8. mars

The Most Astounding Fact from Max Schlickenmeyer on Vimeo.

passende med denne på kvinnedagen, synes jeg. vi er alle stjernestøv, folkens. vi mennesker.

life just now

noen ganger, folkens, blir jeg oppgitt over livet. 

jeg har endelig "fritid" og så presterer værgudene å la det regne to dager i strekk. hva for en dårlig spøk er det?

kur mot idiotiske værguder: en kopp dampende lykke. haha, har dere sett den reklamen? forferdelig, i know. men uansett. ELSKER denne teen. og koppen selvsagt. 

hvis ikke te funker så har man alltids verdens beste forsinka julegave fra verdens beste menneske. hadde jo besøk i helga, oops ingen bilder, jeg suger i know. men HALLO, hvor søt er ikke denne ugla? hjemmelaga og greier. nei, hu tone fårre til. 

kanskje ikke så mye kur mot idiotiske værguder, men dette er hvertfall pensum de neste... fem-seks ukene? bedre enn daniel deronda sier nå jeg. 

om hår

i løpet av det siste året, halvåret kanskje, har jeg utviklet en intens obession når det kommer til hår. jeg snakka med julie over facechat for ikke så lenge siden og vi prata om hår. hun hadde nettopp tatt dip dye og jeg skulle farge håret mitt brunt om ikke så lenge, og julie sa "jeg elsker å prate om hår". og da slo det meg "det gjør jeg også!" skulle gjerne starta en hårblogg hadde det ikke vært for at jeg er bloody useless når det kommer til frisyrer av noe som helst slag. det hele begynte når jeg begynte å merke hvor flokete håret mitt ble etter jeg vaska det. dette var selvsagt etter jeg ble gradvis blondere. jeg ble derfor meg og mer opptatt av å ta vare på det. jeg hadde aldri tidligere gjort det. det var liksom bare fruktis shampoo og børste det 1 gang i måneden. jeg fortsatte med dette. kjøpe nye produkter. børste børste børste. jeg ble med tiden sikker på at grunnen til at håret mitt var så flokete var fordi det var i skikkelig dårlig stand. sannheten er den at etter jeg børsta det var det fortsatt silkemykt og fint og tykt som bare det. jeg har alltid hatt tykt hår. etter alt hårdrama i jula nådde det et visst bristepunkt og jeg farga det brunt igjen. det er fortsatt flokete, så bortsett fra hårfargen er det ikke mye som har forandra seg. sannheten er den at jeg savner det blonde håret mitt! sånn skikkelig. jeg elsker blondt hår. og jeg tror at hvis man er nøye med å ta vare på det, så vil håret overleve, selv om det koster noen kroner ekstra. for meg er det verdt det.

foto: emma

jeg kommer nok ikke til å farge det blondt igjen med det første. det ville jo bare vært dumskap. jeg er heller mer gira på å la det gå tilbake til en naturlig hårfarge, for å så gå tilbake til å bli gradvis lysere. det var tross alt det jeg gjorde sommeren for to år siden da jeg bestemte meg for å ta sjansen og bli litt lysere. 

selv da var det ganske mørkt og sykt langt. det er kanskje en smule overfladisk å snakke om hår, spesielt når man har vært vitne til at ei kreftsyk venninne mista alt håret. men vi mennesker er jo overfladiske. er man ikke fornøyd med håret sitt har det en tendens til å gå utover selvtillit og nattesøvn og det som er.

så kjære lesere, hvordan tar dere vare på håret deres? er hår noe dere bryr dere om? eller gir dere faen? jeg er veldig interessert i å vite dette, nemlig. 

let it be friday already!

satan i gatan! jeg er sliten. etter å ha vekslet mellom å skrive to essay i hele dag skal det bli godt med litt avslapping. jeg skal møte luke på puben for å ta ei frekk øl til 13,50 kr! ikke verst på en tirsdag. etter det barer det nok hjem igjen for å sitte opp hele natten og å sjekke henvisninger og skrivefeil. livet altså! men alt kommer til å være verdt det på torsdag for da skal jeg nemlig hente verdens besteste jenter på busstasjonen! Æ GLÆR MÆ JA. 

hverdagsuniformen

jeg sitter inne når det er solskinn ute (noe som har blitt litt av en tradisjon de siste dagene...) og skriver essay på denne flotte søndagen. fordi jeg ikke har noe bedre å pryde denne bloggen med (det kommer snart, kjære lesere, patience!) så skal dere få to bilder av antrekket jeg har så og si hatt på meg hver dag den siste uken. jeg hadde helt glemt at jeg hadde med meg dette skjørtet og bestemte meg for å parre det opp med min favorittstripete genser fra cubus. skjørtet er egentlig en kjole som ble gjort om til både skjorte og skjørt en gang i sommer. jeg har ikke brukt så mye farger siden 1996!

velvet, red lips and curly hair

herregud, tre bilder tatt i speilet? sosialt selvmord jk lol. ehem...

uansestt, på lørdag dro vi ut. det var på tide å bruke krølltanga igjen og den lille svarte. 

vi satt i gangen mens vi venta på å gå videre og spilte kortskalle. jess vant. 

men jeg kom på andre og var denne superkule duden her!

noen slet veldig. 

i am going to eat you sandwich

ja, jeg beklager for dårlige oppdateringer. sannheten er den at jeg ikke har så mye vettugt å komme med. men, når gubben begynner å klage, som leser dette skvipet via google translate som oversetter de mest vanlige ord til african potted plant så får jeg vel skrive noe her da. den siste uka har vært fin og rar på samme tid. dere vet når man har eksistensielle kriser om hva i helvete er det man gjør her på denne planeten og hvorfor i helvete er jeg ikke i uganda og redder løskatter eller noe annet meningsfullt men istedenfor holder på med noe av det mest verdiløse og altoppslukende og konkurrerende studiet i universet, så føler man bare at verden er et litt traurig sted. heldigvis har jeg verdens beste gubbe som får meg til å le gjennom tårene og som stryker meg på magen og holder rundt meg til det ikke går an å puste lenger. jeg føler eksistensielle kriser er nødvendige. spesielt når man er ung. hvis man ikke tviler på noe da er man enten bare super super intelligent og smart ala steve jobs eller bare veldig uviten og dum. jeg liker å tro at jeg havner på midta av den kategoriseringen. så når jeg ikke strever meg gjennom essay om death of the author, narrative eller fictions of resolution ligger jeg i en varm armkrok eller spiller masterchefdrikkelek eller bestiller take-away. kjærligheten er fin altså, folkens. husk det. bortsett fra det har jeg oppdaget tegnehanne (SPØR meg ikke hvorfor jeg ikke har oppdaget denne bloggen før, men bedre sent enn aldri sei nå æ) og formiddagen har blitt tilbrakt på luftmadrassen med cola og latterkrampe og en følelse av at "denne jenta skjønner meg!" da er livet fortsatt ganske fint. denne helga er det fotball galore så jeg skal tilbringe den blant bøkene og essayplanlegging og litt kos innimellom.