bøkene jeg leste i: mars

lolita av vladimir nabokov. jeg er veldig splittet når det kommer til denne boka. i seminaret vi hadde om den kaster folk seg på bakken av begeistring og ja, språket er da vakkert og slikt det, men jeg har så store problemer med å forsone meg med hovedkarakteren at jeg ikke klarer å like denne. alle vet jo om lolita den er jo en klassiker, men at man skal føle sympati for humbert humbert er utenkelig for meg. lolita derimot, finner jeg underholdende. jeg liker at hun er så fandenivolsk og at hun er sin egen lille person. twisted ja, veldig twisted, men underholdende. jeg har nettopp skrevet et essay om lolita hvor jeg argumenterte for hvorvidt noe av det humbert skriver er sant eller bare hans fantasi. ja, hele boken er jo fantasi, men om det humbert, karakteren humbert, skriver er ekte. skjønner dere hva jeg mener?

when god was a rabbit av sarah winman. det er så herlig å endelig få lese noe som IKKE er pensum. jeg dør snart. denne boken var det jeg trengte. den var så fantastisk herlig. et utrolig rollegalleri spekket med små historier som brer seg utover mange år. en liten oppvekstroman kan man nesten si. det er en historie om søsken, om vennskap, om det å miste noen og finne tilbake til hverandre, og selvfølgelig kjærlighet. den fikk meg til å le og gråte og få frysninger. mine tre krav til enhver bok.

the hunger games, catching fire og mockingjay av suzanne collins. jeg og chess skulle på kino å se denne så jeg følte det var på sin plass å lese boken. jeg endte opp med å lese hele trilogien. først ble jeg litt tatt på sengen av det enkle språket, men så gikk det opp for meg at boken var beregnet på tolvåringer og oppover. endelig noe unger kan lese som ikke handler om vampyrer og om viktigheten av å ha kjæreste. endelig noe de faktisk kan lære av. noe vi alle kan lære av for den del. for tenk så skummelt det er å forestille seg en framtid hvor vi ikke har noe frihet, hvor det er en elite som sitter med all makt til å styre hva vi tror og føler, og som har makt til å utnytte de aller svakeste i samfunnet. kanskje ikke så forskjellig fra den verden vi lever i idag. men det som fikk meg mest til å tenke etter å ha lest disse bøkene er media-askepktet. hvor lett det er å manipulere det vi ser på tv og få det til å se ut som noe annet. hvor lett virkeligheten blir endret. en annen ting jeg tror det er lett å glemme når man ser noen som kjemper mot tyranni er at vi glemmer hvordan opprørsiden egentlig er. hva tror de på? i bunn og grunn, er de ikke like fundamentale som tyranniet? er de ikke bare to sider av én sak? veldig urovekkende. jeg setter pris på denne trilogien i den forstand at den får unge mennesker til å tenke og tvile å sette spørsmål ved ting. på en annen side synes jeg slutten av det hele føltes... rar på en måte. det var noe som ikke stemte. ikke det at jeg tror det skulle vært flere bøker, tre er mer enn nok, men det var noe med avslutningen som var litt rar.