mai var en utrolig spesiell måned på mange måter. jeg begynte for alvor å bli stressa angående england og framtida og studier. mai betydde også at folkehøgskoleåret gikk mot slutten og vi hadde bare to uker igjen. mamma kom på besøk ei helg da vi hadde heimtunfestival hvor kreativ skriving leste fra den nye boka vår som vi hadde jobba så utrolig mye med og sjekka for skrivefeil og revet oss i håret over og stressa over. jeg bestilte billett til roskilde og var så gira på sommer. jeg var veldig gira på og også bli ferdig med skoleåret. fordi jeg følte meg ferdig med folkehøgskole og fordi jeg var klar for nye ting. det eneste som ikke var så kult var at jeg måtte dra fra verdens beste mennesker. så den siste uka ble tilbragt ute i sola fordi da var det skikkelig fint vær og alle sammen var glade. vidar fikk også besøk av dansken ida, ei jente jeg er så utrolig glad for å ha i livet mitt fordi hun er helt fantastisk og spektakulær. så kom 13.mai og bruttern og pappa kom for å kjøre meg hjem. vi hadde avslutning på skolen og hele den dagen var så utrolig surrealistisk. jeg trodde virkelig ikke jeg kom til å grine så mye som jeg gjorde, men det var bare så jævlig trist og generelt forferdelig. jeg ville jo ikke dra fra disse folka. tone og johanne og emilie og julie og ikke minst grete. nei, fysj. så kom jeg hjem og gjorde veldig lite ettersom resten av folket fortsatt var på skole og skulle ikke komme hjem på minst en måned. jeg kjeda meg så mye at jeg trodde jeg skulle gå fra vettet.
juni var egentlig ganske uinteressant. jeg fikk endelig plass på university of east anglia og jeg var så letta og så lykkelig. jeg begynte endelig å jobbe og det var garantert den beste sommerjobben jeg noen gang har hatt (ehem, har jo faktisk bare hatt to sommerjobber, MEN dere skjønner hva jeg mener!). jeg hadde opplæring i et par dager og så bar det videre til danmark og roskilde! og ja, så trena jeg litt i juni.
No comments:
Post a Comment