Jeg vet ikke om dette er noe dere som lesere har fått med dere, men jeg får så og si alle lesetipsene mine fra én nettside: tor.com. For godt over fem år siden leste jeg om denne boka og at den var noe av det beste innen sci-fi. Det er en sjanger jeg har lenge prøvd å komme inn i, litteraturmessig. Og i løpet av alle disse årene har jeg enda ikke kommet skikkelig inn i sci-fi. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne! (hvis noen vet om noen bra sci-fi-bøker jeg bør lese, HIT ME UP).
Da jeg begynte å lese denne på nytt kan jeg godt se at jeg la den fra meg for så lenge siden. For dette er skikkelig heavy shit. Selv da jeg leste den nå var det noen ganger at blikket mitt sløret og tankene dro andre plasser. Spesielt når Vinge fyrer avgårde med teknospråket så har jeg problemer med å henge med. MEN. MEN. Det er småtteri når det kommer til boka i seg selv, fordi det er så mye som foregår.
Historien finner sted flere tusen (millioner? trillioner?) år i framtiden og en gruppe mennesker har funnet et gammelt teknologisk bibliotek med en supercomputer og i løpet av sine forskninger blir det klart at det er noe mer ved dette biblioteket, noe ondt som lever i kablene som har kraften til å slavebinde andre raser. Sammen med foreldrene klarer barna Joanna og Jefri å unnslippe, og de lander på en uutforsket planet. Flere millioner lysår unna sitter et annet menneske, Ravna, og er vitne til konsekvensene av denne gruppens oppdagelser og hvor dypt de går; en ond kraft som snart har spredt seg over halve galaksen.
TB til da jeg satt på The Norfolk Broads for noen uker siden og leste denne boka.
For en person som ikke leser mye sci-fi var denne boka en ganske grei innføring på mange måter. Romvesnene som Joanna og Jefri møter på lever i en middelaldersk verden. Det er ikke bare teknobabbel hele veien, noe som er flott for en amatør som meg. Romvesenene selv er veldig unike og de er virkelig høydepunktet i denne boken. Egentlig så er alle de utenomjordiske vesenene stjerner. Menneskene gikk meg på nervene litt, og de klarte ikke stå alene uten sine angitte aliens.
Boka snakker masse om universets oppbygging og hvordan det finnes ulike soner hvor ting er mulig. The Slowness (hvor Joanna og Jefri lander) er det umulig å reise fortere enn lynet f.eks og de må jobbe ekstra hardt for å komme seg ut av sonen sin. Det finnes også Beyond og Trascend hvor så og si alt er mulig. Interessante konsepter som jeg veldig gjerne skulle lest mer om.
Vinge har også lagt til masse norsk-isms, spesielt hva navn og språk angår, og jeg ble så glad da jeg leste i Acknowledgments at han hadde tilbragt en sommer i Norge og fikk masse inspirasjon derifra.
Var det verdt å gi denne boka en ny sjanse?
Absolutt.
Neste bok er Cloud Atlas av David Mitchell.
