Mai 2020 - del 1

Hei.

Jeg har ikke vært her på en halv evighet og jeg beklager det. Jeg beklager for å plutselig bare slutte å blogge uten forvarsel. Jeg har tenkt mye på denne plassen og prøvde en periode og endre instagrammen min til en slags bloggplass -  en plass for flere, lengre, dypere tanker. Men det føltes aldri helt riktig. Kanskje for instagramblogging er mer for influencere? Eller kanskje fordi jeg aldri følte det helt naturlig å "blogge" på engelsk. Og nå har jeg ikke vært her siden jeg akkurat skulle til å begynne på masteren min for nesten tre år siden.

Siden den gang har jeg rukket å skrive master. Tenk på det! 27 tusen ord senere sitter jeg igjen med en master. Det er rart å tenke tilbake på den tida. På studentbyen i Moholt, på skriveplassen på Dragvoll, middagskvelder i Kroppanmarka, vakter på Tonstadgrenda, utepils ved Nidelva og uendelig med Sabrurasushi (den på Bakklandet er favoritten). Vi bodde i Trondheim i to, kalde år og det var på mange måter den perfekte plass å skrive master på. Jeg var rolig i sinnet - lagde mye mat og holdt på med yoga og følte jeg lyktes på en måte akademisk jeg ikke følte jeg gjorde da jeg studerte i England. Men så var det på tide å dra igjen. Og nå har vi bodd i Leeds i snart et år og hvem vet når jeg får dra på puben igjen?

Jeg tenkte jeg skulle skrive her igjen for å samle tankene mine og for å prøve å bevare et minne av denne tiden, mer for meg selv enn for noen andre. Selv om jeg fortsatt er spent på om det er folk som kommer innom her. Ikke nødvendigvis for å understreke at jeg har et så sykt unikt perspektiv på det å sitte i karantene og lockdown under en global pandemi. Men bare for å bevare et inntrykk at hvordan jeg har det under denne tida.

Så hva gjør jeg i lockdown? La oss oppsummere:

- Tar meg tid til å lage ekstra god mat med gode råvarer. Nå som jeg og Luke begge jobber hjemmefra er det ikke like slitsomt å komme hjem og lage noe godt til middag. Pendling til og fra jobb tar vanligvis 2 timer hver dag (totalt) og det er så deilig å kunne bruke energioverskuddet til noe jeg er så sinnsykt glad i. Vi bor bokstavelig talt 30 sekunder (ikke det engang, sikkert 15) unna den lokale slakteren. Er det noe jeg har elsket i denne tiden er å besøke dem og kjøpe noe nytt hver gang. De har skikkelig bred Yorkeshire- dialekt og jeg føler som om jeg er med i et britisk drama satt til landsbygda hver gang jeg er innom der. Absurd å si det, men slakteren har fått meg til å innse at jeg lengter etter å være del av et slikt lite lokalsamfunn hvor alle kjenner alle. Definitivt ikke på norsk nivå (hvor innbyggertallet alltid vil være litt for lite), men definitivt på et slikt engelsk landsbynivå. Høydepunkt fra slakteren så langt har vært: Pølser, egg (kjøper to pakker hver gang jeg er der), andebryst (helt klart det beste jeg har laget i hele lockdownperioden), mel (kjøpte 3 kg sist gang jeg var der fordi mel er typ det eneste man ikke får kjøpt på butikken lengre) og tynnribbe.

- Lese mer! Jeg hadde allerede dette som mål tidligere i år. Jeg hadde lyst til å lese ei bok i uka fordi det å lese gjør meg så mye lettere til sinns og jeg innså også at det å være en aktiv leser ikke er noe som bare kommer naturlig for meg. Jeg må ta meg tiden til å gjøre det. Lesing gir meg endorfiner på lik måte som trening gjør og forskjellen her er jo at jeg elsker å lese. Hver treningsøkt er et resultat av konstant overbevisning fra meg selv om at disse endorfinene gjør det verdt det. Som et resultat av denne lesingen har jeg også gjenopptatt bokklubben jeg var en del av da jeg bodde i Norwich. Nå skjer dette naturligvis over videochat, men det går også helt fint og jeg gleder meg til den dagen hvor vi kan reise og besøke puber igjen for da skal jeg ta turen tilbake til Norwich. Den første boka vi har lest så langt er The Silent Twins av Marjorie Wallace og det var sånn en perfekt bok å starte bokklubben på igjen. Fullstendig altoppslukende og den ga meg mange spørsmål jeg vil diskutere videre med mine flotte book club babes.

- Oppleve nabolaget. Alle lockdown-reglene virker å være forskjellig over hele Europa og jeg har prøvd å ikke irritere meg altfor mye over at ting er annerledes i ulike land (med mindre vi nevner Sverige daaaa :)))) og at alle bør følge reglene på sånn og sånn måte. Storbritannia har vel ingenting å si og jeg husker at vi snakka lenge før lockdown-reglene kom at vi burde allerede jobbe hjemmefra. Men uansett. Her i England har man da altså lov ut av huset hvis man skal trene eller på butikken i en time hver dag. Vi har brukt denne timen flittig i lockdown og benyttet muligheten for en gåtur rundt om i nabolaget for å se området der vi bor (været har vært unreal i lockdown). Og vi bor på sånn en flott plass. Jeg kommer nok ikke til å klare å kjøpe et hus her før om noen år (les 15), men middelklassepreget fyller meg med en ro selv om jeg tar meg selv i å se på noen av husene med en slags misnøye som minner mye om sjalusi. Roundhay heter plassen vi bor på hvis noen har lyst å gjøre mer research.

Gjør dere noe mer i lockdown enn dere gjorde tidligere? Hvordan har dere det? Talk to me.