1. a dance with dragons av george rr martin. den femte boka i a song of ice and fire som det føles ut som hele verden har gått og ventet på. spesielt etter hbo laget en tv-serie av bok nr.1 og hele verden bare: omg, dette er så bra. no shit, sherlock! men jeg leste a song of ice and fire ifjor og det var tilogmed før jeg visste at det skulle bli tv-serie. og så er det et år siden jeg har lest noe som helst av song of ice and fire og det er mye jeg har glemt og hva som skjedde med karakterene siden vi så dem sist og hvem som fortsatt lever og hvem som er på lag med hvem and all that jazz. men det var karakterer som vi ikke fikk se noe til som helst i bok nr fire som martin lovte oss at vi skulle få se mer av i bok nr fem, men jeg kan ikke si at jeg føler meg tilfredsstilt. jo, det var kult å lese om dany og jon igjen, men fysøren da, det er jo BARE politikk og jeg føler de gjentar seg selv til det ugjenkjennelige og det gjør at jeg blir lei av dem, noe som er teit fordi jeg elsker dany og jon. og så er det karakterer jeg nesten hadde glemt eksisterte som også får masse sceneplass, som jeg blir mer glad i og som jeg kanskje kan skrive på listen over favorittkarakterer i serien. men igjen, så er det yndlingskarakteren min over alle som bare får to usle kapitler og det blir jeg litt frustrert av. men jeg vet ikke. begynner vi egentlig å se lyset i enden av denne tunellen? syv bøker skulle det være. hm...
2. american gods av neil gaiman. tor.com hadde en avstemning tidligere i år over beste sff-bok og denne kom på toppen. jeg stoler på tor.com og bestemte at det var på tide å lese den. boka handler om shadow, som nettopp har kommet ut av fengsel og som får verdens verste beskjed, kona som har ventet på han i tre år døde brått i en bilulykke. fra han kommer ut av fengsel og på vei hjem begynner det å skje ting og shadow begynner å jobbe for mr. wednesday. en jobb litt utenom det vanlige. helt ærlig vet jeg ikke helt hva jeg synes om denne. temaet i boken er ganske kult da. hvordan kan guder fortsette å være guder når ingen tror på dem lenger og hvilket fotfeste gudene har i usa. men det skjer så mye sykt- og da mener jeg sykt (og jeg kan finne meg i mye sick shit)- og jeg fant det så sykt irriterende at shadow ikke stiller spørsmål ved flere ting. han bare tar det som det kommer og vil ikke ha noen forklaring. dette plager meg. jeg vil vite! du jobber for en fuckings gud, dude, du har rett til å stille et par spørsmål om eksistensielle ting! men jo, den var ganske kul. minna meg litt om supernatural. og for meg er ikke det en dårlig ting fordi jeg er veldig glad i supernatural.
3. invisible ring av anne bishop. denne har jeg skrevet litt om tidligere. the black jewels-trilogien var det første jeg leste av bishop og det var bare så bra (det er vanskelig å uttrykke med ord) og det var de bøkene jeg ville lese. det er sånne bøker jeg vil ha. skjønner dere? så gikk det to år uten at jeg leste noe av henne (mest fordi jeg ikke ville bli skuffet) og jeg bestemte meg for at jo, jeg kan likesågodt lese bok nr fire og se hva jeg synes. jeg ble ikke skuffet. invisible ring finner sted før handling i bok nr én, så dette blir en prolog på noen måter og andre ikke. den handler om jared, en ex sex-slave (høres ikke dét eksotisk ut? det er ikke det. det er bare jævlig trist), som etter å ha drept herskerinnen sin nå blir solgt på slaveauksjon til the gray lady. hele boken er egentlig en reise og det strides mellom to krefter og hvorvidt the grey lady er så jævlig som noen skal ha det til. jeg elsker universet bishop har skapt, magien er så fantastisk original, settingen og stemningen er perfekt og alt er bare fryd og gammen. det er kanskje verdt å nevne at dette er veldig mørk fantasy.
4. dreams made flesh av anne bishop. jeg hoppet likesågodt over til bok fem. dette er en antologi med fire historier fra the black jewels. handlingen er lagt til helt i begynnelsen av den verdenen bishop skriver om og hva som skjer etter avslutningen i bok tre. dette er en bok for fans og forhold som ikke ble helt forklart i trilogien får nå litt mer kjøtt på beina. hvordan lucivar og marian ble sammen f.eks. hvordan saetan var som småbarnsfar. og hva skjer egentlig med daemon og jaenelle etter bok tre? sånne ting, ting som vi vil ha svar på. åh, denne var fin.
5. the bell jar av sylvia plath. jeg gjør et iherdig forsøk på å komme ut av min comfort zone og føler jeg har gjort et verdig forsøk denne måneden, og denne sommeren for den saks skyld. et tema jeg lenge har hatt lyst til å lese noen bøker om har vært galskap. hva som skjer når vi mennesker tipper over og vil at alt skal ta slutt. the bell jar var et naturlig sted å begynne. og det som er så fantastisk med denne boken er at den fortsatt er aktuell idag. for ja, vi lever i et samfunn der vi skal være perfekte og gjøre det bra på skolen og få den beste jobben. men hva skjer da, når du kommer inn i et rom og oppdager at ja, alle de andre som sitter der ser akkurat ut som deg og har akkurat de samme karakterene som deg og vil ha akkurat den jobben du skal ha. når du ikke skiller deg ut i mengden. ja, jeg skjønner at slike spørsmål kan drive en litt på randen. dessuten tar plath opp mange andre viktige ting. den har feministiske tendenser som jeg velger å kalle common sense og hun skriver mye om det å være jomfru, noe jeg også finner veldig interessant. denne boken er helt enestående og garantert noe av det beste jeg har lest i år.
6. river god av wilbur smith. tidligere denne måneden fant jeg ut at det skal være en litteraturfestival på uea i løpet av høsten og jeg syntes det var riktig at jeg sjekket ut hvilke forfattere som skulle være der og om det var noen jeg kunne tenkt meg å lese mer av. jeg kom over wilbur smith og river god. handlingen er lagt til gamle egypt og jeg som har vært fan av gamle egypt siden jeg gikk på barneskolen syntes dette var ganske kult. alt foregår gjennom øynene til slaven, taita. han har en herkerinne, 14 år gamle lostris, som er håpløst forelsket i tanus, som igjen er håpløst forelsket i henne. men tanus kommer fra en dårlig familie og lostris er supervakker og blir giftet bort til farao. taita selv er kjempesmart, uberdigg og alles favoritt (ja, alles). jeg fant handlingen veldig forutsigbar og språket kleint svulstig. boken er på over 600 sider, men den føltes lengre. og jeg oppdaget at jeg ble så frustrert over taita, som både er lege, arkitekt, klarsynt og det som verre er - altså SÅ smart, og likevel er han så overtroisk som han er og i tillegg verdens største hykler. ja, jeg vet, det er gamle egypt, men de gudegreiene ble bare altfor drøyt og folks uvitenhet ble bare for meget. historisk skjønnlitteratur er ikke helt min greie, har jeg funnet ut og det er jo greit å ha funnet ut av det også. noe som egentlig er litt teit siden jeg har tenkt å lese marie atoinette: the journey (dun dun!) av atonia fraser (som også kommer på litteraturfestivalen i høst) som også er historisk skjønnlitteratur og i tillegg er boken som filmen med samme navn (duvet, den med kirsten dunst og den sofia coppola regisserte) og den virker superkul. la oss ikke ta alle under en kam, dere!
7. i never promised you a rose garden av joanne greenberg. igjen, en bok om mennesker som er mentalt syke og en handling som foregår i et mentalsykehus. denne boken er veldig annerledes fra the bell jar og den går mer inn i det faktum at hjernen er syk og hva som faktisk kan skje med en persons virkelighetsoppfatning når man er så syk. boken handler om deborah, ei 16 år gammel jente som lider av schizofreni. deborah lever midt mellom to verdener. vår verden og yr. og det er dette som gjør boken så veldig ekte. pga sykdommen har hun skapt en helt ny verden med guder og naturlandskap. det er utrolig hvor virkelig den verdenen er og det gjør det bare enda mer åpenbart hvor syk deborah er. det er en veldig spesiell, krevende og hjerteskjærende bok.
8. ariel av sylvia plath. dette er den første diktsamlinga jeg har kjøpt i hele mitt liv. fordi, jeg vet ikke hvor mange ganger jeg skal nevne det, dikt er ikke min greie. etter folkehøgskolen begynte jeg å se på dikt med et litt mildere øye, men det var ikke dermed sagt at dikt var noe jeg kunne sette meg ned å lese og være 100 % komfortabel med det. men etter å ha lest the bell jar av sylvia plath ble jeg veldig gira på å lese mer av henne. ikke tatt i betraktning at hun i all hovedsak skrev dikt, men fordi jeg var interessert i henne som forfatter. og da må man ta det man får, sant? og det jeg fikk var en diktsamling som het ariel. jeg vet ikke helt hvordan jeg skal fortelle om den. jeg vet ikke enda hvordan man skriver om dikt fordi jeg føler fortsatt at mye av det bare flyr over hodet mitt. men dikt jeg likte veldig godt var the rival, daddy og paralytic.
nevertheless, i am the same identical
woman.
the first time it happened i was ten.
it was an accident.
the second time i meant
to last it out and not come back at all.
