26 desember

foto: heavy heels, tfs

1.juledag

idag har jeg hatt på meg spacetighstene jeg fikk av bruttern til jul. er du ikke bare kjempesjalu?

jeg har drukket rett i koppen ut av den fine koppen jeg fikk av mamma. 

så har jeg sett på bruttern spille uncharted 3. gave fra meg. 

nå er det orkan ute og det eneste jeg vil er å ligge i en varm armkrok. men jeg får nøye meg med flåkrypa grand prix. 

julaften

GOD JUL!

last night

igår spiste jeg middag med ti andre jenter. det var superkos.

det er jo ikke tvil om engang. jeg har jo verdens fineste venner. 

white trash

det har vært et par krevende timer. håret mitt har aldri vært så slitt som det er nå. det tar på når man farger det tre ganger på fire dager. trodde i en periode jeg kom til å bli skallet. men jeg har da altfor mye hår til å bli skallet! lang historie kort, jeg har aldri vært så blond som jeg er nå. jeg vurderte å gå tilbake til brunette igjen, men etter et par timer og noen bestillinger senere (redken goodness coming my way) har jeg funnet ut at jeg trives altfor mye som blondine. det er jo bare blondiner som ser bra ut i knallrød leppestift. hehehehe.

det er fortsatt litt gult. men når håret mitt tåler det igjen skal jeg ta en runde med blåshampoo så får vi se. 

plasser jeg har lyst å reise i england. del 1

the lake district

stort sett den eneste plassen i england man finner fjell på rundt 900 meter. dessuten er det så sinnsykt vakkert. jeg var alltid av den oppfatning at the lake district lå sør i england. ikke spør meg hvorfor. jeg skylder på nyinnspillingen av pride and prejudice (ikke spør meg om det heller). men nei, det ligger nok ganske så langt nord. jeg får lyst til å bare vandre. om dere skjønner. bo i ei lita hytte. om høsten. høre på regnet. lese bøker. tenne opp i peisen. snakke med sauene om dagene. sitte under et tre. finne en viss indre ro. den type ting. 

foto: weheartit

kim jong-il er død leste jeg da jeg kom hjem fra jobb tidligere idag og tenkte at overskriftene var fryktelig misledende ettersom jeg trodde at han bare hadde gitt stafettpinnen videre til sønnen og at det ikke var noe dødsfall innblandet i det hele tatt. men jeg burde kanskje skjønt det ettersom det var sikkert åtte forskjellige artikler dedikert til dette monsteret, men lampa gikk ikke opp før jeg leste 'død'. jeg leser om nordkoreanske fangeleirer i en kommentarkåseriessaysak og tenker hvor er fotnoten som sier meg at de er så forferdelige som mediene skal ha det til, så jeg må google meg til svaret og leser svaret på dagbladet og tenker at 'jøss, det må virkelig suge å være i opposisjon i nord-korea.' av de 24 millionene som bor i nord-korea antar man at minst 200 000 sitter i fangeleirer og det synes jeg høres veldig rart ut. det høres hvertfall rart ut når det står at tilogmed mennesker som kun har å vise til et slektskap med noen som er imot regime blir sendt i fangeleir og ikke engang vet hvorfor de blir sendt dit i første omgang. det høres rart ut fordi av de 24 millioner menneskene som bor i nord-korea så er det bare 200 000 som er imot. så ser jeg et videoklipp på vg-tv der nordkoreanene får den første beskjeden om at deres "kjære leder" er død og de bryter ut i en inderlig jammer og de vet ikke hvor de skal gjøre av seg når kinesiske medier stopper dem for en kommentar. på utsiden ser det ut som om de sørger men så er det noe med denne sorgen som har et bilde. vi vet hvordan sorg ser ut, og likevel får jeg det ikke til å stemme at de nordkoreanerne jeg så på vg-tv var i dyp sorg. det så ut som en fasade, noe å opprettholde for å unngå å bli sendt i fangeleir og ut i slaveri og underernæring. en fasade det er uhyre viktig at man opprettholder for å vise at man elsker kim jong-il og alt det grusomme han står for. jeg vet lite om nord-korea. jeg fikk egentlig litt kultursjokk da jeg så klippet på vg-tv fordi plassen der de var så ut som en helt alminnelig storby. relativt ren og høye skyskrapere og brede gater. fordi nord-korea har vært så lukket i så mange år har jeg aldri klart å danne meg noe bilde av hvordan det landet egentlig ser ut, hvilke mennesker som bor der. hvordan ser husene deres ut? bor de 12 mennesker i en seng? ligger det utsultede lik i gatene? holder de fleste til på landsbygda og ser de ut som de menneskene fra den boka jeg leste da jeg var liten? den boka som handler om ei elv i kina og hvordan den flommer over og hvordan menneskene i den landsbyen må flykte fra flommen. jeg tror jeg fortsatt sitter igjen med det bildet av nord-korea, uavhengig av vg-tvs lille snutt. jeg vet ikke om jeg skal synes det er synd eller ikke, at jeg sitter her i min uvitenhet og ser for meg nord-korea som et noe forhistorisk kina, men det kan da umulig være min feil at jeg sitter igjen med dette bildet. jeg akter å ikke føle dårlig samvittighet over min uvitenhet og så tenker jeg at jeg kanskje bør reise dit å se selv hvordan det ser ut, men det kommer jeg jo aldri til å gjøre for er det et sted man hater utlendinger så er det nord-korea. det har jeg iallfall fått med meg.