søndager

hva skal man ta seg til på søndager? når gubben ligger og sover i senga og du prøver febrilsk å få med deg stand-upen dere begge satte på for et par timer siden. du har ledd altfor mye og reflektert over livet, mens han sover fordi han visstnok ikke har sovet på et døgn. det er snø i england og landet er i lockdown. det er helt utrolig dette med snøen og det forundrer meg så kraftig. jeg skjønner bare ikke hvordan folk kan bli tatt så fullstendig på senga hvert jævla år denne hvite flassen daler ned fra oven. england er riktignok 10 ganger verre enn norge og jeg trodde norge var ille. men nei. jeg snakket med en av mine flatmates imorges om denne snøen og visstnok forvandles hele england til en eneste stor hodeløs kylling som springer rundt og roper usammenhengende ting som visstnok skal gi mening men man må gå på syre for å forstå det. forelesninger og seminarer blir visst avlyst fordi folk ikke kan komme seg på jobb. jeg sitter der og klarer ikke helt forstå hva hun sitter og sier til meg. fordi jeg skjønner ikke at 2 cm snø skal skape trøbbel for noen. den ligger der jo bare og ser fin og hvit ut og av og til kan noen finne på å lage ubrukelige ting av den som snømenn og snøballer. men neida, det visst djevelens verk og de har ikke engang piggdekk her. greit, jeg skjønner at det kanskje ikke er så mye vits siden snøen ikke er så iherdig som i norge der den ligger i fjorten måneder. her er det snakk om to uker, men likevel, det er helt utrolig. så neida, istedenfor å være logiske og rasjonelle stopper hele landet opp og ingen vet noen ting lengre. det forbløffer meg virkelig. så det er visst det man skal gjøre på en søndag istedenfor å lese pensum som egentlig er ganske bra denne gangen. jeg fant jo ut at lolita er ikke før uka etter, denne uka er det mrs. dalloway av virginia woolf som jeg liker adskillig bedre enn lolita. pedofili er et ålreit tema å skrive om det, fascinerende og alt det der, men egentlig er det bare en manns romantiske forestillinger om hva pedofili er og at det gjøres om til denne poetiske formen finner jeg egentlig litt urovekkende fordi det er et såpass makabert tema. mrs. dalloway er en evig røre av tanker og begivenheter og mennesker som til slutt skal komme sammen og danne et helhetlig bilde og språket er så rikt og levende og jeg tenker allerede at jeg burde lese mer av virginia woolf for hun virka som ei kul dame. jeg trodde alltid hun var av samme ulla som sylvia plath og kanskje er hun det, språkmessig, men ikke temamessig. eller, nei, det er kanskje ikke sant det heller. i mrs. dalloway leser man jo faktisk om en deprimert mann som ikke får til å ta livet av seg. så ja, de er kanskje av samme materiale og det får meg til å smile for at jeg faktisk har klart å skimte disse litterære sammenhengene. men nå må jeg vekke gubben. han er jo kanskje den eneste europeeren i verden som faktisk kan reglene i amerikansk fotball og som faktisk heirer iherdig på et amerikansk fotballag og derfor også en person som bør få med seg the suberbowl. men istedet ligger han bare og klynker i søvne. jeg lurer på hva han drømmer om. eller kanskje han er halvvåken og egentlig bare protesterer på musikken jeg hører på. man vet aldri med slike ting. menn altså.