette forholdet til Paris. Dro til Paris for å studere, dro til Paris for å slippe unna Sverige eller endte opp med å ikke dra i det hele tatt. Hvorfor dro de? Hvorfor dro de ikke? Hva gjorde de? Alle disse historiene om disse menneskene, det er det som er interessant. Ikke denne konflikten i bakgrunnen som ikke blir avslørt før boken snart er ferdig.
Et annet dilemma jeg sitter igjen med etter å ha lest Ladies handler om det faktisk er greit å gjøre alt for kunsten. Er det greit å utnytte mennesker hvis man gjør det for kunsten? Går det an å være så... forlaget har brukt ordet 'skamløs' men jeg vet ikke om det er riktig ord. Jo, skamløsheten er jo en del av det. Jeg har lyst å si hensynsløs, men føler det ikke har nok kraft. Det er ikke nok å si at det tankeløst eller ubetenksomt. Det er så mye mer når menneskeliv står på spill. Ikke i liv og død- sammenheng, men mer liv og leve-sammenheng. For jeg vet ikke om jeg synes det er greit. Jeg synes ikke det. Samtidig så kan jeg skjønne at andre synes det. Kanskje har jeg ikke et like sterkt forhold til det, kanskje er jeg ikke villig til å ofre alt for kunsten. Kjærlighet, vennskap. Jeg er ikke villig til å sette kunsten foran alt og alle. For meg blir ikke det riktig.
No comments:
Post a Comment